Fjære - tidslinje med historiske kart

Vi har tilgang på kart over Fjære i en tidslinje på omkring 250 år. Dette forteller om samfunnsutviklingen og noe om kartteknologisk utvikling.

Kilden for disse kartene er - om ikke annet er angitt - Kartverket (www.kartverket.no) og dets fantastiske tilgjengeliggjøring av historiske kart. Vi har beskåret kartene for å få fram Fjære.

1770: Utsnitt av amtskart for Nedenes amt

Amtskart Nedenes 1770 - Fra Kartverket. Utsnitt for Fjære

Kartverket omtaler dette kartet som "Nedenes amt nr 3" og tidfester det til 1770. Opprinnelig målestokk er 1:200000. Det er håndtegnet. Kartet er ikke orientert mot nord.

På dette kartet finner vi den gamle kongeveien, forbi Landvik kirke og Fjære kirke og videre mot Nidelva ved Sandstø. Selv om Grimstad ikke har fått bystatus, er det risset inn noe som kan forstås som havn og bebyggelse ved Grømstad. Innen Fjære finner vi stedsnavnene Grømstad, Fiere, Nodenes, Haabestad, Lien, Kionnestad, Hesnæs, Espenes og HesnæsØen. Innerst i Vikkilen ligger en varde/vete.

1775: Utsnitt av amtskart for Nedenes

Amtskart for Nedenes amt 1775. Utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

Kartverket omtaler dette som "Nedenes amt nr 4" og det tidfestes til 1775. Det er et håndtegnet amtskart i målestokk 1:200000. Kartet er ikke orientert mot nord.

Kartet gjengir ingen veier i Fjære. Av stedsnavn finner vi Fiær, HesnesØe, Grimstad, Haabestad, Lien og Espenæs. I Grimstad er det antydet flere bygninger.

1800: Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære

Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District - Kartutsnitt Fjære 1800. Fra Kartverket.

Kartverket kaller dette "Kartblad 140: Vej-Kart over det 2det Nedenæsske Compagnie District". Det hører til en serie omtalt som Norge 90. Det er tidfestet til 1800, men årstallet er usikkert. Det er håndtegnet.

Den gamle kongeveien ligger fremdeles gjennom distriktet; fra Landvik kirke, forbi Fjære kirke og til et veidele på Vik. Der kan man gå vestenom Temse (via Mørkvej) eller østenom via Konnestad og Lien. Så møtes veien igjen på Strubru. Fortsatt går det en vei mot Nidelva og Arendal forbi Nedenes og mot Sandstø.

Men omkring 1800 finner vi flere veier fra innland mot sjøen:

• Fra Naudenes via Kryssen til Grimstad.
• Fra Deidalen via Fjære kirke til Grimstad.
• Fra Bringsværmoen via Ugland og Bie til Grimstad. Denne er markert som en enklere vei.
• Fra Konnestad via Huseland, Moy og Langefoss mot Hesnes og Sandum. Denne er markert som en enklere vei.
• Fra Have via Grosvold, Esketveit, Skotta til Birketveit. Denne er markert som en enklere vei.
• Fra Taule via Krogen, Krogelien, Moen, Næset til Lunde, der kongeveien går mot Strubru eller Fjære kirke. Denne er markert som en enklere vei.

Det er ikke tegnet noen vei til Fevik/Fevikkilen, men til Birketveit. Det indikerer vel at det var der flest folk og virksomhet var.

Enkelte steder er det tegnet broer langs veien:

• Over Vassbekken ved Berge.
• Ved Braastad
• Over Sævelibekken, øst for Fjære kirke
• Ved Bringsværd
• Ved Bjørnetrø
• Ved Haabbestad
• Strubru

Over Temse, i linje fra Konnestad til Bringsværd, er det tegnet et spor som tyder på bruk på isen om vinteren.

1850: Rektangelkart Nedenes, utsnitt Fjære

1850: Rektangelkart Nedenes - Kartutsnitt Fjære. Fra Kartverket.

Med dette rektangelkartet fra 1850 kan vi begynne å studere landskapet i vårt distrikt. Fjæreheia er markert med flere topper, det samme området vi nå kaller Moåsen og Tykkåsen og Haukenebba. Arkivverket benevner det "5B 5; 5B 9; 5B 10". Det er i kartserien "Rektangelmålinger". Det er håndtegnet i målestokk 1:50000.

Vi finner den gamle vei fra Landvik til Fjære kirke og videre mot Strubru.

Men nå er det flere veier mot Arendal:

• Fra Konnestad via Esketveit til Bjønnum
• Fra Birketveit til Engene
• Fra Trålum via Espenes og vesøya mot Nedenes

Det er nå etablert en tydelig vei fra Spedalen via Vik, Moy, Grefstad til Fevik og Trålum. Det går også en vei fra "Feviktoppen" over Trolldalen til Espenes, Søm og Hasla. Veien fra Hodnebrog går utover mot Eskedal, Engene og Hesnes og stopper før den kommer ned til Rønnes.

