 «Øyrebåten» tek fast på babord side av MB «Rolf» etter set eller « Øyrebåten/Spelbåten», brukt i Holsvik notlag saman med «Storenota» (landnot), truleg frå 1951 som øyrebåt på snurpenota. Hang ved bruk i enden på snurpenota, rigga slik at den la seg på tvert og bremsa så ein fekk laus notenden og fekk nota til "å gå". Vanlegvis var der ein mann om bord i øyrebåten når nota skulle setjast.
Truleg er den byggd då notlaget gjekk til innkjøp av MB «Timann» M 46 VA i 1946. Notlaget har og truleg fått den fram på dugnad då der var to båtbyggjarar i notlaget, Rasmus Løfoll (1887 - 1979) og Einar Høydalsvik (1920 - 1997). På Løfolla er der høveleg skog, så notlaget trengde eigentleg berre å kjøpe to pakkar båtesaum og tre meter tau til belag og hamleband. Dette var rett etter 2. verdskrig og det meste var mangelvare. Der var og to røynde anleggssmedar i notlaget, Laurits Djuvik (1894 - 1984) og Harald Botn (1908 - 1976), så det var ikkje så lenge gjort å smi noko saum heller om naudsynt. Denne spelbåten var ein sterkbygd gavlbåt med rull i dokker bak og hengsla spel på tofta bak rotofta (noko liknande som ein ser på Lissjenotabåten (sjå under Holsvik motlag). Då tofter og tverrband vart demonterte ved innsetjing av motor vart den for veik i skroget og den fekk etter kvart lagt i meir innved i form av lekter på bordinga, og forsterka rekke.
Les mer …
 Steinvikholm slott i 2007 er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.
Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.
Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.
Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. Les mer …
 Skarpenords bastion i 2007 Skarpenords bastion er en irregulær bastion på nordsiden av Akershus festning. Den ble antagelig påbegynt i 1592 som en del av festningens hovedvoll. I dag inngår den i parkanlegget på festningen og brukes av saluttbatteriet. Navnet er en fornorsking av Escarpe du Nord. Andre navn som har blitt brukt er Scherpenhoeck, Scarpenort, Scarpe de nord.
Bastionen har en skjev form av hensyn til terrenget. Den forsvarsmessige betydningen er ikke like tydelig etter at det er gjort store endringer ellers i området. Flankene er korte, og står vinkelrett på kurtinene. Videre er det terreplein i to nivåer, det øverste med vollgang og torvsatt brystvern, og det nedre med et svakere brystvern. Muren er i grov, tilnærmet rektangulær bruddstein i forholdsvis jevne skift. I den høyre fasen er det et parti med ti skift av stripehogd kvader. Salianten er sterkt skrånende i toppen, og både denne og venstre skulder har stripehogd kvader mens det på høyre skulder er glatt kvader. Les mer …
Festningsporten på Akershus festning ble reist i 1653 som port til hovedfestningen. Det ble samtidig laget en ny bro over festningsgraven. Porten er i spekket gråstein utvendig, og bindingsverk med utvendig stående panel i den innvendige portbygningen.
I 1671 ble porten utbedret, og i 1744 ble det utstyrt med den nåværende gavlen. Sistnevnte årstall er angitt sammen med Christian VIs monogram på den utvendige gavlen. Det ble så laget ny vindebro, tegnet av B.N. Garben, i 1848. Heiseanordningen i nordre del av den innvendige bygningen er fra samme år. Det står gasslykter på begge sider av porten. Les mer …
| .JPG)
