Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark
Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark (AAH) er ett av flere lokalarkiver tilknyttet moderorganisasjonen Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek (Arbark) i Oslo. Etter at det første lokalarkivet ble opprettet i Vestfold i 1959, måtte Hedmark vente i 25 år før det ble opprettet et regionalt arkiv for «det røde fylke» i 1984. Arkivet har tilhold i Folkets hus på Hamar.
Hvorfor et eget arkiv for arbeiderbevegelsen i Hedmark?
Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH) ble opprettet i 1984 med et interimsstyre. Deltakere var arbeiderbevegelsens ulike organer i Hedmark, Statsarkivet i Hamar og Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo. Arkivets depot ble lagt til Folkets hus i Hamar.
Motivasjonen for denne satsningen lå i en erkjennelse av at arbeiderbevegelsen i Hedmark hadde verdifulle arkiver spredt rundt omkring uten betryggende oppbevaring. Unikt kildemateriale ville gå til grunne dersom ingen tok initiativ til å sikre dokumentene en trygg lagring. Kjellere, loft, klubblokaler og tillitsvalgtes privatboliger var ikke egnede som oppbevaringssteder for verdifullt kildemateriale. Mange medlemmer av partilag og fagforeninger hadde nok følt savnet av skriftlige kilder som særlig påtrengende under jubileumsfeiringer. For foreningens nyere historie var det alltids noen gjenlevende tillitsvalgte å intervjue, men for stiftelsesmøter og lignende var det mindre å hente. Hovedformålet med opprettelsen av AAH i 1984 var derfor knyttet til de klassiske begrepene i arkivfaget, bevaring og tilgjengeliggjøring.
Arbeiderbevegelsen i Hedmark
De første arbeiderforeningene i Hedmark ble stiftet midt på 1800-tallet. Marcus Thranes arbeiderforeninger fikk fotfeste i Hedmark, som i så mange andre jord- og skogbruksbygder i Norge. Fra 1849 til 1851 fikk Thrane over 30 000 medlemmer i Norge. Det hevdes at Thranes menn – kvinner var ikke inkluderte – talte 5000 i Hedmark. Av fylkets regioner sto Thranitter-bevegelsen aller sterkest på Hedmarken. Solør, Elverum, Trysil og Østerdalen var også godt representert i disse tidligste arbeiderforeningene. Hovedtyngden av medlemmene var husmenn. I Hedmark var husmannen en jordleiende plassbesitter som betalte leie for jorda i form av arbeidsytelser til gården og arbeidet for daglønn når han ble tilsagt. Thrane la stor vekt på at husmennenes levekår burde bedres og undersøkes spesielt.
Thranes bevegelse møtte etter hvert en massiv motstand fra styresmaktene, og mange av lederne ble arrestert i 1851. Den endelige nedleggelsen av agitasjonsvirksomheten og foreningsdannelsen kom med høyesterettsdommen mot Thrane i 1855. Deretter ble det mer stille i Hedmark.
Noen virkelig fart i foreningsdannelsen blant arbeidere og husmenn ble det ikke før personer med tilknytning til partiet Venstre på 1880-tallet tok opp igjen en del av de samme sakene som Thrane hadde kjempet for 30 år tidligere. Venstre-mannen Sjur Fedje var en slik skikkelse. Han etablerte flere arbeiderforeninger på Hedmarken i 1880-årene. Mange av disse foreningene ble senere tilknyttet arbeiderbevegelsen, men i starten hadde de utgangspunkt i partiet Venstre.
Videre er det grunn til å nevne at Hedemarken Amts Arbeiderparti ble stiftet i 1904. Det var altså forløperen til det vi i dag betegner som Hedmark Arbeiderparti. Det første årsmøtet ble holdt på Ådalsbruk i Løten høsten 1905. Den første representanten for Hedemarken Amts Arbeiderparti på Stortinget var August Embretsen fra Åsnes i 1909. Etter hvert som partiet befestet sin rolle, har mange personer med bakgrunn fra Hedmark Arbeiderparti bemerket seg i rikspolitikken. Odvar Nordli har hatt den mest framskutte posisjonen.
