Lømsen hestekasse
Kvam sogns hesteforsikringsselskab ble stiftet 3. januar 1874 på Rygg i Kvam som den gang var et sogn i Stod kommune i Nordre Trondhjem amt. Foreningen gjenomlevde en serie med navneendringer grunnet flere hesteeiere fra andre sogns inntreden i foreningen på varierende tidspunkt.
Foreningens formål var å sikre hesteeiere av forskjellig stand og yrke mot skade på det som enten var en kapital i form av et produksjonsmiddel eller et produkt som i seg selv skulle generere kapital for hesteoppdrettere. Denne framstillinga går fra 1874 til 1953, og vi ser enorme svingninger i forsikrede objekt fra lavmålet i 1885 på 141 hester til året 1945 da foreningen omfattet hele 855 forsikrede hester. Men vi får aldri vite hvor mange graokser som ble inntegnet i selskapet som endte opp med navnet Lømsen hestekasse i 1902.
Forhistorie
Fra 1872 er det registrert at det i Kvam sogn kom til samtaler mann og mann imellom om opprettelse av en hesteassuranseforening. I 1873 ble det nedsatt en komité for å utarbeide statutter med sikte på å starte en slik forening. Tre bønder fra Kvam, Peter Taraldsen, Hans Hegge og Andreas Hegli, ble valgt.
Konstituerende møte
Lørdag 3. januar 1874 møttes flere bønder på Rygg i Kvam der før nevnte komités forslag til statutter ble lagt fram. Møtet vedtok å stifte et assuranseselskap for hester, og ga det navnet «Kvam sogns hesteforsikringsselskab». Det tegnet seg 64 gårdbrukere som medlemmer, som til sammen forsikret 175 hester. Og til å bestyre selskapet valgte man like gjerne «statuttkomiteen»; Peter Taraldsen, Hans Hegge og Andreas Hegli, med Taraldsen som formann – noe kildene hevder var helt naturlig idet han anses som foreningens «drivende kraft».
Samvirke med selvansvar for å sikre hesten som driftsmiddel
I foreningens § 1 slo man fast at formålet var «gjensidig at erstatte det tap der ved hvilken som helst ulykke paa heste muligens maatte tilstøte noen av foreningens medlemme». Det skulle innbetales 60 skilling i innskrivningspenger, «hvormed foreningens grundfond dannes». Vedtektene sa også at gunnfondet måtte utgjøre minimum 100 spesiedaler. Dessuten er det et poeng ved dette selskapet at det allerede fra starten hadde selvansvar for en mindre del av takstsummen.
Flere vil være med
Allerede i februar 1874 kom det henvendelse fra en del gårdbrukere i Følling sogn, som i sin tur genererte nytt navn på foreningen til «Kvam og Følling sognes hesteforsikringsselskab». Om det medførte noen ytterligere navneendring på selskapet da også gårdbrukere i For sogn kom med i april samme år, sier ikke kildene noe om. Derimot ble Egge-sokningene ikke ønsket velkommen – til å begynne med. Imidlertid var det nå blitt så mange med at man vedtok å øke grunnfondet til minimum 200 spesiedaler. Dessuten måtte styret utvides i samsvar med medlemsmassens sognetilhørighet.
Flere bevegelser i organisasjonen
Da også Egge; i 1875 ble innbefattet i lagets virkeområde ble det igjen nedsatt en komité til å utrede selskapets statutter. Nå var det Eilert Five, Peter Følling, E. Ellerås og Peter Taraldsen som fikk den jobben. På tingstedet Fossum, der utkastet til nye statutter ble framlagt, ble det enstemmig godkjent samtidig med at foreninga nå ble omdøpt til «Stods hesteforsikringsselskab», idet foreninga nå omfattet hele Stod kommune slik den var på den tida. På denne tida var styret blitt utvidet til sju medlemmer. Men det ga seg ikke med dette, for i 1881 meldte de fleste medlemmene fra For sogn seg ut av selskapet og dannet et eget forsikringsselskap for For sogn. Det var neppe som en reaksjon på at sognebarna i For meldte seg ut at det i 1896 ble gitt adgang til å forsikring av stamokser – men kildene oppgir heller ingen annen grunn for denne noe kuriøse vendingen i hesteforsikringsselskapet.
For å forstå hvordan dette gjensidige forsikringsselskapet med et så relativt snevert grunnlag fikk navnet «Lømsen hestekasse» i 1902, må en se på geografien rundt foreningens nedslagsfelt. Navnet ble selvsagt utledet fra Lømsenvatn, og etter som det ligger ganske midt i det som den gang var hestekassens nedslagsfelt – eller virkeområde om man vil, falt det vel medlemmene naturlig å gi navn etter vatnet. En annen konsekvens ble at ved statuttendringene i 1902 ble det bestemt at styret skulle ha fem medlemmer fordelt med to fra Beitstad, to fra Kvam og Følling og en fra Egge.
