Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Rødven stavkirke, med nykirken i bakgrunnen.
Foto: Frode Inge Helland
Tegning: Halvard Hatlen
Rødven stavkirke er en stavkirke i Rødven i Rauma kommune i Romsdal. Den ligger ikke langt fra Rødven kirke, nede ved Rødvenfjorden. Den nye kirken fungerer som sognekirke for Rødvenbygda. Rødven stavkirke ble bygd omkring 1300. Den ble i 1902, av gardbrukerne, overdratt til soknet. Rødven kapell, som var den nye kirken på stedet, ble bygget like ved og stod ferdig i 1907. Den tituleres nå som kirke. Like etter, i 1908, ble den gamle stavkirken overtatt av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Rødven stavkirke har hatt perioder med manglende vedlikehold. Den er flere ganger restaurert og det er gjort mange utskiftninger. Av den opprinnelige kirken er det knapt noe tilbake, bortsett fra selve hovedstavene og de indre veggene i selve skipet. Det er i grunnen Rødven stavkirke slik den framstod i 1712 etter en omfattende reparasjon vi kan se idag.   Les mer …

Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved Vestfossen. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.
Foto: Widerøe/Eiker Arkiv (1961)
Kongeveien mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen kongevei. Den ble anlagt på 1620-tallet i forbindelse med opprettelsen av Kongsberg sølvverk. Veien gikk på nordsiden av Drammenselva fra Bragernes til Hokksund, der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom Fiskum og Kongsbergskogen til Kongsberg.   Les mer …

Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning åpnet dørene i 1970.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM), er en del av Forsvarets museer, med ansvar for okkupasjonshistorie. Det ligger på Akershus festning, i Det dobbelte batteri. NHM ble åpnet i 1970 og var en privat stiftelse før det i 1995 ble tatt over av Forsvaret.

Den første museumsbestyreren (fram til 1983, da Reidar Torp overtok) var Knut Haugland, kjent fra tungtvannsaksjonen og Kon-Tiki-ekspedisjonen. Styreleder i etableringsfasen fram til 1970, og deretter rådsmedlem til 1995, var Jens Christian Hauge.Hjemmefrontsmuseets samling er den mest omfattende innen okkupasjonshistorie. Den har spesielt vekt på Hjemmefronten, men dekker også hverdagsliv og andre temaer. I tillegg til utstillingen med gjenstander fra okkupasjonstiden har NHM en billedsamling på mer enn 20.000 bilder og en samling med over 2000 intervjuer med motstandsfolk. Arkiv- og dokumentasjonsavdeling har arkiver etter både offentlige og private arkivskapere. På vegne av Riksarkivet forvalter museet en rekke offentlige arkiver fra Forsvarets Overkommando. Arkivene omfatter materiale skapt av norske myndigheter både i London og i Stockholm.   Les mer …

Askøy kystlag
Askøy kystlag er et kystlag i Askøy kommune utenfor Bergen, og ble stiftet i november 1992. Aktiviteten er knyttet til vern og bruk av vestnorsk kystkultur. Laget har som mål å styrke lokalsamfunnets identitet som kystfolk, og få barn og unge med i arbeidet for å videreføre kunnskap til nye generasjoner. Laget, som er medlem av Forbundet KYSTEN, har adoptert fortøyningspålene i Strusshamn som sitt maritime kulturminne. Kystlaget vil kartlegge og restaurere disse unike sjømerkene, som lenge har vært Strusshamns kjennemerke.   Les mer …

Moen brygge.
Folla kystlag ble stiftet i 1995 og har base i Moe-brygga i Rørvik, Vikna i Nærøysund kommune. Laget er medlem av Forbundet KYSTEN og har 70 medlemmer. Folla kystlag deltar vanligvis på Skreifestivalen på vårparten og på Hurtigrutas dag om sommeren. Blant aktivitetene er vedlikehold av brygga samt restaurering og bevaring av gamle båtmotorer, kurs, turer m.m.   Les mer …

Isegran fort sett fra Prins Georgs bastion.
Isegran fort ligger ved Fredrikstad på øya Isegran, som deler Glomma i et vestre og østre løp. Her ble det bygd en provisorisk jord- og tømmerskanse på 1650-tallet. Tårnet, som opprinnelig var en rund kanonstilling, ble bygd på stedet hvor den tidligere skansen hadde ligget. Det ble oppført i 1670- og 1680-årene etter generalmajor Johan Caspar de Cicignons planer, som et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Den utenforliggende bastionen med tørr grav og glacis ble oppført i 1730- og 1740-årene.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner


 
Andre artikler