Grunntrekk ved arkivsamlingen
Etter at mottaket av arkivsaker startet i 1984, har arkivsamlingen kommet opp i om lag 270 hyllemeter (2007). Materialet er fordelt på om lag 215 enkeltarkiver. Det er et betydelig antall, men dermed også tilsvarende beskjedne gjennomsnittsmengde på hver enkelt arkivskaper. Det er få tilfeller der en arkivskaper har skapt flere enkeltarkiver, så i all hovedsak kan det knyttes ett arkiv til hver enkelt arkivskaper. Grunntanken bak innsamlingsarbeidet som AAH har foretatt, har vært å ta vare på arkivmateriale fra arbeiderbevegelsens ulike forgreininger i Hedmark, fra kommunistene til småbrukerlag.
Selv med et slikt bredt siktemål, har arkivsamlingen per dags dato en geografisk slagside mot Hedmarken, altså kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Det har nok en sammenheng med at arkivet ligger på Hamar og at folkene som har stått i spissen for innsamlingsarbeidet, har sognet til denne delen av fylket. Enkelte har ment at arkivskapere fra denne regionen er overrepresenterte i forhold til den betydning de har hatt faglig og politisk.
Andre grunntrekk ved arkivsamlingen kan samles i stikkordene jord, skog og jernbane. I jord- og skogfylket Hedmark er det ikke unaturlig at skog- og landarbeiderforeningene har en betydelig andel i arkivsamlingen. En del materiale fra småbrukerlag i Hedmark finnes også. Hamar distrikt av Norsk Jernbaneforbund med ulike underavdelinger har avlevert mye materiale til arkivet, noe som gjenspeiler Hamar som en viktig jernbaneby på Østlandet.
Et annet forhold som det er grunn til å legge vekt på, er omorganiseringer i fagbevegelsen. Organisatoriske endringer har ofte arkivmessige konsekvenser. En rekke av arkivene i AAHs samling har kommet inn som følge av sammenslåinger mellom de sentrale fagforbundene. Det seneste eksemplet, som fikk konsekvenser for AAH, var etableringen av Fagforbundet i 2003. «Fusjonen» mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk Kommuneforbund på riksplan førte til en tilsvarende prosess lokalt. AAH fikk inn mellom 25-30 hyllemeter arkivmateriale som følge av at Fagforbundet ble til.
Det er avlevert få personarkiver til AAH. Her kan det være aktuelt å nevne to av arkivene som er avlevert. Odvar Nordli har deponert deler av sitt arkiv. Tidligere stortingsrepresentant Oskar Lindberget fra Våler har også avgitt en del av sitt arkiv. Lindberget satt i justiskomiteen på Stortinget på 1950-tallet og var samtidig aktivt med i Hedmark Bonde- og småbrukerlag. Personarkivene er ofte en rikholdig kilde til å forstå både allmenne og spesielle trekk ved samfunnsutviklingen.
De store organisasjonene Hedmark Arbeiderparti, Landsorganisasjonens distriktskontor og Arbeidernes Opplysningsforbund i Hedmark (AOF) er representert med om lag 60 hyllemeter arkivmateriale i depotet. Det er betydelige mengder arkivmateriale for en liten institusjon som AAH.
Det er også grunn til å framheve en kontrast til de «tunge» arkivene fylkesorganisasjonene har skapt. De mange lagsavisene som ble skrevet rundt om i arbeiderungdomslagene, var en slik kontrast. Ofte gikk de under tittelen Skravla. Her var det anledning til å ta opp alle slags tema, løst og fast, i en uhøytidelig form. Slik blir de en rikholdig kilde til innblikk i det sosiale livet utenom den strikte formaliserte partivirksomheten.
Arkiver og avtaler
Med stort og smått har altså Arbeiderbevegelses Arkiv i Hedmark tatt imot 270 hyllemeter arkivsaker. Materialet har status som depositum. Arkivskaperne har derfor eiendomsretten til arkivene. Styret i AAH oppfatter det slik at det er lettere å få avleveringer til arkivet dersom arkivskaper beholder eiendomsretten, og har derfor valgt å holde på ordningen med depositum. Personer tilknyttet partilag og fagorganisasjoner føler i stor grad et eierforhold til det skriftlige materialet som organisasjonen har skapt gjennom et langt liv. Å gi fra seg for eksempel stiftelsesprotokollen, er som å gi fra seg av arvesølvet. Er materialet deponert, blir ikke avleveringen så endelig.
I de tilfeller der AAH ikke har inngått skriftlige avtaler med de som har avlevert materiale til institusjonen, kan arkiveierne hente tilbake sitt materiale når de ønsker. AAH legger imidlertid ned betydelige ressurser i ordning og katalogisering. AAH har derfor utarbeidet to avtaler, en for depositum og en for gave. Arkivskaperen kan dermed velge.
