Østre Toten folkebibliotek
Østre Toten folkebibliotek ligger i dag i Rådhusgata 20 på Lena. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på Østre Toten siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både Skreia, Kapp, Kolbu og i Nordlia. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler.
Wergeland til Toten
Kilder tyder på at en almueboksamling, eller folkeboksamling, ikke ble ordentlig etablert på Toten før tidlig i 1880-åra. Dette stemmer godt overens med etableringen av folkeboksamlinger ellers i Norge. Det var nettopp rundt midten av 1880-årene at folkeboksamlingene hadde sin store oppgang, som følge av at den nye store samfunnsklassen, arbeiderne, i større grad ville låne og lese bøker. Ideen om folkeboksamling på Toten var derimot langt fra ny. Allerede tidlig på 1830-tallet sørget Selskapet for Norges Vel, med Henrik Wergeland i spissen, for nytt liv og ny fart i etableringen av folkeboksamlinger i Norge. Henrik Wergeland brant for opprettelsen av folkeboksamlinger, og foretok blant annet flere agitasjonsreiser på Østlandet, der han oppfordret til å organisere boksamlinger til utlån for almuen. Henrik Wergeland reiste også til Østre Toten under disse reisene, og satte spor etter seg her. Henrik Wergeland var venn av stortingsmannen Peder Fauchald,og det er rimelig å anta at disse to samarbeidet også om folkeboksamlinger. I et brev til Selskapet for Norges Vel skrev han blant annet at «Embetsmenn og bønder samarbeider, og ingen modarbeider det Gode, men Alle rusler til sammen mod Maalet». Selv om det ble gjort framskritt, og Wergeland klarte å opprette noen folkeboksamlinger, syns han det ble litt for "meget rusling", og at det gitt litt for smått.
Den første almueboksamling
Østre Toten almuebogsamling fant man underlagt herredsstyrets budsjett i Østre Totens kommunearkiv fra 1890-tallet. I ”Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 – 1880” står det om Østre Toten at «Almue-Bogsamling haves ikke; men i fald en saadan maatte blive Herredet skjenket som Gave, vil den blive modtaget med Taknemmlighed og sat under forsvarlig Bestyrelse. H.M. K o n g en har givet 80 bind.» Dette tyder på at en almueboksamling ikke var ordentlig på plass i 1880, men at den var nært forestående. På slutten av 1970-tallet fikk man bekreftet et eksakt årstall da Bjarne Hagen på Lillo fant igjen en protokoll som slo fast at almueboksamlingen startet opp i 1882 i buntmaker C.A. Hagen sitt nybygde hus i Evangsgutua på Lillo. Huset het Hagenlund. Dette biblioteket var sammensatt av gaver fra flere av bygdas store menn, som senere hadde frikort for å låne, men til gjengjeld ytet mye tilskudd. Kontingenten for øvrige lånere var på 25 øre i kvartalet. Blant de kondisjonerte som fikk låne gratis var Emil Bie (prost), Ulrik Graff (forretningsfører ved Toten kondenseringsfabrikk), Johan Christian Ræder Scheel (sorenskriver) og Andreas Aabel (lege). Sistnevnte var for øvrig bestefar til skuespiller Per Aabel. Buntmaker Hagen hadde bokutlån og salg av skolebøker som ei attåtnæring til buntmakervirksomheten. For bibliotekargjerningen fikk han 40 kroner i året. Åpningstida disse aller første årene var hver kveld i uka, etter buntmakeriets stengetid, og lånere fikk lov til å låne tre bøker av gangen.
