Om portalen
Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På
1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av
1820-åra.
Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden
1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom
Damtjern og
Storflåtan på
Krogskogen. I
1825 kom Gjøsbubanen på
Otteid-anlegget i
Marker i
Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom
Øymarksjøen og
Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge,
Hovedbanen, ble påbegynt i
1851. Sporet gikk fra
Christiania til
Eidsvoll, og ble åpnet i
1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I
1857 ble de neste banene –
Hamar-Grundsetbanen,
Kongsvingerbanen og
Trondheim-
Støren – vedtatt bygget.
Smakebiter fra artikler
Leirsund stasjon 1863-1870, stasjonsbygningen til høyre, Sundstua midt i bildet.
Foto: Skedsmo historielags samling.
har eksistert så lenge det har vært ferdsel på
oldtidsveien fra
Viken og nordover til
Opplandene. Fra
Skedsmo kirke gikk denne veien langs
Farseggen og ned til
Leirsund. Her måtte de vegfarende settes over
Leira av en fergemann som benyttet flåte. Den som eide sundet, hadde store rettigheter og bra innkomst. Rettigheten lå til
Leirsund gård. Sundmannen, som rent fysisk satte de reisende over elva, bodde i en stue nede ved sundet. Selv sundstedet var ca. 30 – 40 meter ovenfor dagens gangbro.
Les mer…Mal:Portal sisteteaser B
