Christopher Frimann Omsen
Christopher Frimann Omsen (født 11. desember 1761, død 25. april 1829) var jurist og eidsvollsmann.
Han gikk på Bergen katedralskole, og i 1791 tok han latinsk-juridisk embetseksamen. Samme år ble han prokurator i Christiania, og fra 1799 var han tollprokurør i Akershus stiftamt.
På Riksforsamlingen i 1814 var han Christianias andre representant. Han satt i reglementskomitéen og konstitusjonskomitéen, og sluttet seg til Unionspartiet. Under debatten om Eidsvollsgarantien den 13. mai ledet han Unionspartiets argumentasjon. Han fikk ikke gjennomslag for sine synspunkter, men da garantien ble opphevet allerede i 1816 var det tydelig at han hadde hatt rett i sine innvendinger. Etter at forsamlingen var hevet utgav han sammen med Georg Sverdrup og Platou Riksforsamlingens forhandlinger.
I 1814 ble han høyesterettsadvokat, og året etter ble han assessor i Høyesterett. Han hadde karakteren haud, og er den eneste høyesterettsdommer som ikke har hatt laud.
I 1798 overtok han Nedre Blindern med forpaktningsløkka Marienlyst som da fikk dette navnet etter hans kone Marichen Paasche Schjoldager (1753–1809), etter tidligere å ha hatt Fæhaugen. Etter å ha blitt enkemann, giftet Omsen seg igjen med Anna Lykke Wolff (1764–1836) som arvet både gården og løkkeeiendommen etter sin ektemann gjennom et gjensidig testamente.
Omsen døde på Blindern nedre i 1829. Han er gravlagt i en familiegrav på Vår Frelsers gravlund, blant annet sammen med begge sine to hustruer.
Omsens gate på Torshov i Oslo har navn etter Christopher Frimann Omsen.
Silhuett av Christopher Frimann Omsen. Fra Det gamle Christiania, utg. 1924.