Flere utlånssteder
Østre Toten almuebogsamling endret navn til Østre Toten folkeboksamling i 1895. Dette året var medlemstallet i Hoff folkeboksamling steget til 40 til 55, mens det i Balke folkeboksamling hadde økt fra 42 til 46. I bestyrelsen for folkeboksamlingen dette året var G. Gabrielsen, Per Jukvam og Edvard Lunde. I 1901 besto boksamlingen av ca 1000 bind, og det årlige statsbidraget var på 50 kroner. I 1906 ble samlinga delt på tre steder i bygda, og slik oppsto forløperen til bibliotekfilialer i Østre Toten. Etter 1906 var det bokutlån på Lillo, på Kapp og på Skreia. Boksamlinga ble rotert en gang i året ved at gamle «Brunsbær’n» kom med hest og slede og kjørte Lillo-samlinga til Kapp, tok med Kapp-samlinga til Skreia og fraktet Skreia-samlinga tilbake til Lillo. "Brunsbær'n" var sannsynligvis identisk med Anders Brunsberg fra Vestbygda, som var skysskar og gardsarbeider. Buntmakeriet til Carl Anton Hagen opphørte i 1910, og da ble bokhyllene erstattet av to låsbare veggskap som sto i gangen på Hagenlund. I gangen var det verken oppvarming eller elektrisk lys, så utlån måtte skje på dagtid, slik at det skulle være mulig å se hva som sto skrevet. Slik fungerte et slags bokutlån i sju år fram til hovedboksamlinga ble flyttet til Lena. I 1917 var det Martinus Haakerud som tok over bibliotekarrollen. Han var i tillegg stasjonsbetjent på Lena stasjon.
To hovedbibliotek
De siste åra før 1937 var det hele fire utlånssteder i Østre Toten, eller i hvert fall fire avdelinger av boksamlinga. Etter at Nordlia fikk et utlånssted på Nordli skole i 1923, var det bokutlån på Lena, Skreia, Kapp og i Nordlia. Styret i folkeboksamlingene skrev dette året i en innstilling til formannskapet at de opplevde denne ordningen som upraktisk og foreldet. De skrev som følger: «Styret for Østre Totens folkeboksamlinger tillater sig herved å innstille følgende: Boksamlingen som nu er opdelt i 4 avdelinger, centraliseres med ett hovedbibliotek for hele herredet. Stedet for hovedbiblioteket bør helst være Lena. Fra hovedbiblioteket forsynes så de forskjellige steder på bygden, som for eks. Totenviken, Skreia, Kapp og Nordlien, med bøker i bokkasser på fra 50 til 100 bind. Ombyttning av bokkassene skjer en gang i kvartalet eller oftere om fornødent». Argumentene for å sentralisere til ett hovedbibliotek handlet om redusering av utgifter og et totalt sett bedre bibliotektilbud. Herredsstyret var ikke helt enige i forslaget fra boksamlingsstyret. De var opptatt av å bevare et visst desentralisert tilbud, og syns det ble litt for snaut med ett hovedbibliotek. Kommunestyret besluttet derfor at det skulle være to hovedbibliotek, ett på Skreia og ett på Lena. Disse ble offisielt til Balke folkeboksamling og Hoff folkeboksamling. I samme prosessen ble det gjort ei storrengjøring i boksamlinga. En stor del av samlinga var så sliten og gammel at de enten ble kassert eller satt på ei hylle for antikvariske bøker. Balke folkeboksamling, som tidligere hadde holdt til flere steder på Skreia og ellers ligget nedpakket ei stund i noen esker på et loft på Skreia, fikk nå leie lokale i andre etasje i Sandvold-gården på Skreia. Det var Johan Rindal som ble bibliotekar der. Hoff folkeboksamling fikk leie rom på Lena Bad. Der var det Wilhelm Lyberg som ble bibliotekar.
Balke folkeboksamling
Også Balke folkeboksamling har hatt sitt tilholdssted på flere adresser på Skreia. I desember 1898 sto det i brev fra folkebokstyret til herredsstyret at folkeboksamlingen fra nyttår skulle flyttes fra […] Holmstad i Kværnum til fru Kristine Kopperud Sandberg. I 1924 sto det i avisa Vestoppland at folkeboksamlingen var hos Johannes Berg. Det var Johan Rindal som ble den nye bibliotekaren på Skreia i 1936. Først i andre etasjen på Sandvolds gård, deretter i leide lokale i nybygget til Peter Aas. Da krigen kom til Norge ble Rindal ble oppsagt av daværende NS-ordfører i 1942, «da han ikke i tilstrekkelig grad hadde fulgt de regler som er fattet av bibliotekets ledelse», sto det i sakspapirene. Det dreide seg visstnok om at han blant annet ikke hadde hatt helt riktige åpningstider, men handlet sannsynligvis vel så mye om at han ikke hadde godtatt å ta inn nazi-litteratur. En lærer ble ansatt av NS-styret i stedet. Da Rindal ble gjeninnsatt som bibliotekar i juni 1945 var noe av det første som skjedde at all nazistisk litteratur ble fjernet, og noen beslaglagte bøker ble satt på plass igjen. I 1950 ble det arrangert bibliotekkurs på Skreia, for Toten- og Hadelandsbygdene. I begrunnelsen sto det at ”Når vi vil leggje kurset til biblioteket på Skreia, så det fordi dette er eit høveleg stort bibliotek, i pent lokale og med nokså pene bøker. Dessuten er kurset tenkt for bibliotekarar på bygdene, som vil vera best tente med å få opplæringa i ei landsens boksamling.” I 1957 ønsket Balke folkeboksamling nytt husvære, i Brustuens gamle hovedbygning. Rommet de ønsket var på 42 kvm, med sentralfyring og tilgang på vannklosset og varmt og kaldt vann. De nye lokalene ble tatt i bruk i 1958, og dette ble behørig markert blant annet med besøk av sjefsbibliotekar Else Qvale. Under markeringen fortalte bibliotekar Johan Rindal at Balkes folkeboksamlings bøker i 1936 hadde blitt oppbevart i en haug på loftet i Skreia forsamlingslokale, og at boksamlingen ellers hadde hatt fire forskjellige lokaler før de kom til Brustuen. I samme slengen kritiserte han at bibliotekarbeidet i bygda hadde fått så liten plass i Totn-boka. I perioden fra 1937 til 1958 hadde Balke folkeboksamling totalt hatt hele 120.000 utlån. Daværende sjefsbibliotekar i Oppland Else Qvale sa i sin tale at «Biblioteklokalene har fram til nå ikke stått i forhold til den store og vakre bygden de ligger i». Fra boksamlinga på Skreia ble det for øvrig sendt bokkasser både til landhandleriene Engnes i Totenvika og Olterud i Øverskreien. Da nye Skreia ungdomsskole ble bygd, flyttet boksamlinga dit og ble til en filial. Denne filialen ble nedlagt i 1997.
Hoff folkeboksamling
Hoff folkeboksamling, med Wilhelm Lyberg som bibliotekar, holdt hus på Lena Bad i 1937. For øvrig i et «stort værelse med stor veggflate som vil være særlig passende for anbringelse av reoler» kan man lese i papirene. Lyberg kunne i avisartikkel på slutten av 30-tallet melde om stor interesse for folkeboksamlinga, så det er tydelig at det hadde noe for seg å skifte lokaler. På 50-tallet disponerte Hoff folkeboksamling husvære hos bankkasserer Olaf Tømmerstigen i et lite hus like ved Lena stasjon. Det var Frk. Tora Præstesæter som var bibliotekar der fra midten av 1950-tallet fram til 1971. Mot slutten av 50-tallet vokste ønsket om større og bedre lokaler for Hoff folkeboksamling. Dette falt sammen med en konflikt om husleie med Olaf Tømmerstigen. Når det samtidig hadde blitt besluttet at Østre Toten kommune skulle bygge nye administrasjonslokaler, ble det besluttet at folkeboksamlingen skulle forbli i husrommet ved Lena stasjon inntil nye lokaler sto klare. I 1963 flyttet biblioteket inn i helt nye lokaler i kjelleren til rådhuset.
Bokutlån på Kapp
På Kapp var det søstrene Amalie og Anna Røise, opprinnelig fra Skreien, som tok seg av bokutlånet de første årene etter Buntmaker Hagen begynte å sende rundt bokkasser med «Brunsbær'n» i 1906. Amalie og Anna drev kafé på Bakkelund på Kapp, og kombinerte kafédrifta med bokutlån. Da det ble etablert boksamling på Kapp så viste det seg dessuten at det allerede fantes ei ganske stor boksamling på Kapp, i tilknytning til Mjølkefabrikken. Senere ble boksamlinga på Kapp flyttet til Samfunnet – eller Kapp arbeidersamfunn, der den var fram til 1976, for den flyttet til ene sidebygningen på Undesløs på slutten av 70-tallet.
70- og 80-tallet
I 1972 ble navnet endret til Østre Toten folkebibliotek. Fra og med da het alle filialer Østre Toten folkebibliotek, men med et filialtillegg i navnet. I 1975 ble den aller første biblioteksjefen med fagutdanning ansatt i Østre Toten. Det var Ann-Karin Norman fra Lillehammer. Det samme året ble rådhuset bygd på, og biblioteket fikk enda litt større plass. De nye lokalene hadde nå barneavdeling, studierom, lesesal, og det åpnet seg muligheter for noe mer utadrettet virksomhet enn rent bokutlån. Biblioteket hadde omtrent 12000 bøker i 1975. I 1976 ble Marit Moland ansatt som ny biblioteksjef. I tillegg til Marit Moland var det en styrer ved hver filial og en kontorassistent på Lena. Filialene var nå Lund, Smeby, Skreia og Kapp. I 1980 be det dessuten egen filial i Nordlia. Disse filialene ble etter hvert utviklet til såkalte kombinasjonsbibliotek, som var en kombinasjon av skole- og folkebibliotek. I 1984 ble Marit Moland kombinert bibliotek- og kultursjef et par år. Hilde Buljo ble ny biblioteksjef i 1986. I 1991 kunne hun i en avisartikkel melde om at utlånet hadde økt med hele 30% det året, mens et par år senere ble biblioteket rammet med et budsjettkutt på en halv million kroner. Det tilsvarte omtrent en tredjedel av hele bibliotekbudsjettet. På 80- og 90-tallet ble filialene lagt ned en eller en. Den siste var filialen på Skreia ungdomsskole, som ble lagt ned i 1997.
Behov for modernisering
I 1998 ble Hanne Gihleengen ble ansatt som biblioteksjef. Det var her, på slutten av 90-tallet, at tanken om et helt nytt bibliotekbygg ble skapt. Lokalet som Tora Prestesæter over 30 år tidligere opplevde som moderne og romslig, begynte å bli altfor trangt og mørkt for det som nå var alminnelig bibliotekpraksis. Det var for eksempel veldig lite praktisk å ta imot en barnehage eller ei skoleklasse i dette gamle lokalet da det rett og slet ikke var plass. Både biblioteksjef og kultursjef, Arne Julsrud Berg, møtte positive politikere i hovedutvalget for kultur – som så nytten og verdien av et modernisert biblioteklokale. I desember 2000 ble det vedtatt at det nye biblioteket skulle bygges – og binde sammen rådhuset på den ene sida og Lena videregående skole på den andre. I og med det nye biblioteket skulle bli et kombinasjonsbibliotek – med både skolebibliotek for Lena videregående og folkebibliotek – så var Oppland fylkeskommune også ei viktig brikke i spillet om nytt bibliotek. Arkitekten av nybygget ble Einar Hermanrud. Han fikk særlig ros fordi han tok seg god tid med å kartlegge bibliotekets behov, noe som sikret et brukervennlig og framtidsrettet bibliotek. 12. februar 2003 sto det nye bygget klart. Biblioteket kunne dermed flytte fra et biblioteklokale på totalt 370 kvadratmeter til et helt nytt bibliotekrom på hele 600 kvadratmeter. I tillegg kom 200 kvadratmeter med lesesal og grupperom – samt et studiesenter med auditorium og store grupperom. Utvendig var hovedmaterialet hvit betong, glass og tre, og det ble et bygg med særpreg. Totalpris på bygget var 30 millioner kroner. Det kunne meldes om 600 nyregistrerte låntakere og en tredobling av besøket omtrent tre måneder etter åpninga. – Det har vært rene folkevandringa, sa Hanne Gihleengen til avisa. Sonja Heimdal tok over som biblioteksjef i 2013.
