Grimstadbanen
Grimstadbanen åpnet i 1907 som smalsporet privatbane mellom Grimstad stasjon og Rise stasjon på Arendalsbanen, eller Treungenbanen, en strekning på vel 22 km. NSB overtok i 1912, og i 1936 ble banen lagt om til normalspor, like etter Arendalsbanen. Mellomstasjoner (stoppesteder) var Rykene, Fjære og Roresanden.
Som kartet viser gikk Grimstadbanens trasé ut av Grimstad i en stor bue rundt byen. Det gjorde at avstanden til Rykene og Rise ble forholdsvis stor, dessuten var ikke standarden spesielt god, og togbytter måtte til. Banen ble derfor aldri et attraktivt tilbud selv mellom to byer av en viss størrelse. Nedleggelse ble vurdert allerede på 1930-tallet, og i 1961 var nedleggelsen et faktum. Skinnene ble fjernet, og en del av strekningen er i dag bilvei.
I "Nedenes Amt" (Amund Helland 1904) omtales denne banen:
Som privatbane er under bygning en jernbane fra Grimstad til Mæsel; den er 23.4 km. lang. Banen er forudsat bygget smalsporet, 1.067 m. sporvidde. Den gaar gjennem herrederne Fjære, Øiestad og Froland.
Grimstad—Mæselbanen kommer til at gaa fra en station nær Grimstad havn og svinger derfra om Sølekilen, en grund bugt vest for byen, ind i en bækkedal, der om Tønnevold og Berge fører op til sletterne ved Gjerbrøndene. Her sænker banen sig ned et kort fald til Rorevatn, hvis strand følges nordover til gaarden Deidalen. Den fjerner sig saa atter fra vandet og gaar østlig hen mod Fjære kirke. Banen gaar over Nidelven ned Krokmoen og nordover paa østsiden af Nidelven til Mæsel.
Som stationer er nævnt: Fjæremoen (nær Fjære kirke), Spedalen, Bjørnetraadalen, Kroken (nær Nidelven), Lindtveid (paa Øiestadsiden), Stene, Lodesøl og Rise, hvor station deles med Arendal—Aamlibanen, og hvorfra fællesspor benyttes til det 1 km. ovenfor beliggende Mæsel, Grimstadbanens endepunkt, hvor et sidespor paa 250 m. fører ned til Nidelvens bred.
Banen er hovedsagelig beregnet paa tømmertransport og trænger to landsætningsapparater for trælast, et ved Rorevatn (sidespor Gjerbrøndene—Rorevatn) og et ved Mæsel. Den faar to tunneler, en ved bygrændsen og en ved overgangen over Nidelven.
Ved storthingsbeslutning af 20de mai 1899 er bevilget som tilskud af statskassen 368 000 kr. til en tertierjernbane Grimstad—Mæsel i Froland. Banen antages at ville koste 736 000 kr., saa at halvdelen er statsbidrag.
"Arendal-Åmlibanen ble vedtatt av Stortinget som et ledd i "det store jernbanekompromisset". Planen var at banen skulle knytte kysten sammen med innlandet, på samme måte som Setesdalsbanen. Vedtaket førte også til at anlegget av den private Grimstadbanen (eller Frolandsbanen) ble satt i gang. Den ble først ferdig, og Rise som var banens endestasjon, skulle senere bli NSBs stasjon på Arendal-Åmlibanen.
Grimstadbanen fikk ikke de forventede inntektene, og ble derfor allerede i 1912 overtatt av Staten. Ved Grimstadbanen var trafikkgrunnlaget svakt, og allerede i 1930-årene ble det foreslått å legge ned banen. Men dette ville ikke distriktet finne seg i. Resultatet ble tvert imot at Grimstadbanen ble bygd om til normalspor, for å kunne korrespondere skikkelig med Arendalsbanen og resten av jernbanenettet. Nedleggingsspøkelset dukket på nytt opp etter krigen, og i 1961 var det alvor. Paul Dues fine stasjonsbygning i Grimstad ble revet ca. 1980 for å gi plass til en bussterminal."
Grimstadbanen: *åpnet 1907 *statsbane 1912 *nedlagt 1961 (Fra "Neste stasjon", Eivind Hartmann m.fl., Gyldendal 1997)
Brikt Jensen forteller et sted at en av dem som arbeidet ved anlegget av Grimstadbanen var Kristofer Uppdal. Uppdal er nok mer kjent som dikter. Les mer i Grimstadbanen 1915.
Forarbeid og minner
1892: Sakfører C. A. Boe, Arendal, som også eier Lunde gård, foreslår jernbane fra Rykenefossen til Fevikkilen/Vikkilen.
Byråsjef Hansson holdt 13. desember 1889 et foredrag i Håndverker- og Industriforeningen i Kristiania. Temaet var "paatænkte Jernbanelinier". I en større sammenheng nevner han da også flere baner som har "saa speciel lokal Interesse, at de er tænkt byggede som Privatbaner med Statsunderstøttelse." I den forbindelse nevnes banen "Grimstad - Rorevand".[1]
Omtale i 1911
I en lokal turisthåndbok[2] beskrives traseen slik:
""Umiddelbart efter Grimstad station passeres en tunnel, derpaa over Groosbækken til Gjærbrønden station i Landvig. Ved Naudenes stoppested kommer linjen ned til Rorevand, hvor Oplandsveien passeres. Gjennom et karakteristisk skar ved Deidalen til Fjære stoppested. Et sjeldent vakkert parti byder egne omkring Temsevand, som ligger omgit av store fruktbare marker. Videre passeres Strubrufos paa en høj jernbro, og man kommer til Rygene, tæt ved bekjente fos av samme navn. De næste stationer er Lindtvedt og Løddesøl. Banens sidste station er Rise som er fælles station paa Grimstad-Frolandsbanen og Arendal-Aamlibanen"
Samferdsel i Grimstad-området
Fjære - tidslinje med historiske kart | Kystruter til og fra Grimstad | Fra Arendal til Grimstad med dampskip omkring 1890 | Landeveien fra Hisøy til Grimstad omkring 1890 | Fjæreveier 1904 | Grimstadbanen | Grimstadbanen 1915 | Bilruter i Grimstadområdet | Gatenavn i Grimstad | Veinotater fra Fjære | Farende folk rundt Grimstad og Fjære |
Referanser
<references>