Nye tumulter
1. juli 1911 kom hesteeierne på Namdalseid sammen og stiftet sin egen hestekasse som da omfattet Namdalseid kommune. Derved gikk 55 hesteeiere med 73 forsikrede hester ut av «Lømsen hestekasse» og stiftetEidets hestekasse.
Om oppslutning og ansvar
De mange turbulenser i hestekassens første år kan nok dels tilskrives det faktum at det måtte utlignes ekstra kontingent ut over hva medlemmene regnet med, på grunn av de erfaringer foreningen etter hvert skaffet seg. Det førte ofte til misnøye og utmeldelser. En slik erfaring var utvilsomt at antallet forsikrede dyr kunne svinge betraktelig, et annet var at prisforholdene også varierte sterkt, og når prisen økte, måtte også takstene på hestene økes. Kildene opererer med fra 141 hester i 1895 via 514 hester i 1906 til 862 i 1920 for så å gå ned til 480 i 1934 og opp til 855 i 1945. Disse store svingningene må ses på bakgrunn av de rådende økonomiske forhold, samt at det i 1920 var flere av de større oppdretterne som sluttet som medlemmer i kassen. Det lave antall hester i 1895 blir forklart med ekstremt lave hestepriser som så å si var i fritt fall, slik også antallet i 1906 forklares med økte priser for igjen å få et midlertidig fall til en meget akseptabel pris i 1920.
På kvegmarked i Stenkjær
I Indherreds-Posten for tirsdag 11. september 1888 er det trykt en liten beretning fra høstens markedsforhold: «Kvægmarkedet her i forrige uke var godt besøkt, især fredagen. Vareomsetningen syntes dog ikke stå i forhold til det markedsbesøkendes antall. Av kreaturer og heste var ikke fremmøtt så få, men prisene var ikke høye. Arbeidsheste betaltes med kr 100,00 til kr 120,00, og der solgtes dog også brukbare hester for den latterlige pris av kr. 25,00. Nybærkjøs betaltes med kr 60,00 til kr. 80,00.»
Differensiert prisnivå – regionene i mellom?
Hva årsaken til de lave hesteprisene nord for Steinkjer skyldes, sier ikke kildene noe om. Men det opplyses at prisnivået på hest på Levangermarkedet, som altså ble avviklet omlag 40 kilometer lenger sør, i desember samme året lå på fra 200 til 300 kroner for bra brukshester, mens simplere dyr kunne bli solgt for 100 kroner. På Gjøvikmarten ble fullgode hester solgt for 300 kroner, mens jegerhester kom opp i hele 500 kroner. Det kildene anfører om at hesteprisene alltid synes å ha vært normativ for andre priser innen jord- og husdyrbruket blir derfor enda mer interessant. For hva skulle tilsi at prisene på hestene fra Kvam skulle ligge så langt under for eksempel hester fra Levanger-området? Kan det ha vært like stor forskjell på prisene/lønnsomheten for andre landmannsprodukter mellom de forskjellige sogn i Nordre Trondhjems amt?
Kassererne
Jakob Haugum var forsikringskassens første kasserer, valgt for ett år av Generalforsamlingen. I 1876 tok Peter J. Følling over og fikk 3 spesiedaler og 60 skilling i årslønn, Henrik Five som overtok i 1877 ble påskjønnet med 4 spd. og 60 sk. Fra 1878 skjedde det en endring, ved at nå ble kasserer O. K. Forfang tilsatt – etter søknad med kr 20,00 i årslønn. Men det store vannskillet kom i 1880; da ble kassereren antatt etter anbud, og Mikal Følling fikk tilslaget – for to år med ei lønn på 13 kroner per år. Aage Aassved sto klar og tok over i åtte år, for åtte kroner per år, så tok igjen Henrik Five over for 20 kroner året – i åtte år. I 1899 ble Ole A. Bronstad (kan dette være en feilskriving for Bormstad?) kasserer for 18 kroner året, men fra 1900 ble så M. O. Schjei ansatt med ei begynnerlønn på 30 kroner året, som gradvis økte til 400 kroner årlig. Etter at Schjei slutta i 1926 overtok Sverre M. Sem som lagets kasserer, og nå ble det virkelig stabilt. Sverre satt i vervet til Morten Sem overtok i 1959.
