Østre Strandgade - matrikkelnummer 13 (Grimstad by)
Østre Strandgade - matrikkelnummer 13 (Grimstad by) er en eiendom i Grimstad by. I denne artikkelen samler vi informasjon om eiendommen og om de som har levd der.
| Ibsenhuset - Østre Strandgade - matrikkelnummer 13 | |
|---|---|
| Kommune: | Grimstad |
| Fylke: | Aust-Agder |
| Gammelt matrikkelnr.: | 13 |
,_Aust-Agder_-_Riksantikvaren-T194_01_0011.jpg)
I panteregisteret noteres "Ved Østregade (forhen østre Strandgade). Brand N. 13. Skattetaxt No 252."
Denne bygningen er mest kjent som Ibsenhuset, bygningen der Henrik Ibsen i noen år var apotekerlærling. Han skrev sitt debutverk Catilina i huset, og det ble kalt for Catilinahuset i enkeltes omtale.
Beliggenhet
Knut Brautaset skriver: "Huset er ett av de aller første hus bygd i Østregate (nå Henrik Ibsens gate). Det lå rett ved veien som kom østfra ned kleiva - som nå er Kirkegaten - og som så svingte ned mot havnen. Det hadde brannr. 13, og den tidligere adresse var Østregate 2 (nå Henrik Ibsens gate 14). Byggherren skal ha vært Honoratus Bonnevie, en danskfødt lege som kun bodde i Grimstad i de to årene 1756-57. Langraff daterer bygget til 1757 i sin bok Grimstadslægter."[1]
Landgraff skriver: "Hans Andersen Bies Hus, der oprindelig skal være opført 1757 af Lægen Honoratus Bonnevie (se Bonnevie), var 1781 det eneste ved Veien mellem Naksbie og Dramsvigen,. ligesom der heller ikke udenfor Dramsvigen fandtes noget Hus udover Biodden. Bebyggelsen var endda indskrænket til Bryggegaden, de nederste Strøg af Storgaden og Skolegaden samt den vestre Side af Østregade tilligemed Kirkegaden, det meste Smaahuse med Haver og Engløkker; ovenfor Kirkegaden opover Storgaden var der paa vestre Side Bebyggelse op til det gamle Helmerske Hus (paa øvre Hjørne af Nygaden), medens der paa østre Side kun fandtes nogle faa spredte Huse, det øverste ligeoverfor det Helmerske Hus."
Honoratus Bonnevie
Ånen Årli skriver [2]:"Honoratius Bonnevie (1726—1811). Han kom til Råbygdelaget i 1754 og var der i 3 år. Så blei han sendt til Stavanger og Eigersund. I 1758 eller 59 kom han til Mandal som Stiftsphysicus. Han var heldig med behandling av radesjuka og vann tiltru hos folket. Då Deegen døydde i 1792 fekk Bonnevie tilsynet med Flekkefjord sjukehus i 4 år og ved hjelp av ein assistent hadde han tilsyn med sjukehuset sitt i Mandal. Der hadde han apotek."
Hans Andersen Bie og Marie Leganger Juell
Marie L. Bie er enke i 1824 når hun overdro eiendommen til sin datter, Karen Bie. Karen betaler 400 Spd for "dette Huus med Indretinger, tilliggende Søbod og Udhuse", men eiendommen overtas først ved selgerens død.
Hans Andersen Bie omtales som "Borger og skibsreder". Han var gift tre ganger:
1) Anne Dorthea Mikkelsen, datter av Morten Mikkelsen. Hun døde i barsel i 1773.
2) Karen Marie Dietrichson. Hun var født 1750 og døde i 1781 i barsel. Hun var datter av major Johan Peter Dietrichson. Karen Marie og Hans fikk:
- Johan Peter Dietrichson Bie (1779-1840. Gm Marthe Clarine Bugge (1785-1865). Han var skipskaptein, skipsreder og senere kjøpmann i Grimstad.
- Anne dorthea Bie 1780-1869. Gm Jens Pharo Holst (1780-1866).
3) Marie Leganger Juell, født 1755, død 1834.
Hans Andersen Bie er den første som signerer henvendelsen fra 1815 der byens fremste menn ber Stortinget vedta byrettigheter for Grimstad.
Hans Andersen Bie levde 1742-1819.
Karen Marie Bie og Hans Michael Geelmuyden
Karen Marie levde fra 1792 til 1863. Hans Michael Geelmuyden levde fra 1792 til 1830. Han er kjent fra Bataljen på Grimstad havn i 1811. Ekteskapet var barnløst.
Landgraff skriver: "Af denne Eiendom blev i 1846 frasolgt «Søtomten med paastaaende Pakbod til Statens Toldvæsen» for 660 Sp. og 1861 Tomt med Udhuse paa vestre Side af Østregade for 300 Sp- til Seilmager Gabriel Rasmussen."