Skrivemåten av lokale stedsnavn var nok ikke fullt etablert omkring 1850. I tillegg må det være enkelte rene skrivefeil i kartet.

• "Fjere" - interessant skrivemåte av kirkenavn og bygdenavn
• "Dømmingsmo"
• "Uglland"
• "Gimle" = Gjømle
• "Hödnebrog" = Hodnebrog
• "Rødenes" = Rønnes
• "Roresholt" = Rosholt
• "Buxvold" = ??
• "Ulvehulen" = ??
• "Gresstad" = Grefstad
• "Thule" = Taule
• "Kornestad" = Konnestad
• "Skalle" = Skotta
• "Trollum" = Trålum
• "Fredskjer" = Friskjerr (?)

1858: "Norge 166" - Utsnitt Fjære

1858, utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

Kartverket presenterer dette kartet under navnet "Portefølje nr 3". Det hører til en kartserie som omtales som "Norge 166" - og årstallet 1858 er usikkert. Det opprinnelige kartet dekker "Kristiansand; Oddernes; Tveit; Øvrebø; Evje; Herefoss; Moland; Høvaag; Grimstad; Fjære; Hommedal; Øiestad; Froland; Arendal; Hisøy; Tromø". Kartet er håndtegnet.

Dette kartet har mange av opplysningene som vi også finner i 1850-utgaven. Men kanskje er dette noe mer rettet mot sjøfarende, for her er merket og navnsatt svært mange grunner og skjær. Skrivemmåten - og skrivefeilene? - fra 1850 henger fortsatt med.

1859: Amtskart Nedenes - utsnitt for Fjære

1859: Amtskart Nedenes, utsnitt for Fjære. Fra Kartverket

Kartverket omtaler dette kartet som "Kart over Nedenæs og Robygdelagets Amt (sør)". Det hører til serien amtskart og er utgitt i 1859. Det er opprinnelig utgitt - som kobberstikk - av "Den Kongelige Norske Geographiske Opmaaling". I merknad skriver Kartverket: "Kart over Nedenæs og Robygdelagets Amt. Forfattet efter Foranstaltning af den Kgl. Norske Regjerings Departement for det Indre under Bestyrelse af Opmaalings Directionen efter de ved den geografiske Opmaaling anstillede astronomiske og geodætiske Iagttage"

Dette kartet er trykket og har færre opplysninger enn 1850-kartene. Veinettet har ingen vesentlige endringer. Ved hjelp av høydekurver/skraveringer det det lett å se hovedlinjer i terrenget.

1869: Generalkart - Utsnitt Fjære

1869: Generalkart Kristiansand, utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

Kartverket omtaler dette som "Generalkart" over området Kristiansand. Det er opprinnelig i målestokk 1:400000 og er trykket som litografi, og det har fått flere farger; sort, rødt og blått.

Hovedveien er markert med dobbel rød strek, via Landvik kirke, Kryssen, Fjære kirke, forbi veidelet på Spedalen gjennom Liabygda og over i Øyestad ved Strubru. Fra Spedalen kan man også velge en alternativf rute mot Nedenes og Arendal. I tillegg går det vei via Fevik til Arendal. Dette kommer i tillegg til flere veier mellom kysten og innlandet. "Fævik Kilen" er kraftig markert i blått.

1888: Rektangelkart - utsnitt for Fjære

1888: Rektangelkart, utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

Kartverket omtaler dette som et håndtegnet kart fra 1888 i opprinnelig målestokk 1:50000. Det omtales som håndtegnet i serien "rektangelmålinger".

• Det er spesielt interessant at dette kartet indikerer hus og bosetninger. Det er bare Grimstad sentrum som har fått skravering for tett bosetting.
• I Vikkilen noteres det flere steder "Værft", men ingen i Fevikkilen.
• Det er nå vei fra Fjære kirke til Taule og Kroken.

1901: Amtskart Nedenes, sør. Utsnitt for Fjære

1901: Amtskart Nedenes, sørlige del. Utsnitt for Fjære. Fra Kartverket.

1901: Rektangelkart - utsnitt Fjære

1901: Rektangelkart, utsnitt Fjære. Fra Kartverket.

Samferdsel i Grimstad-området

Fjære - tidslinje med historiske kart | Kystruter til og fra Grimstad | Fra Arendal til Grimstad med dampskip omkring 1890 | Landeveien fra Hisøy til Grimstad omkring 1890 | Fjæreveier 1904 | Grimstadbanen | Grimstadbanen 1915 | Bilruter i Grimstadområdet | Gatenavn i Grimstad | Veinotater fra Fjære | Farende folk rundt Grimstad og Fjære |

Referanser

<references>