Knut M. Saue
Knut Monsen Saue (født 30. desember 1864 på Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».
Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte.
Forretningsvirksomheten
Manufaktur- og konfeksjonsforretningen het K. M. Saue. I 1901 skiftet firmaet i en kort periode navn til F. Saue. (Årsaken er usikker. Kona het Fredrikke, så det er nok sannsynlig at det har vært en refinansiering i firmaet.) Imidlertid ble virksomheten solgt 1903 til en av hans unge «butikkjomfruer», Helga Lind. Hun fortsatte handelen i Saues gamle lokaler, men i 1905 kjøpte hun Strandgata 1 av konkursboet etter Hans Jørgensen og Leonhard Nilsens firma «Nilsen og Jørgensen». Deretter startet han ny virksomhet under navnet K. M. Saues Kommisjonsforretning. Han drev denne en stund etter salget til Helga Lind, men så bestemte han seg for å prøve seg i en annen by og overtok en fetevareforretning på Bakklandet i Trondheim. Den drev han et par år, hvoretter han vendte tilbake til Harstad, hvor eiendommen i Strandgata 4 i mellomtiden bare hadde vært bortleid. Han etablerte nå en agenturforretning, som ved siden av driften av forretningsgården var leveveien. Omkring 1915 annonserte han under firmanavnet K. M. Saues Agentur- og Commissionsforretning, og han titulerte seg som agent.
Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både byens to banker og mange forretninger til skifteretten. Saues forretning var likevel av dem som kom heldigst fra det.
Barnerik familie
Saues foreldre hadde 13 barn, Knut var nummer sju, og det var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det omførselshandel (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jakobsen. Hennes stefar, Peder Jensen (1836-1911), var notbas og hadde gårdsbruk på Berg. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. Flere av barna har utmerket seg som fremtredende samfunnsborgere. En av Saues døtre, Ranveig Berg, har skrevet en familiekrønike.
Gårdsbruk på Berg og på Voss
Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på en gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.
Flyttet midlertidig til Voss
I 1917 overtok Saue på odel farsgården på Voss, som var i ferd med å gå ut av familien, og flyttet dit med hele familien. Eiendommen i Harstad beholdt han og hadde inntekter av utleie. Da det viste seg at ingen av sønnene ville overta på Voss, solgte han igjen tidlig på 1920-tallet og vendte tilbake til Harstad, der han fortsatt var gårdeier og agent.
Eier og redaktør av bladet Haalogaland
Saue var styreformann i venstrebladet Haalogaland, som før 1920-årene hadde vært byens største avis. Da krisen kom på 1920-talet, rammet det også Haalogaland, som på den tiden hadde konkurranse fra høyrebladet Harstad Tidende, arbeiderpartiorganet Folkeviljen og kommunistenes Dagens Nyheter. Haalogaland fikk uoverstigelige problemer og ble slått konkurs i 1928, hvoretter Saue kjøpte boet og selv ble redaktør i to år før sønnen Agnar Saue (1896-1957) overtok redaktørstillingen.
I forbindelse med konkursen og opprettelse av nytt aksjeselskap, mistet typografene rettighetene til den lønnen de hadde til gode i det gamle selskapet. Saue mente seg ikke forpliktet til å betale, og typografene gikk til langvarig boikott-aksjon. Dette førte til rettssak, hvor typografene tapte og måtte betale erstatning. Prosessfullmektig for Saue var sønnen Sigurd Saue.
Fredrikke Saues slekt
Kona Fredrikke ble født utenfor ekteskap i 1860. Hun ble døpt Fredrikke Fredriksdtr. etter faren Fredrik Rochmann Jakobsen. I kirkeboken er innført Harstadhavn som fødested (formodentlig morens daværende bopel). I 1868, da Fredrikke var 8 år, giftet moren seg med gårdbruker og notmann Peder Jensen på Berg i Trondenes, som da ble Fredrikkes stefar. Faren Fredrik, som fikk nok en datter utenom ekteskap i 1859, kom fra Skaland og var en nevø av den kjente Peder Aas i Harstadhamn, dit han trolig kom som jekteskipper hos onkelen. Om Fredrik Rochmann Jakobsen heter det i Berg og Torsken bygdebok: «Han hadde i sine unge år vore eigar av det meste av Skaland og halve Bergsøyan. Seinare overtok han garden Kulseng gård i Trondenes kommune og var i den tida skipper på jekt». Men så gikk det ut med ham, gikk konkurs og flyttet tilbake til Skaland.(I 1874 kjøpte Lars Mikal Hansen Kulseng gård og bygde ny hovedbygning i 1885.)
Barna til Fredrikke og Knut M. Saue
Før ekteparet Saue fikk egne barn, ga de hjem til fire pleiebarn. Deres egne barn var disse:
- Trygve Saue (1893-1973), skipsfører i utenriksfart, senere los på norskekysten, bosatt i Bergen.
- Fridtjof Knutsen (1894-1961), journalist og forfatter, droppet som ung Saue-navnet (gårdsnavn på Voss) og kalte seg Knutsen etter faren Knut i tråd med tidligere tradisjon i slekten.
- Agnar Saue (1896-1957), kontorsjef i Harstad. Var også en tid redaktør i Bladet Haalogaland
- Erling Saue (1897-1986), banksjef i Forretningsbanken i Mosjøen.
- Ranveig (1899-1987), oppr. bankfunksjonær i Harstad, gift med sorenskriver, senere skifteforvalter i Oslo Sverre Berg (kalte seg Ranveig Saue Berg).
- Sigurd Saue (1900-1974), høyesterettsadvokat i Harstad.
- Hildur Saue (1903-1987), gift med Anders Holte (sønn av den kjente hurtigrutelosen Anders Holte) og drev sammen med ham agenturforretning i Harstad. Etter mannens død etablerte hun sammen med Jermo Hansen skipshandelen Jermo og Holte (i Saue-gården).
- Odd Saue (1905-1984), skreddermester med egen forretning i Harstad, emigrerte til USA i 1954 til stilling som formann på konfeksjonsfabrikk i Portland, Oregon. Som pensjonist bosatt i Drøbak.
Kilder
- Knud Monsen i folketelling 1865 for Voss prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Knut Monsen Saue i folketelling 1900 for Trondenes herred fra Digitalarkivet.
- Knut Saue i folketelling 1910 for Trondenes herred fra Digitalarkivet.
- Bjørkenes og Jensen: Folk og slekt i Trondenes.1997.
- Harstad Arbeidersamfunds protokoll 1904-1921
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok. 1956.
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
- Informasjon fra sønnesønnen Knut Saue 2009.
- Rønning, Haakon: Harstad, min barndoms by. Harstad 1988.