Ljabru (gård)
Ljabru er en gård (gnr. 184/1) i Oslo, med adressen Ljabruveien 90. Navnet kommer fra norrønt Ljarnarbru, av elvenavnet Ljorn. Ljabru er middelaldergård, ødegård etter Svartedauden. Gården, utskilt fra Nedre Ljan, var egen gård i 1630-årene. Og det var først etter dette, da jorden igjen var blitt ryddet, at den fikk navn etter de eldgamle brostedet over Ljanselva. Gården lå ved den svært bratte Ljabrubakken i Den fredrikshaldske kongevei, en bakke som på folkemunne ble kalt «Mærrapina». I 1738 ble gården solgt til oppsitteren Jens Nilssøn. Garver I. P. Rasch kjøpte den i 1831. Hovedbygningen er oppført i 1820- og -30-årene og fikk under Rasch et fint harmonisk empire-preg.
På den andre siden av Ljabrubakken lå det fra begynnelsen av 1800-tallet et gjestgiveri som hadde skjenkerett for brennevin. Det ble mye benyttet av veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei og senere Ljabrochausseen. Det var i drift til i 1880-årene og ble noe senere avløst av «Hauketo kro» som lå på Ljanselvas sydside, tett ved broen. Kroa var i drift til i 1960-årene. Da gjestgiveriet opphørte, ble bygningen brukt som driftskontor for Munkerudsaga. Eierne av Ljabru eide også Munkerud gård og gårdssaga som lå litt lenger øst i. Ljanselva. Det ombygde gjestgiveriet ble revet i første tiår av 2000-tallet for å gi plass til Steinerbarnehagen på Nordstrand, som allerede hadde tatt i bruk våningshuset. Området ved Ljanselva, Ljabrubakken og Ljabru bro er regulert til bevaring. Det vakre våningshuset som er fredet, er markert med en av Oslo Byes vels blå plaketter.