lokalhistoriewiki.no

Abelone Constance Kristensen

Abelone Constance Kristensen (født Eriksen 4. februar 1858 på Christiania tukthus, død 16. juni 1920 i Ski) er kjent for ettertida som «Vaterlands dronning». Hun drev lenge et hotell, egentlig et bordell, i Abelonegården på hjørnet av Karl XIIs gate og Sukkerhusgaten på Vaterland i Kristiania. Hun ble kjent for allmennheten gjennom Abelonesaken, drapet på hennes mann Lauritz Kristensen i 1893. Saken førte til en opprydning i prostitusjonsmiljøet på Vaterland. Senere ble hun nærmest en mytisk skikkelse, som har opptrådt i flere romaner. Bernt Roughtvedt ga i 2014 ut Saken mot Abelone, som var den første mer omfattende, forskningsbaserte framstillinga av Abelone.

Abelonegården på Vaterland, hvor Abelone Kristensen drev hotell/bordell sammen med mannen Lauritz Kristensen.
Foto: Johannes Holmsen (omkr. 1915)

Bakgrunn

Hun ble født på Tukthuset, og var datter av ungkar Edvard Eriksen og tukthusfange nr. 68 piken Karen Ulriksen, og døpt i Tukthuskirken. Mora satt på en åtte måneders dom for tyveri. Navnet Abelone kom fra ei av de ansatte på tukthuset, som bar den vesle jenta til dåpen.

Hun ble plassert i pleiehjem hos en familie på Sinsen, men må på et tidspunkt ha kommet i kontakt med prostitusjonsmiljøet som moren ser ut til å ha tilhørt. Hun stakk hjemmefra etter konfirmasjonen, og traff Lauritz Kristensen på et bordell på Vaterland. De ble gift i Østre Aker den 18. mars 1882. Tre år tidligere hadde de fått sitt eneste barn, sønnen Oscar. Han ble bare knapt tre måneder gammel. De åpna en delikatesseforretning, med hotell/bordell i etasjen over.

Drapssaken

Drapet på mannen i 1893, Abelonesaken, førte som nevnt til en opprydning på Vaterland. Opptakten ser ut til å ha vært bondefangeri, en utbredt virksomhet i forstedene. Bønder kom inn til byen for å selge varer, fikk mye penger mellom hendene og falt for fristelsen til å besøke et av de mange lugubre etablissementer på Vaterland eller i Pipervika. Der kunne de raskt bli loppa for alt de hadde av penger. Kristensen ble drept av en bonde, Nils Gulbrandsen Kinde fra Ringsaker, da han forsøkte å stjele pengene mens mannen sov den 1. mai 1893. Men bonden viste seg å være våken, og det ble et basketak. Bonden skjøt Kristensen, som døde på stedet. Dette er i hvert fall den versjonen av historien man endte opp med i rettsavgjørelsen. Om det var den fulle og hele sannhet er tvilsomt - både Abelone og Nils Kinde hadde sine grunner til å komme med flere ulike forklaringer i løpet av prosessen.

Noen uker etter at ektemannen ble drept ble Abelone pågrepet for «horehushold». I Polititidende fra dette året finner vi en orientering om arrestasjonen, med en beskrivelse av henne:

Enke Abelone Konstance Kristensen, f. 4/2 58 i Kr.a., 1,64, blondt haar, bl. ø., meget korpulent, et lidet ar paa h. tommelfingers indvendige side og et lidet ar over v.ø. er 22/6 paagr. som sigtet for horehushold. – Detektivchefen, Kr.a.
– Polititidende 1893

Samme årgang av Polititidende opplyser om at hun ble løslatt i juli.[1] Da var drapssaken allerede avgjort. I Oslo lagmannsrett ble bonden den 23. juni 1893 frikjent ettersom drapet skal ha skjedd i nødverge. Hans forsvarsadvokat Fredrik Stang Lund ble svært populær etter saken. Det ble under og etter rettsoppgjøret opptøyer og pipekonserter i byen, og politiet måtte sette opp sperringer i gatene på Vaterland. Urolighetene kom og gikk i flere år etter saken. I følge avisene var det særlig vestkantfolk som demonstrerte, og sinnet var retta mot Abelone spesielt og prositusjon og umoral på Vaterland generelt. Selv under Lauritz Kristensens gravferd på Sofienberg kirkegård ble Abelone fysisk angrepet, så sinnene var åpenbart kommet skikkelig i kok.

Ettertid

Abelone fortsatte livet som horemamma under dekke av drive et slags vertshus i mange år etter ektemannens død. I 1894 fikk hun en dom og måtte sone på straffeanstalten for kvinner fra 25. januar til 14. juli. Saksnummeret stemmer med at dette er siktelsen fra 1893 som hun ble pågrepet for. I 1898 ble hun den 1. september pågrepet for tyveri.[2]

I 1900 er hun registrert som enkefrue og driver en avholdscafé. Hun var da bosatt på adressa Karl XIIs gate 30 sammen med to tjenestepiker. Det dreier seg om en stor bygård, der det bodde hele 109 mennesker i 1900. I den tidligere nevnte folketellinga fra 1910 er hun registrert på adressa Vognmannsgata 15, leilighet 2 sammen med to tjenestepiker og en visergutt. Hun omtales nå som «Enkefru Gaardbruger og Kaffiværtinde». Bernt Roughtvedt viser i sin bok om Abelone at dette bare var et skalkeskjul. Hun brukte også en delikatesseforretning som dekke for et bordell en periode.

I 1913 trakk Abelone seg tilbake. Hun avviklet virksomheten i Kristiania og flytta til Ski. Der bosatte hun seg i Villa Briskeli i Gamleveien. Det var ei heller nedkjørt kvinne som flyttet inn i boligen i Ski. Mange års hardt liv som prostituert med et betydelig alkoholmisbruk hadde satt sine dype spor. Likevel fikk hun noen rolige år i Ski, men i mai 1920 ble hun syk. Hun ble innlagt på Røde Kors i Kristiania der det ble konstatert at hun hadde kreft i magen. Seks uker seinere, den 16.juni, døde hun. Abelone Konstance Kristensen ble 62 år gammel. Hun ble gravlagt fra Ski kirke den 24. juni 1920.

Mytene om Abelone

Abelone ble omtalt i gate- og revyviser, og ble mer og mer en sagnfigur i levende live. Jon Flatabø ga i 1895 ut romanen Dronningen i Vaterland eller Abelones 100 eventyr, og hun dukker også opp i Knut Gribb-romaner. En av de mer bisarre mytene om henne er at hun ble hengt for drap på Galgeberg og at hun går igjen på Queens pub i Brugata. Henrettelsen er det en enkel sak å avvise som mytisk: Drapsmenn ble halshogd i Norge, og den siste gangen det skjedde var i 1876, omkring 45 år før Abelone døde. Og ikke minst vet vi jo at hun døde av naturlige årsaker, og at hun ikke hadde drept noen.

Referanser

  1. ↑ Polititidende 1893 no. 56 (digital side 254).
  2. ↑ Polititidende 1898 no. 68 (digital side 364).

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Abelone_Constance_Kristensen&oldid=1770979»