Samarbeidet med Statsarkivet i Hamar (SAH)
I startfasen var det stor aktivitet i AAH. Innsamlingsarbeidet gikk fortløpende, og samlingen ble ajourført. Etter hvert ble det vanskelig å opprettholde kontinuiteten i arbeidet. Driften ble etter en stund liggende nede. Statsarkivet var med da arkivet ble etablert, og var den nærmeste arkivfaglige institusjonen for AAH å henvende seg til for å komme i gang med arkivarbeidet igjen. Etter forespørsel fra AAH initierte SAH et ordningsarbeid våren 2000. Det ble satt i gang med katalogisering av arkivmaterialet i arkivregistreringsprogrammet Asta. Dersom publikum ønsker det, kan de ordnete arkivene brukes på Statsarkivets lesesal under samme rutiner som SAH bruker for utlån av sine arkivsaker. Det er selvsagt slik at etter hvert som større deler av samlingen blir ordnet, desto mer tilgjengelig blir den for bruk.
Statsarkivet i Hamar har altså vært en samarbeidspartner for AAH siden oppstarten i 1984. Denne rollen er ytterligere styrket med Arkivverkets generelle oppvurdering av privatarkivarbeidet. Arkivloven fra 1992 og de senere Retningslinjer for arbeidet med privatarkiver har bidratt til en sterkere satsning på området fra Arkivverkets side. I tilegg til formalitetene har også bokutgivelsen Privatarkiver - Bevaring og tilgjengeliggjøring høsten 2001 tilført privatarkivarbeidet etterlengtet faglitteratur.
For AAH har samarbeidet med Statsarkivet klare fortrinn. I og med at AAH som ikke har noe eget arkivfaglig miljø, er det en styrke å kunne vise til samarbeidet med Statsarkivet i Hamar overfor arkivskapere ute i felten. For det andre blir arkivsamlingen mer tilgjengelig med at materiale kan brukes på Statsarkivets lesesal i Statsarkivets åpningstider. Kunnskapen om at arkiver finnes, blir spredt til flere. Arkivbrukerne blir kjent med begge institusjoners arkivsamling. Som et eksempel kan en bygdebokforfatter finne nye innfallsvinkler til et tema ved at nye arkiver blir synliggjort. Et annet eksempel er fagforeningen som skal skrive sin historie, hvor tilgang på både bedriftens og fagforeningens arkiver er en fordel. I flere tilfeller har SAH arkivene etter bedriften (for eksempel Rena Kartonfabrik A/S), og AAH har fagforeningsarkivene (for eksempel Rena Kartonarbeiderforening), og begge disse arkivene kan brukes på samme lesesal.
Veien videre
AAH leier i dag (2018) hjelp til ordning og ajourføring av innkommet materiale. Det er grunn til å tro at det blir slik i framtiden også. I flere år har hyret AAH ordningshjelp tilsvarende 1-2 månedsverk. Materielle ressurser, penger og plass, legger føringer på den framtidige satsningen. AAH kan ta imot om lag 70 hyllemeter i sitt nåværende magasin. Det sier seg dermed selv at om kort tid må AAH ha mer «lagerplass». Hele arkivets eksistens står og faller på to forhold; utvidet magasinplass og et vedvarende ordningsarbeid.
Lokalhistoriewiki
Arkivet har publisert opplysninger om arkiv og arkivskapere på Arkivportalen. Disse opplysningene er brukt som råmateriale til artikler på lokalhistoriewiki, se blant annet:
Litteratur
- Presentasjonen bygger hovedsakelig på historikeren Christer Nilssons artikkel om AAH, tidligere publisert i Fortid og nåtid og samspill. Statsarkivet i Hamar 1917-2007 (Hamar 2009). Nilsson har også skrevet om arkivet i Arbeiderhistorie 2003, og han har i 2018 bidratt med nye opplysninger om arkivet.
- Annen litteratur
- Lange, Vilhelm (red.): Privatarkiver. Bevaring og tilgjengeliggjøring, Oslo 2001.
- Seip, Anne-Lise: «Nasjonen bygges 1830-1870», bd. 8 i Helle, Knut (red.), Aschehougs Norges historie, Oslo 1996.
- Solbakken, Evald O.: Det røde fylke. Trekk av den politiske arbeiderbevegelse i Hedmark gjennom 100 år, Hamar 1950.
- Østhagen, Sverre: Fra opprørere til folkeparti, Elverum 1987.
Koordinater: 60.795343° N 11.067550° Ø