Jakob Haugum ble forsikringskassens første kasserer. Han var også med i det første styret i Kne Meieri som ble stiftet i 1886.
Henrik Five. Kasserer i kassens andre driftsår og seinere i åtte år til. I 1885 ble han valgt til første styreformann i Kne Meieri
Ole Kristian Forfang. Forsikringskassens tredje kasserer. Også han var med i det første styret i Kne Meieri
Sverre M. Sem ble valgt til kasserer i 1927 og sto ved roret i samfulle 32 år - til Morten Sem overtok i 1959.
Årskontingent
For å klare ansvaret ble det årlig utlignet kontingent per 100 kroner av takstbeløpet i tillegg til at det ble innkrevd en innskrivningskontingent for ny-innmeldte hester. Fra 1877 til 1883 ble kontingenten satt til 50 øre per 100 kroner takstsum, dette økte til 80 øre i perioden 1884-1886, for så å stige til kr 1,50 fra 1887, men i 1891 ble det satt ned til 1 krone. Fra 1938 ble summen økt til 2 kroner for hver 100 kroner i takst. Denne lave forsikringspremien har i sin tur bevirket at hestekassen ikke akkurat er blitt overfylt. Fram til 1917 oversteg den ikke 10.000 kroner og mellomkrigsåra kom man opp i en sum på om lag 25.000 kroner, mens den i 1954 var nådd nær 60.000 kroner.
En faktor å regne med
Mange er de bønder som har deltatt i arbeidet med å bygge opp Lømsen hestekasse – og i alle fall kan det vel sies at det slett ikke har vært administrasjonskostnadene som har tynget kassens økonomi. Barnesykdommene var der, men også livskraften – hestekassen ble en faktor å regne med.
Formenn
- Peter Taraldsen 1874-1875
- Eilert Five 1876-1879
- Peter I. Følling 1880
- Jens Kne 1883-1889
- M. Grindberg 1890-1892
- Nils Flekstad 1893-1896
- Aage Aassved 1897-1900
- O. K. Forfang 1901-1907
- Ole Rømo 1908-1911
- J. Dalsaune 1912-1913
- K. Inderberg 1914
- M. Kvamseng 1916
- Peter H. Wanderaas 1917-1927
- Gotfred Hynne 1928-1931
- M. Aas 1932-1933
- Peter Følling 1934
- Trygve Elden 1935-1940
- Ludvig Bergsmo 1941
- Jens Nybo 1942-1943
- Meier Grindberg 1944-1947
- Magne Jenshus 1948
1876-1879:
Eilert Andreas Five.
1883-1889:
Jens Kne.
1893-1896:
Nils Flekstad.
1901-1907:
Ole Kristian Forfang.
1908-1911:
Ole Rømo.
1941:
Ludvig Olaussen Bergsmo.
1944-1947:
Meier Grindberg.
Styret i jubileumsåret 1954: Formann, Magne Jenshus, Olav Flekstad, Odin Saursaunet, Odin Melgård og Kristofer Følling.
Takstmennene
- Carl Saugestad 1874-1891
- Elias Grøtan 1874
- Henrik Langhammer 1874-1876
- Peter Følling 1874
- J. Molberg 1874-1876
- Aage Kvam 1875-1876
- John Dahl 1876
- Ole Jønnum 1886-1897
- Iver Følling 1888-1900 og 1905-1917
- Ingbr. Øksnes 1891
- Kristofer Forfang 1877-1899
- Stål Tekseth 1898-1909 og 1912-1918
- Ole H. Langhammer 1898-1916
- Arne Skjei 1901-1904
- H. Elden 1910-1911
- Jakob Øksnes 1917-1926
- Peter J. Dahl 1918-1924
- Nils Skjevik 1919-1922
- John Tekseth 1925-1953
- Andr. Følling 1927-1929
- Odin Østby 1930-1941
- Arne Grøtan 1929-1945
- Gerhard Aunan 1942-1950
- Toralf Aassved 1946-1949
- Håkon Heir 1950-1953
- Morten Sneve 1951-1953
1874:
Peter Følling.
1888-1900 og 1905-1917:
Peter Følling.
1877-1899:
Kristofer Kr. Forfang.
1930-1941:
Odin Østby.
Per 1953 besto takstnemnda av John Tekseth, Håkon Heir og Morten Sneve
Kilde
- Kvam sogns hesteforsikringsselskab 1874 - Lømsen hestekasse 1953, Steinkjer U. Å. (1953)
- Forhandlingsbok for Beitstadens hesteavlsforening:1912-1991. (I Beitstadens historielag varetekt)