Tingsvitne, dette er et vitnemål fra retten eller den samlede tingallmue. Både offentlige tjenestemenn og privatpersoner kunne be om tingsvitne. Eksempelvis forekom det både på 1500-tallet og senere at lensherrene ba tinget om tingsvitne, med andre ord offentlig skussmål, helst ved fratredelse. Og det skulle bli vanlig praksis at fogdene skaffet seg tingsvitne som vedlegg til regnskap eller svar på merknader fra revisjonen. Ved reskript av 5. september 1777 kom det nærmere bestemmelser om fogdenes tingsvitne. (Fogtman VI, 2 s. 72. Fogdenes tingsvitne ligger i original i fogderegnskapene i Riksarkivet.) Også privatfolk trengte ofte tingsvitne, for eksempel som vitnemål om manglende skatteevne eller bekreftelse på gamle rettigheter og sedvaner. I denne funksjonen ble tingsvitne brukt i norsk rettspleie helt fram til 1927. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
