Leksikon:Statskollegiet
Statskollegiet var et av de fem regjeringskollegier som ble opprettet etter innføringen av enevelde i 1660. Til forskjell fra de andre kollegiene ble ingen særskilt forvaltningsgrein lagt under statskollegiet. Det skulle i første rekke tjene som et rådgivende organ, og alle slags saker skulle kunne forelegges for statskollegiet. Presidentene i de andre kollegiene samt en rekke framtredende embetsmenn skulle ha sete i statskollegiet.
På sett og vis kan statskollegiet betraktes som en erstatning for riksrådet (se dette), men for det første fikk det ingen tilsvarende konstitusjonell betydning, og for det andre forble statskollegiets rolle i regjeringssystemet noe uklar. Noe overordnet regjeringsorgan ble det aldri, selv om kanselliet (se dette) periodevis sto i en slags underordnet stilling i forhold til statskollegiet. Statskollegiet ble avskaffet i 1676. Geheimekonseilet (se dette) fikk senere en plass i forvaltningen tilsvarende den som opprinnelig synes tiltenkt statskollegiet. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |