 Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre. Foto: Svein Erik Ski Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Vang sentrum/Ellingbø gard ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.
Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.
Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt. Les mer …
Skjelanger fyrstasjon på Holsnøy, Meland i noverande Alver kommune, vart oppretta i 1853 som leiefyr i samband med Hellisøy fyrstasjon. Fyrbygningen var lafta og målte 10 x 8 meter. I tillegg blei det satt opp eit uthus med fjøs og plass til ved. Om lag 175 meter nord for fyret var det ein bra hamn og der blei det satt opp eit naust. Fyrstasjonen var bemanna med ein fyrvaktar og ein assistent. Fyrvaktaren budde på fyrstasjonen, medan ein av dei lokale bøndene eller husmennene hadde jobben som assistent. Fyrstasjonen var i drift som bemanna fyr fram til 1963, då han vart erstatta av ei acetylen fyrlykt ( Dalén). Les mer …
 Store Torungen fyrstasjon. Foto: Arendal turistkontor (2012) ligger på en øy utenfor Arendal. Det opprinnelige tårnet var bygd i tegl, mens dagens tårn fra 1914 er støpt i jern. Tårnet er 34,3 meter høyt. Fyret har et eldre, fransk 2. ordens linseapparat. Fyrstasjonen er stor og omfatter maskinhus, boliger, uthus, gammel smie, tufter etter tegltårnet og tidligere boliger og uthus. Anlegget omfatter også hager og spor etter hage, samt landing og naust. På øya er det spor etter mindre jordbruksdrift. Fyrstasjonen ble opprettet samtidig med Lille Torungen og Sandvikodden fyrstasjoner, og har funksjonell og visuell forbindelse med disse. Store og Lille Torungen fyrstasjoner ble bygget som tvillingfyr.
Fyrstasjonen ligger i sammenheng med verneverdige bygningsmiljøer ved innseilingen til Arendal. Noe av fyrområdet er som del av raet, foreslått fredet som landskapsvernområde etter lov om naturvern. Forøvrig er området vernet som naturreservat etter samme lov. Store Torungen fyrstasjon er et fint eksempel på en rikt sammensatt stasjon. Fyrtårnet er en typisk representant for de høye støpejernstårnene. Fyret har høy grad av opprinnelighet med eldre linseapparat i bruk og diafonanlegg med trykktanker intakt. Fyrstasjonen har fyrhistorisk interesse ved sin forbindelse med Lille Torungen fyrstasjon og stor miljøbetydning i sammenheng med bygningsmiljøene ved innseilingen til Arendal, «Byen med de tvende Fyre». Les mer …
 Kvitsøy fyr i 2004. Foto: Roar Johansen Kvitsøy fyr ligg i Kvitsøy kommune. Det blei etablert i 1700 og er såleis eit av dei eldste fyra i landet.
I følgje lokal tradisjon skal det liggja ei dramatisk hending bak opprettinga av Kvitsøy fyr. Ei vinternatt i året 1700 kjempa eit skip seg innover mot Stavanger i ein forrykande storm. Fartøyet unngjekk såvidt dei farlege skjera ved Kvitsøy. Ombord var Henrik Petersen Ystad. Han hadde rundt 1690 etablert seg som skippar og skipsreiar i Stavanger. Henrik skal medan stormen rasa, ha lova Vårherre at dersom dei kom trygt fram til Stavanger, skulle han sørgja for å få reist fyr på Kvitsøy og ved Karmsundet. Ein meir dramatisk variant av denne historia går ut på at skipet forliste og Henrik hamna i sjøen. Der skal han så ha gjeve lovnaden om å bli fyrbyggjar, viss han vart berga. Les mer …
 Skarpenords bastion i 2007 Skarpenords bastion er en irregulær bastion på nordsiden av Akershus festning. Den ble antagelig påbegynt i 1592 som en del av festningens hovedvoll. I dag inngår den i parkanlegget på festningen og brukes av saluttbatteriet. Navnet er en fornorsking av Escarpe du Nord. Andre navn som har blitt brukt er Scherpenhoeck, Scarpenort, Scarpe de nord.
Bastionen har en skjev form av hensyn til terrenget. Den forsvarsmessige betydningen er ikke like tydelig etter at det er gjort store endringer ellers i området. Flankene er korte, og står vinkelrett på kurtinene. Videre er det terreplein i to nivåer, det øverste med vollgang og torvsatt brystvern, og det nedre med et svakere brystvern. Muren er i grov, tilnærmet rektangulær bruddstein i forholdsvis jevne skift. I den høyre fasen er det et parti med ti skift av stripehogd kvader. Salianten er sterkt skrånende i toppen, og både denne og venstre skulder har stripehogd kvader mens det på høyre skulder er glatt kvader. Les mer … | .JPG)
