Leksikon:Veirov

Veirov eller veiran (norrønt vegarrán).

I. Det å hindre noen i å benytte allfarvei eller annen vei som vedkommende har hevd på å benytte.

II. Også det å gjøre skade på allfarvei.

III. Ordet brukes også om den boten som skulle betales for veirov. (Landsloven VII, 43; C.4. no. lov VI, 40; Jens Bjelke: Termini Juridici s. 155.) S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.