Junger
| Junger | |
|---|---|
| Basisopplysninger | |
.jpg)
| |
| Bildetekst: | Junger Foto: Per Ivar Søbstad |
| Areal: | 610.729m² |
| Høyde: | 214 moh. |
| Vassdrag: | Drammensvassdraget |
| Kommune: | Øvre Eiker |
| Fylke: | Viken |
| Koordinat: | 59°44′55″ N 9°45′37″ Ø |
Junger er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 4 km vest for tettstedet Ormåsen. Det er et populært badested, fiskevann og rekreasjonsområde. Det ligger en del hytter ved vannet, men det aller meste av strandlinjen er likevel tilgjengelig for allmennheten. Vannet ligger 214 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 400.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 5 km. Vannet har tilsig fra Rørtjenn, Kvennetjenn og Svarttjenn, samt flere mindre bekker. Det har utløp via Jungerbekken og Dørja til Fiskumvannet.
En skogsbilvei - Jungerveien - fra Ormåsen til Kolbergsetra går langs østsiden av vannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Skarra (gbnr. 54/1, 54/2, 54/3 og 55/2), Kolberg (gbnr. 56/1, 56/2, 57/1, 57/2, 57/3, 57/4, 57/5), Fåsen (gbnr. 50/9 og 50/10) og Hals (gbnr. 60/17).
Junger er et populært rekreasjonsområde, med flere fine badeplasser og fiskemuligheter. Rundt vannet er det flere hytter, de fleste av dem i sørenden av vannet. Av hytteeiendommer helt ned til vannet kan nevnes Kjendsli (gbnr. 54/10), Furuvik (gbnr. 54/11), Sollia (gbnr. 54/12), Soltangen (56/20), Håpet (58/8), samt gbnr.55/12 og 56/2/2.
Det finnes abbor, ørret og gjedde i vannet. Det har i flere år pågått kultiveringsarbeid i regi av Vestsiden Jeger & Fiskerforening, som blant annet forsøker å utrydde gjedda, som ble innført kunstig, antagelig på siste halvdel av 1800-tallet. Junger er dessuten ett av de ytterst få vannene i Eiker der det drives krepsefiske.
Navnet Junger skal være nevnt i skriftlige kilder så tidlig som 1529[1]. Nært beslektede staveformer er "Junger-vandet" (Strøm 1784) og "Jonger" (Johnsen 1914), mens det på Lorents Buddes kart fra 1784 er avmerket som "Iøern". Opphavet til navnet er usikkert, og det finnes flere teorier om dette. En populær forklaring er at det skal ha tilknytning til bergverksdrift og ha sammenheng med det tyske substantivet "Junge" (Foss 1949). Det er imidlertid ingenting som tyder på bergverksdrift i dette området så tidlig som 1529. Anders O. Øyseth mener at den siste stavelsen kan være avledet av det gammelnorske "angr" (fjord/vik) og at det første leddet kan komme enten av "jor" (hest) eller "ey" (øy), altså "Joranger" eller "Eyjanger". Den siste forklaringen rimer godt med at det er en rekke øyer i vannet. [2]
Omgivelsene
Øst og sør for Junger ligger flere bygdeborger. Den såkalte "Jungerborgen" ligger på Øvre Seteråsen cirka 250 meter øst for sørenden av Junger, mens den uregistrerte "Tvillingborgen" ligger ca. 750 meter øst for denne igjen. En tredje uregistrert borg ligger på Høgåsen, drøyt 2 kilometer nord for de andre borgene og drøyt 1 kilometer nordøst for Junger.
Hans Strøm nevner at det ble tatt opp et skjerp i nærheten av vannet på 1730-tallet. En mer omfattende bergverksdrift fant sted ved Skarragruvene et par kilometer nordvest for Junger i perioden 1769-1798.
Omtrent 1 km nordvest for Junger ligger utsiktspunktet Jungerkollen, der Eiker milorg hadde leiren Jungercellene under andre verdenskrig.
Vannet har gitt navn til skogsløpet Jungerløpet og turskirennet Jungerrennet, som begge arrangeres av Vestfossen Idrettsforening.
Jungervalsen av Johan Kvilhaug er skrevet som en hyllest til Junger.
Kilder:
- Øvre Eiker kommunes tekniske kartverk på internett
- Søbstad, Per Ivar: «Holtefjell» (utg.2008)
- Muntlige opplysninger fra Vestsiden Jeger & Fiskerforening v/Rune Brenden
- Hans Strøm: Physisk-Oeconomisk beskrivelse av Eger Præstegield, side 64
- Åke Mitlid: Bygdeborger i Follo, Eiker og Skiensområde (hovedoppgave i arkeologi ved Universitetet i Oslo 2003)
- Lorents Buddes kart fra 1784
Noter
- ↑ Ifølge opplysninger fra Jan Fredrik Lysaker Engedahl er navnet Junger nevnt i et dokument fra 1529 - se Statsarkivet Kongsberg, Eiker-Modum -Sigdal-Sorensrkiveri, Aktsprotokoll nr. 6 folio 442b-443.
- ↑ Øyseths teori om navnet er hentet fra debattforum på nettstedet www.eikerbygda.no, som ble lagt ned i 2009. Spørsmålet om navnet ble også nærmere drøftet i en artikkel på det samme nettstedet, men hovedinnholdet er gjengitt i boka «Holtefjell» (utg.2008) av Per Ivar Søbstad, som også sto bak nettstedet eikerbygda.
|
Junger inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |