Huggenbord, bord eller planke telgjet til av en halvkløyving. Det ble derfor bare to huggenbord av en stokk (jf. snorslå, verb). Telgjing av huggenbord fortsatte til dels lang tid etter at sagene var kommet. I Nordland ble det således brukt hogne båtbord fram til ca. 1800. Enkelte gårder betalte (i 1500-årene) en del av landskylda i huggenbord. På Nedre-Romerike ble 1 tylft huggenbord verdsatt til 3 lispund tunge, i Larvik grevskap og Follo til 3 3/4 lispund, i Moss fogderi til 5 lispund og i Nedre Telemark dels til 2 1/2, dels til 5 lispund tunge. K.F./H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
