Fløyte eller fløytskip (nederlandskfluitschip), temmelig flatbunnet, tremastet handelsfartøy med fyldig skrog, rundt gatt og høy kahytt akter. Akterspeilet kunne være rikt utsmykket. Fokkemast og stormast hadde råseil, mesanmastenlatinerseil samt i enkelte tilfeller et toppseil på rå. Fløyter kunne dessuten føre et råseil under baugsprydet (såkalt blinde). Jf. seil. Den første fløyten skal være blitt bygd i 1595 i Hoorn, Nederland. Skipstypen hadde stor anvendelse som lastefartøy i Europa, særlig i 1600-årene. Størrelsen varierte meget – i dansk-norske tollregnskaper før 1700 fra 30 til 259 lester – og riggen ble avpasset etter den. Vanlig bemanning før 1700 var 8–13 mann. Den engelske betegnelsen på fløyte var pinkship. (P. Holck: Cort Adeler s. 157; Håndbog for danske lokalhist., art. «Pinkskib».) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
