Guds Menighet Vegårshei

Sideversjon per 25. nov. 2020 kl. 10:45 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Guds Menighet Vegårshei''' er en evangelisk menighet som ble grunnlagt i 1889, i kjølvannet av den religiøse vekkelsen kjent som Vegårsheirørsla i de foregående tiåra.…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Guds Menighet Vegårshei er en evangelisk menighet som ble grunnlagt i 1889, i kjølvannet av den religiøse vekkelsen kjent som Vegårsheirørsla i de foregående tiåra. Selv om opphavet til menigheten var et brudd med statskirka, har de i dag et godt forhold til Den norske kirke, og deltar i økumenisk arbeid gjennom Norges Kristne Råd. Omkring halvparten av de rundt tusen medlemmene er bosatt i Vegårshei kommune, mens resten er fordelt på omkring seksti andre kommuner.

Menighetens tro er konservativ og pietistisk, men med en åpenhet overfor andre kirkesamfunn. Den lutherske arven er tydelig hos Guds Menighet Vegårshei, men det er også elementer fra andre kilder; blant annet er dåpssynet svært nær metodismens. Medlemskap i menigheten er avhengig av en personlig bekjennelse av troen på Jesus, og forstandere og to medlemmer av lederskapet må godkjenne nye medlemmer.

Guds menighet Vegårdshei må ikke forveksles med Guds MenighetLofoten; de to er helt separate trossamfunn.

Historie

Vegårsheirørsla hadde sitt utspring i Vrådal i Telemark, og spredde seg utover i Telemark og Aust-Agder. Som navnet tilsier var det i Vegårshei den fikk sterkest fotfeste. De som slutta seg til rørsla der ville gjerne holde vekkelsesmøter i den lokale kirka, noe soknepresten var negativ til. I protest mot dette, og i skuffelse over at de ikke hadde klart å vinne over presten til sitt syn, meldte omkring 260 til 280 personer seg ut av statskirka og dannet Guds Menighed på Vegårsheien. En av de mest sentrale i dette var lensmann Knut Aas (1838–1908), som ofte omtales som menighetens grunnlegger. Med en drøy tiendedel av kommunens innbyggere som medlemmer var menigheten en av de mest levedyktige av de mange frimenighetene som oppsto i denne tida. Mens kommunens folketall har sunket noe, har menigheten bare fortsatt å vokse.

Kirkesamfunnet spredde seg noe ut over Vegårshei, og hadde menigheter i flere omkringliggende kommuner. Per 2020 er det meste av virksomheten sentrert rundt Vegårshei forsamlingshus, men det er også noe aktivitet på Fine i Tvedestrand kommune og ved Strengereid forsamlingshus ved Eydehavn. Det drives også misjonsarbeid i utlandet.

Menigheten organiserte seg med et eldsteråd som øverste organ, og en forstander (nå hovedpastor) som både åndelig og daglig leder. Opprinnelig kunne bare menn sitte i eldsterådet. En side ved Guds Menighet Vegårshei, og trolig en av grunnene til at menigheten har fortsatt å vokse, er evnen til fornyelse. Mange liknende menigheter med utspring i leksmannsbevegelsen har opplevd stagnasjon og frafall som følge av at tidene endrer seg, mens menighetens forståelse av verden har stått stille. En av konsekvensene av denne viljen til endring er at menigheten i senere år har erstatta eldsterådet med et lederskap, der både menn og kvinner deltar. Lederen har tittelen 'eldste'. Kvinner har forøvrig helt siden starten hatt stemmerett ved menighetsmøter og årskonferanser.

I 1903 var Guds Menighet Vegårshei med på å starte Dissentertinget, og menigheten var dermed tidlig ute med å engasjere seg i økumenisk arbeid. Dissentertinget ble senere Norges Frikirkeråd; menigheten er ikke medlem der, men er med i Norges Kristne Råd.

Menigheten har holdt på sine røtter i lekmannsbevegelsen. Selv om handlinger som dåp, nattverd og gravferd i hovedsak utføres av forstander, er det vanlig at andre som har menighetens tillit utfører disse handlingene. Vigsel kan kun foretas av godkjent vigslingsmann, ettersom dette er regulert gjennom lov.

Litteratur og kilder