Metodister, på 1700-tallet en vekkelsesbevegelse innenfor den anglikanske kirke, omkring 1800 etablert som eget kirkesamfunn. Metodistene ble i Norge etablert som grein av den såkalte episkopale metodistkirke, og de første impulser kom fra USA gjennom en norsk sjømann i 1849. Metodistmisjon ble gjenopptatt i 1853 med egen viet prest, og det ble dannet m.menigheter fra 1856, tidligst i Sarpsborg, Fredrikstad og på Fredrikshald, i de følgende 10 år i Porsgrunn, Kristiania og Odalen, på Mysen og Hamar. Metodistene fikk særlig utbredelse i byenes arbeiderbefolkninger. Metodistkirken var av de mest livskraftige frikirker (s.d.) i siste del av 1800-tallet, de bygde tidlig egne kirkehus, og ble på flere områder mønsterdannende for andre frie kirkesamfunn og for den pietistiske legmannsbevegelse i statskirken. Særlig er dette knyttet til metodistenes møteformer, søndagsskolearbeid, oppfatningen av den religiøse omvendelse og totalt avhold fra bruk av alkohol. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
