Lørenskog Arbeiderparti

Lørenskog Arbeiderparti er Arbeiderpartiets lokallag i Lørenskog kommune. Det er litt uklart når Arbeiderpartiet i Lørenskog begynte sin virksomhet. Etter at allmenn stemmerett var innført ved kommunevalg i 1910, stilte arbeiderne i Lørenskog egne lister allerede ved valgene i 1910 og 1914. Men disse hadde en uklar tilknytning til Arbeiderpartiet. Det samme hadde den såkalte «Lørenskog upolitiske arbeiderliste», som stilte til valg ved det første lokalvalget som ble holdt i Lørenskog kommune høsten 1907. Det er mulig at Lørenskog Arbeiderparti ble opprettet like etter at kommunen startet sin virksomhet i 1908, men helt sikkert er det i alle fall at Lørenskog Arbeiderparti ble tilmeldt Akershus Amts Arbeiderparti i 1911. Følgelig har dette siden blitt regnet som partiets stiftelsesår. Lørenskog Arbeiderparti fikk eget forsamlingslokale, Folkets hus, i 1918.

Partiet opplevde en sterk vekst i åra etter stiftelsen, og ved kommunevalget i 1919 erobret Arbeiderpartiet for første gang rent flertall i kommunestyret. Sigvart Trondsen ble partiets første ordfører fra 1920 til 1922. I likhet med Det Norske Arbeiderparti gjennomlevde Lørenskog Arbeiderparti en rekke splittelser i mellomkrigsåra; foran valget i 1922 brøt høyrefløyen i partiet ut og dannet Lørenskog sosialdemokratiske parti, og foran valget i 1925 brøt også venstrefløyen ut og dannet Lørenskog kommunistlag. Med støtte fra sosialdemokratene hadde likevel Arbeiderpartiet flertall i kommunestyret gjennom hele mellomkrigstida, og Ingvald Kristiansen fra Lørenskog Arbeiderparti var kommunens ordfører fra 1923 til 1940, da han ble avsatt av okkupasjonsstyret.

Mellomkrigsåra var en tung tid for partiet og for kommunen, som i begynnelsen av februar 1934 ble satt under offentlig administrasjon. Men mellomkrigstida var også en veksttid for Lørenskog Arbeiderparti, ikke minst på det organisatoriske plan: 19. juni 1924 ble Lørenskog Arbeiderungdomslag «Seiersviljen» stiftet. 15. november 1931 ble Solheim kretsforening opprettet, og noe senere stiftet denne foreningen den første kvinnegruppa i Lørenskog Arbeiderparti. Størst betydning på lengre sikt fikk det imidlertid at Lørenskog Kommunale Forening, som var opprettet i juni 1926 og tilsluttet Norsk Kommuneforbund, i 1935 meldte seg kollektivt inn i Arbeiderpartiet. Etter krigen fortsatte den organisatoriske utbygginga. Tidlig i 1960-åra ble det drøftet om man skulle opprette et arbeidersamfunn i Lørenskog, som et felles samlingspunkt for foreningene som var tilsluttet partiet. Etter et forberedende møte i mars 1963 ble man enige om å stifte Lørenskog Arbeidersamfunn 9. april 1965. Året etter, 17. oktober 1966, konstituerte man også det første framlaget i Lørenskog, Lørenskog Framlag, som hadde sitt virke blant barn og unge i kommunen. Kurland Arbeiderlag ble stiftet 11. september 1969. Noen år senere – 13. mars 1969 – etablerte arbeiderlaget på Kurland sitt eget framlag, Kurland framlag. 25. mars 1981 dannet Lørenskog Arbeiderparti også en egen veteranforening.

Etter andre verdenskrig befestet Arbeiderpartiet sin sterke stilling på det lokalpolitiske plan, og partiet hadde ordføreren i hele perioden 1945–1999. Bjarne Haugen var ordfører fra 1945 til 1955 og fra 1963 til 1967. Fra 1956 til 1963 var Arne Arnesen ordfører. I 1967 overtok Kåre B. Werner ordførervervet, og han overlot det til Isak H. Wiik i 1974. Da Wiik ga seg i forbindelse med valget i 1987, overtok Per O. Lund, som satt fram til 1999. Etter valget i 2003 gjenvant Arbeiderpartiet ordførervervet, nå med Åge Tovan som ordfører. Tovan ble gjenvalgt etter valget i 2007. Arbeiderpartiet beholdt rent flertall i kommunestyret til og med kommunevalget i 1971. Etter 1975 har partiet vært avhengig av skiftende allianser med andre partier, men særlig har det støttet seg på Lørenskog Sosialistisk Venstreparti. Roar Solbakken er Arbeiderpartiets formann (høsten 2008). Han har hatt vervet siden 2000. Partiet har i dag ca. 280 medlemmer. I tillegg kommer medlemmene av AUF.