Karl Bernhard Halvorsen (1876-1961)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Karl Bernhard Halvorsen (født 30. desember 1876 i Holt i Tvedestrand, død i oktober 1961 i Oslo), var registrert som sinnssyk kriminell på slutten av 1800-tallet, satt på flere av asylene i Norge, og var første innsatt som rømte fra kriminalasylet i Trondheim. Hans liv var ellers plaget av alkoholisme og hjemløshet.

Karl Bernhard Halvorsen, 22. juli 1902

Foto: Daniel Georg Nyblin (Digitalt fargelagt. Original i Digitalarkivet).

Oppvekst

Karl Bernhard var født^[1] utefor ekteskap av foreldrene Halvor Kittelsen^[2] og Oline Olsdatter^[3]. Han vokste opp i et broket hjem, og bodde med sin mor, 1 søster og 3 halv-søsken, som alle hadde forskjellige fedre. Da han neste er 15 år gifter moren seg til slutt, 13. november 1891, og Karl Bernhard blir deretter sendt til Hetland kommune (som nå er del av Stavanger) for å få konfirmasjonsopplæring og arbeid. Han gikk i snekkerlære, og fikk konfirmasjonslære i 2 år til han konfirmerte^[4] seg 1. oktober 1893. Deretter reiste han til Kristiania hvor han først var tapetserlærling i 7 måneder, hvoretter han begynte å arbeide som sementstøper.

Mental helse

Kriminell karriere

Karl Bernhard begynte tidlig å få problemer med alkoholen. Han drakk betydelig, og kunne rangle i flere dager i et strekk. Han klarte ikke holde på jobbene sine, og 2. mars 1897, 20 år gammel, får han sin første arrestasjon^[5] for tyveri. Han løslates^[6] 2 uker senere, uten dom, men dette ville være første av en rekke intraksjoner med lovmyndighetene.

Et par måneder etter, 21. juni 1897 ble han arrestert^[7], og siktet for utuktig omgang med mindreårig. Han skal ha hatt utuktig omgang med en mindreårig gutt. Lovverket av den tiden, Straffeloven fra 1842, var ikke dekkende ift sedelighetssaker bl.a. mot mindreårige, så man tok i bruk "Christian Vs Norske Lov av 1687"^[8] til å sikte overgripere. Lov under 6. bok, 22. kapittel, 3. artikkel sier:

De, som forføre Ungdommen til Drik, Dobbel og anden forargelig Omgængelse, straffis paa deris Boeslod og forvisis Byen. Have de ingen Boeslod, straffis paa Kroppen med Fængsel og Arbejd, som Forseelsen er til.

Loven hadde en utydelig, generell og bred ordlyd ift mindreårige, og ble ofte brukt av påtalemyndighetene i slike saker før straffeloven av 1902. Han dømmes^[9] 12. august 1897 til 4 års straffearbeid under loven for "ulovlige trusler" i straffeloven 1842, hvilket ble redusert til 2,5 år, og dagen etter fengsles^[10] han i Botsfengselet. I fengslet begynner han å vise tegn på psykisk ustabilitet. 29. mai 1898 barrikerte han celledøren sin med forskjellige materialer, og nektet å åpne døren. Da man ikke klarte å åpne den fra utsiden, brukte betjeningen høyttrykksvann på ham gjennom matluken, hvoretter han gav opp, og åpnet. Karl Bernhard forklarte at han ville være alene, og påstod at 4 mann hadde overfalt ham på natten. Han gav et forvirret inntrykk, og ble 2. juni 1898 overført til Gaustad asyl for observasjon. Karl Bernhard begynner med dette et utall transporter, og overføringer mellom institusjoner.

Han hadde et kort opphold på Gaustad asyl i juni 1898, og sendes tilbake til fengselet med status "helbredet", men ble igjen sendt tilbake til Gaustad måneden etter. 26. juli 1898 rømmer han så fra asylet. Han holder seg på frifot 1 måned, men 31. august 1898 blir han gjenkjent, og arrestert i Kristiansand. Han blir transportert fra Kristiansand, og ankommer 4. september 1898 igjen til Botsfengselet. Fengselledelsen mener han er farlig for den offentlige sikkerhet (jfr sinnssykeloven §10 av 1848), og videresender ham til Akershus landsfengsel, som igjen sender ham til Gaustad asyl. Året etter, 28. august 1899, rømte han igjen fra asylet. Han flyktet ned igjennom Østfold, men ble, igjen etter 1 måned på frifot, gjenkjent, og arrestert 26. september 1899, og returnert til Gaustad.

Rundt årsskifte til 1901 var han blitt "helbredet" igjen ved Gaustad, og ble så løslatt fra straffeanstalten i Akershus.

Ett og et halvt år senere, 22. juni 1902, blir Karl Bernhard igjen arrestert for utuktig omgang med mindreårig, tilsynelatende et overgrep mot en 3,5 års gammel pike. Gitt historien hans, og tidligere diagnoser kunne politiet med hjemmel i sinnssykeloven av 1848 §10 overføre Karl Bernhard til asyl. Loven sa:

Med Forbehold af den nærmere Afgjørelse, som omhandles i foregaaende §, kan enhver Sindssyg af Politiøvrigheden innsættes i et Sindssygeasyl, naar han forstyrrer den offentlige Sikkerhed, eller der enten ikke findes Nogen, der har at iagttage hans Tarv, eller de, hvem dette nærmest paaligger, ikke paa en passende Maade sørge for hans Forpleining, og bliver i saa fald den Syges Familie eller andre Vedkommende uopholdelig derom at underrette.

Han ble 22. juli 1902 overført til Kristianias sinnssykeasyl i Storgata for observasjon. Der ble han værende til han rømte 8 måneder senere. I april 1903 gikk det ut en etterlysning på at han hadde rømt fra Gaustad 3. april 1903:

1.74, lysebrunt haar og knebler, blaa øine, middels legemsbygning, et ar paa venstre pegefinger, en gang straffet, iført blaa cheviotdres og sort blød hat, rømte 3/4 fra Kristiania sindssygeasyl. Angjældene, der antas at være farlig for den offentlige sikkerhed, bedes anholdes og hidtransporteres. Han skal have udtalt, at han vilde til Askim for at søge arbeide