Borgen (norrøntborganf. av borgaverb, sannsynligvis fra mellomnedertysk borgen v.) betyr å innestå for, erklære seg ansvarlig for. Uttrykket brukes i eldre dansk og norsk lovspråk om enhver sikkerhetsstillelse, men særlig om kausjon i straffesaker. Dessuten kunne borgen bety: å få kreditt eller henstand (Christian 5. norske lov 1–21). Vedkommende som stilte sikkerhet eller kausjon, ble vanligvis kalt borgensmann. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
