 «En stor egetræs kiste» i stavkyrkja i Volda. No i Bergen Museum Foto: Svein Skare, Bergen Museum, UiB/Voldaminne 2008 . Den første kyrkja i Volda var truleg bygd sist på 1200-talet eller tidleg på 1300-talet. Det var ei stavkyrkje, først bygd som langkyrkje. Seinare vart den bygd til krosskyrkje. Fullt utbygd skal det ha vore plass til 621 personar, «saavel staaende som sittende». Vi veit lite om utsmykking i kyrkja dei første hundreåra. Men det er påliteleg dokumentasjon på korleis kyrkja blei rikt utsmykka frå tidleg på 1600-talet. Les mer …
 I bryllup og begravelse kunne det være store selskap som krevde mye plass og mat. Mange gjester måtte kanskje også overnatte, ofte hos naboer. Bryllup på Tynset 1903. Samværs- og samarbeidsformer i bygdesamfunnet er en artikkel av etnologen Per Hvamstad.
Nabolag - mennesker, kulturminner, historie var valgt som tema for kulturminnedagene 2015. Det er et interessant tema med mange mulige innfallsvinkler. De fleste kulturminner er sjølsagt en del av et nabolag og av hverdagen, noe som gjør at vi ikke tenker så mye på den historia som omgir oss. En viktig del av nabolaget er også gamle og nye former for samvær og samarbeid. Her låg det til rette for å kombinere fokus på fysiske kulturminner med tradisjon og skikker.
Det er mye interessant stoff å finne i de gamle samværs- og samarbeidsformene, innhold og funksjon, som også kan føres videre i dagens samfunn.
I det gamle bondesamfunnet hadde folka tett tilknytning til den enkelte gard eller bruk, men hadde også stort behov for samarbeid og samhandling med naboer, fjerne og nære, for å løse oppgaver knyttet til arbeid med jorda og gardens ressurser, men også markere begivenheter i forbindelse med livets og årets høgtider. Les mer …
 Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad. viser generalmajor Carl Gustav Fleischer i helfigur. Den ble til etter initiativ fra gymnasiesamfunnet i Tromsø i årene rett etter frigjøringen i 1945. De fikk med seg gymnasiesamfunnene i Svolvær, Narvik og Harstad. Når det gjaldt plasseringen av statuen, var dette ikke avgjort på forhånd, og det ble en drakamp om hvor den skulle plasseres.
I januar 1948 hadde man fått inn kr 22.500. Pengene kom fra Mosjøen, Tromsø, Svolvær og Harstad. Fra Narvik kom det ingen ting – til tross for at det var fremmet forslag om at monumentet skulle plasseres der – og narvikgymnasiastene sendte heller ikke noen representant til et møte i Harstad 6. januar 1948 for å drøfte hvor monumentet skulle reises. De fikk da følgelig ikke stemmerett. Det ble et langdrygt møte fordi det var sterk uenighet om plasseringen: Narvik, Harstad, Lapphaugen eller Soløy i Lavangen. Tromsø-gymnasiastene anbefalte at minnesmerket ble reist på Lapphaugen. Vedtaket ble til slutt at hovedmonumentet skulle reises i Harstad og at det samtidig skulle reises en stein med minnetavle i Narvik og på Lapphaugen. Les mer …
 Akerøya mot festningsholmen. er det sørligste av utenverkene til Fredrikstad festning. Fortet ligger på den lille festningsholmen ved Akerøya på Hvaler, ca. to mil syd for Fredrikstad og innenfor dagens Ytre Hvaler nasjonalpark. Her ble en liten tømmerskanse oppført alt i 1664 for å beskytte sjøfarten, særlig mot sjørøverne som opererte i Nordsjøen og Skagerak, og innseilingen til Fredrikstad. Fortet ble utvidet med et kanontårn, en såkalt donjon, omkring 1680 etter general Johan Caspar de Cicignons planer. Under Christian Vs besøk i 1685 skal den gamle tømmerskansen ha vært i elendig forfatning og planer om utbedringer ble gjort. Disse planene, i noe omarbeidet utgave, ble ikke gjennomført før i 1740-årene. Da fikk fortet en murt ytre befestningsmur. Les mer … | .JPG)
