Mona Røkke
Mona Røkke f. Scobie (født 3. mars 1940 i Drammen, død 13. juli 2013 i Tønsberg) var jurist og Høyrepolitiker. Gjennom en lang politisk karriere var hun blant annet justisminister fra 1981 til 1985 og fylkesmann i Vestfold fra 1989 til 2010.
Hun var datter av disponent Randal William Scobie (1904–1979) og disponent Aslaug Høyendahl (1908–1997).
I 1963 tok hun juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. De første åra etter dette var hun næringsdrivende i Drammen og Oslo. Rundt 1970 ble hun politifullmektig og etter en tid dommerfullmektig. Hun etablerte seg så som advokat i Drammen og på Kongsberg. Fra 1972 til 1979 var hun bystyremedlem i Drammen. I 1977 ble hun valgt inn på Stortinget. I sin første periode satt hun i justiskomiteen. Senere, i 1985 og 1986, satt hun i forsvarskomiteen, og fra 1986 til 1989 i sosialkomiteen.
Fra 1979 til 1985 var hun leder i Høyrekvinners Landsforbund, der hun markerte seg som en toneangivende forkjemper for likestilling både innad i partiet og ut i samfunnet.
I 1981 ble hun justisminister i Kåre Willochs regjering. Hun fratrådte i 1985, året før regjeringa måtte gå av, som følge av at hun for andre gang fikk en kreftdiagnose. Også denne gangen overlevde hun sykdommen, og i selvbiografien Ingen tid for tårer har hun beskrevet blant annet kampen mot kreften.
Fra 1988 til 1993 var Røkke nestleder i Kreftforeningen. Hun har også hatt en rekke andre verv, blant annet som styremedlem ved Norsk Folkemuseum fra 1989 til 1997.
Hun ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Mona Røkke sto i embetet som fylkesmann i Vestfold inntil hun gikk av for aldersgrensa i 2010, 70 år gammel.
Litteratur og kilder
- Mona Røkke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Mona Røkke på stortinget.no.
- Mona Røkke i Historisk befolkningsregister