I 1847 leide apoteker Lars Nielsen (1824-1865) deler av første etasje. Der drev han apotek og hadde tilgang til kjøkken og bryggerhus.
Caroline og Jens Glatved
I 1865 [[1]] finner vi brennevinshandler Jens Glatved og kona Caroline Magnussen i Østre Strandgade, gårdsnummer 13. Jens var født i Moss omkring 1828 og Caroline er født i Sverige omkring 1833. Landgraff noterer at Jens Glatved er gift med Karoline Søberg (1780-1870) som før var gift med skipskaptein Mads Pedersen på Hesnesøy.
I 1865 var paret barnløse. Gusta Christiansen (f i Vestre Moland omkring 1837) er husjomfru og Marthe Gundersen (f omkring 1845 i Åseral er tjenestepike hos dem i 1865.
I 1875 er Jens Glatved gift med Gusta Glatved, født 1837 i Vestre Moland. Dette er sannsynligvis den Gusta Christiansen som er husjomfru hos dem ti år tidligere. Landgraff kaller henne Gusta Flørenæss, født 1837 og datter av losoldermann Flørenæss i Humlesund. Ved Jens' dødsannonse kalles hun "Augusta".
Her er Glatved i 1875 - [[2]].
Anne Tanette Salvesen (f 1838 i Fjotland er tjenestepike hos dem i 1875.
Jens Glatved ble lignet for en formue på 600 spd i 1874.[3] I kunngjøring 18/12 1875 varsler Glatved at forretningen skal opphøre og at gjelden må betales inn.[4] Jens Glatved døde 14/11 1879, femti år gammel.[5]
Gusta Glatved var enke i 1885. Hun var da bestyrerinne for Grimstad amlag. [[3]]
I 1885 bodde tjenestepiken Otilie Kjølsen (f 1863 i Grimstad) og restauratrise Antonette Andreassen (f 1838 i Fjotland) i huset. Kan dette være den Anne Tanette som bor hos Glatveds i 1875?
Grimstad Brændevinssamlag
Augusta Glatved solgte eiendommen til Grimstad Brændevinssamlag for kr 14 000 i 1901.
Ibsenhuskomiteen
I 1914 solgte Brennevinssamlaget eiendommen til Ibsenhuskomiteen for kr 5000.-
Grimstad kommune
Ibsenhuskomiteen gav ved gavebrev eiendommen til Grimstad kommune i 1916.
I 1925 ble eiendommen fredet.
Ibsenhus og bymuseum
Om Ibsenhuset[6]:
"Grimstad eier i sitt Ibsenhus en severdighet av første rang, ikke bare innen vårt eget land, men langt utover dets grenser. Bygningen, nr. 13 i Østre gate, ble oppført i 1757. En av byens redere, Hans Andersen Bie, kjøpte den 10 år etter og det var i hans tid huset fikk den utforming det senere har hatt: det solide sydvendte hvitmalte gavlhuset med de smårutete vinduene. Fra Hans Andersen Bie gikk huset over til hans datter, som var gift med skipsfører Hans Mikal Geelmuyden (f 1830). Apoteket fikk sine lokaler der, da apoteker Lars Nielsen leiet rom for dette formål i 1847. Nå forteller den sorte stentavlen på veggen: «I dette hus skrev Henrik Ibsen sit første drama Catilina under sit ophold her i aarene 1847—1850». Henrik Ibsen var bare 16 år gammel, da han kom i apotekerlære hos Grimstads første apoteker Jens Arup Reiman, som bodde i Storgaten 75. Apoteket var i samme huset. Hos Reiman var Henrik Ibsen i 3 år til han avla medhjelpereksamen. Den nye apoteker fra 1847, Lars Nielsen, som var bare 4 år eldre enn sin medhjelper, kjøpte privilegiet og flyttet apoteket til madame sal. Hans Geelmuydens hus. Ibsens opphold i Grimstad er beskrevet av professor dr. Francis Bull i Norsk Litteraturhistorie og av forfatteren Bendix Ebbell i Grimstad bys historie. At vår store dikter kom til å tilbringe sine ungdomsår i den lille by var et forhold som i lengden ikke kom til å gå upåaktet hen. Det tjener Grimstadborgerne til stor ære at det i 1909 ble nedsatt en museumskomite som det etter 5 års iherdig arbeide lyktes å få kjøpt huset for å innrede det nøyaktig slik det var da den unge Ibsen tjenstgjorde der."
Referanser
| Tomtene | Kildene | Oversiktskart 1890 | NB! Les innledningssiden: Tomter og folk i gamle Grimstad! |