Fra istid til istid

Løypen i Kragerø kommune starter på Berg-Kragerø museum og går derfra nordover på Langetangen. Langs løypen er informasjonsskilt satt opp, og underveis passeres Berg lystgård, gravhauger fra yngre jernalder og man har på flere punkter utsikt over Hellefjorden. Videre en stor heller som kan ha vært i bruk helt siden siste istid, Øvre Langetangen gård som har tilknytning til bergverkseier Johan Martin Dahll og isdammen og -demningen i Valbergtjenna som var i bruk fra midten av 1800-tallet frem til annen verdenskrig.

Stoppesteder underveis

Berg-Kragerø museum

Berg-Kragerø Museum, ofte omtalt som Berg Museum, ble opprettet som museum i Kragerø i 1955. I 1979 kom et nytt bygg, som ble utvidet i 1998. Her finnes utstillinger, kontorer, bibliotek, arkiv samt en liten kafé og souvenirbutikk.

«Lystgården» var den opprinnelige museumsbygningen og tjente som sommerhus for familien Homan på 1800-tallet. Lystgården er bygd i Louis-seize-stil, og ble donert for museumsformål til Kragerø kommune av den siste private eier, frøken Henriette Marie «Jeia» Homann som døde i 1943. Homann ønsket lenge å gjøre eiendommen til museum, og samlet i sin levetid mye av kulturhistorisk verdi. Hun hadde dessuten stor gjeld, og først i 1955 ble eiendommens kulturelle verdi verdsatt da museet endelig åpnet. Bygningen er innredet med interiør og møbler fra ulike epoker, mest fra 1800-tallet, men også fra eldre tider. I dag forvalter Stiftelsen Berg-Kragerø Museum museet.

Bygningene

Museet har park med flere museumsbygninger:

• Hytta er fra 1947 og sto tidligere på Brønnholmen i Kragerøskjærgården. Den ble åpnet for publikum i 2005 og er innredet med gjenstander fra tidlig etterkrigstid. Hele hytta ble flyttet uten at den ble tatt fra hverandre, og utenfor finner man en tradisjonsrik utedo, komplett med bilde av kronprinsparet. Bygget er en del av museets prosjekt «Hytteliv i endring». Ideen med prosjektet er å vise hvordan hyttelivet i Kragerøskjærgården har utviklet seg, og ønsket er å utvide utstillingen med hytter fra andre perioder.
• Kornbua er fra vestre Øya i Kragerø og ble bygget som en del av et større anlegg for kjøpmann Georg Dahll. Den er første gang nevnt i branntakstbeskrivelsen av 20. oktober 1823. Med til anlegget hørte en vindmølle ved navnet Fornyet Haab, som brant ned i 1829. Kornbua kom til Berg i 1949.
• Matroshuset er ett bygg som ligger i parkområdet på Berg i Kragerø, og er fra andre halvdel av 1800-tallet. Huset er en typisk representant for boliger til sjøfolk og arbeidere i denne perioden. Huset sto opprinnelig på Kammerfoss og ble flyttet til Berg i 1983. Navnet Bestas Hus har det fått etter sin siste eier, Sofie Langtvedt, som bodde i huset til sin død.
• Riggerbua fra Rømerverven hørte opprinnelig til en skuteverv som i sin tid sto på Marienlyst, ytterst på odden ved sundet mot Valberg, der sykehuset ligger i dag. I Riggerbua ble master, rær og rundholter med tilhørende tauverk stelt og reparert. Bygget ble flyttet til Berg i 1976.

Utenom anlegget på Berg omfatter museet Kittelsenhuset i Kragerø sentrum, som viser endel av samlingene etter tegneren Theodor Kittelsen.

Kilder

• Første versjon av artikkelen er henta fra Preus museums register over norske fotografer.
• Telemark Museum, Berg - Kragerø Museum på Digitalt museum.
• Telemark Museum, Berg - Kragerø Museum på KulturNav

Berg lystgård

Bergs gamle hovedbygning er bygd ca 1803 i Louis-seize-stil. Bergs siste private eier, frk. Henriette Homan, testamenterte hele Berg til Kragerø kommune som museum og friområde. Mye av inventaret fra frk Homans tid er utstilt i den gamle hovedbygningen, og er et eksempel på en sommerreresidens eller lystgård fra 1800-og tidlig 1900-tallet.

Øvre Langetangen

Øvre Langetangen