Prestekalenter, prestegilder eller prostimøter, sammenkomster av alle sogneprestene i prostiet som i selskapelig samvær skulle drøfte kirkelige anliggender. Ved midten av 1500-tallet ga sjællandsbispen Peder Palladius anvisning for hvordan prestekalenter skulle avholdes. Prestekalenter skulle sammenkalles årlig av prosten etter at det var avholdt stiftssynode. Prestene skulle først gå til gudstjeneste, dernest skulle de samtale om hva som var skjedd på stiftssynoden, og til slutt skulle de samles til et «fromt og ædruligt» måltid.
Peder Palladius’ bestemmelser ble innført i Bergen stift i 1580-årene, men også i de andre norske bispedømmene ble det avholdt mer eller mindre regelmessige prestekalenter. Prestekalenter utartet gjerne; hovedposten på programmet ble måltidet, som sjelden var fromt og edruelig. Det fortelles om opptil femten retters middager med rikelig drikke. I 1629 ble gjestebudene forbudt, men kalentene skulle opprettholdes. Fra nå av ble det mer sjelden holdt prestekalenter, og etter 1660 opphørte prestemøtene. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