Tidlige tanker rundt bibliotekdrift
Tidlig korrespondanse mellom folkebokstyre og herredsstyre/kommunestyre viser en bevisst tankegang rundt hensikten med, og bruken av, folkeboksamlingene. En visjon om at boksamlingen skulle være mer og mer tilgjengelige for folk flest gjorde seg tidlig gjeldende.
I 1906 skrev styret i folkeboksamlingen; «Fremdeles vil bogsamlingens styre faa lov at minde om hvilken betydning det har for efterslægten, at ungdom vænnes til at finde fornøielse i hjemmet. Hertil hjælper god bogsamling mer end noget andet, samtidig som den meddeler kundskaber.»
I november 1908 ytret Bernt Haakenstad (senere styreformann for Balke folkeboksamling under NS-styret) et ønske om at kontingent skulle senkes fra 1 krone året til 40 øre året. «Jeg vil begrunde dette forslag med, at det er saa yderlig faa, som benytter biblioteket. Hvad det koster at holde det i gang, staar ikke i forhold til den nytte det gjör nu. Det er fortiden ved afdelingen i Lillo 72 abonnenter, ved Skreia efter forlydende 30-40. Hvis det var rigtig, burde tallet være det tidobbelte, d.v.s. det burde være i hvert hjem. Dette kan man jo ikke godt opnaa her med den lange vei til udlaansavdelingene, som nu er ordnet. […] De som netop er gaat du af skolen eller ednu er der, bör jo et bibliotek ta særlig sigte paa, og mange av disse har jo ikke meget af mynt. Det er visstnok overflödigt at fremholde betydningen eller nytten af et godt og let tilgjengelig bibliotek. […] Det er noksaa besynderlig at skolen, den kostbare indretning, stadig har talsmænn og stadig paakostes mens bogsamlinger, som koster saa litet, og hvis nytte allikevel kan sidestilles med skolens, de gaar for lud og koldt vann.»
Folkebokstyret la til at årsakene til få lånere også var for få bøker, utslitte bøker, for lang vei til boksamlingene og for lave lønninger til å kunne ansette de dyktigste bibliotekarene. I 1910 ble det meldt om at lånertallet hadde økt betydelig.
Biblioteket i ei ny tid
Fra 2013 slo den norske bibliotekloven fast at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Østre Toten folkebibliotek tok oppgaven på alvor og har de siste årene hatt en rekke arrangementer og prosjekter som både har bidratt til offentlig debatt og lagt til rette for biblioteket som møteplass. Biblioteket har ellers vært opptatt av formidling av kunnskap, holdninger og litteratur utenfor bibliotekrommet. Blant annet opprettet biblioteket såkalte mikrobiblioteker på Tjuvåskampen på Totenåsen, i Evjua i Totenvika og på Hekshusstranda camping på Kapp. I 2018 var biblioteket medarrangør på satsingsprosjektet TOTN litteraturfestival, i samarbeid med Norli Lena og Totenvika galleri og kulturkafe. Det ble arrangert litteraturfestival både i 2018 og 2019. I 2020 ble litteraturfestivalen avlyst på grunn av smittevern i forbindelse med Covid-19-pandemien.
Biblioteksjefer
- Anne Karin Norman (1975-1976)
- Marit Moland (1976-86)
- Hilde Buljo (1986-98)
- Hanne Gihleengen (1998-2013)
- Sonja Heimdal (2013-)
Kilder og litteratur
- Nettsider for Østre Toten folkebibliotek
- Østre Toten folkebibliotek på Facebook
- Østre Toten kommunes arkiv, med uvurderlig god letehjelp fra Edel Haugerud.
- Velvillige utlån fra Knut Borgs private samlinger av bøker og aviser.
- Kildal, Arne, "Norske Folkeboksamlinger - Fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902".
- Hagen, Bjarne A., «Et og annet om Lillostaden», i årboka Totn 1977.
- Almue-Bogsamlinger i Norges Herreder 1879 - 1880, s. 7.
- Fischer, Karl, Folkebogsamlinger i Norge, 1901.
- Vestoppland (avis), 20. november 1924.
- Notater fra tidligere biblioteksjef Marit Moland.