Abraham Johan Christensen
Abraham Johan Christensen (født 19. desember 1891 i Larvik,[1] død 13. mars 1940 ved Märkäjärvi, Finland) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under Vinterkrigen.
Familie og bosteder
Foreldrene var styrmand Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på bruksnummer 4 under gården Brekke Vestre i Brunlanes, og moren var født i Larvik.[2]
Adresse ved fødselen var Gyldenløves gate 3 på Løkka.[1] Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i Sverres gate 11, da han sto til konfirmasjon i Larvik kirke 7. april 1907.[3]
Christensen giftet seg 3. mai 1919 med Ellen Johanne Høeg (1893–1950). Hun var født i Larvik. Sammen fikk de sønnene Knut og Jan samt datteren Liv. Hustruen tok familienavnet Høeg for seg og barna etter skilsmissen.[2]
Unge år
Christensen seilte som dekksgutt i Nordsjøen. Han var kjent som en atletisk mann i ungdommen og en svært god svømmer.[4] Christensen svømte 12. juni 1910 fra Larvik til Stavern. Turen ble utført på 2 timer og 10 minutter.
Christensen tok examen artium i 1910. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2.[5] I 1918 tok han et halvt års kurs ved Ecole Militaire Superieur i St. Lys i Frankrike for å delta som offiser på fransk side under den første verdenskrig.[2][1]
Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling
Utdypende artikkel: Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922
Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser», men nektet. Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.
Ettertid
En tid drev Christensen med tømmerhogst og annet skogsarbeid i Canada.[5] Etter at han vendte tilbake til Norge var han i en periode redaktør for bladet Farmand.[4]
Vinterkrigen
Det var flere fra Vestfold som reiste til Finland for å delta i forsvaret av landet. Det ble etablert flere kontorer i Norge for å koordinere de frivillige. Det ble besluttet å opprette et eget kontor i Larvik kort tid etter at den første kontingenten på 153 norske frivillige hadde reist til Finland i begynnelsen av januar 1940 og etter et møte hvor oberst Ebbe Astrup hadde fortalt om sine inntrykk fra et Sverige-besøk. Han hadde erfart at hjelpearbeidet der hadde kommet lenger enn i Norge. Kontorets oppgave var «å hjelpe dem som har bestemt seg for å reise.» Det ble opplyst at de frivillige fikk kr. 105 i lønn hver måned, invalide- og enkepensjon samt en lengre treningstid i Finland innen de ble sendt til fronten.[6]
Christensen meldte seg som frivillig i Norge, men ble avvist. Han reiste til Sverige, der han ble antatt og inngikk i Svenska frivilligkåren.[4] Christensen dro sammen med den norske kontingenten til Finland i midten av januar 1940.[7]
Død og omtale
Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.[8]
Christensen fikk dette ettermælet av sin kompanisjef: «Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»[9]
I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i Østlands-Postens utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som «alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.» Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var «streng, men avholdt av sine soldater.»[5]
Utmerkelser
Etter sin død ble han tildelt Det finske frihetskors.[9]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904,. Digitalarkivet.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Høeg, Sigurd (1972). Familien Høeg fra Drammen.
- ↑ Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922. Digitalarkivet.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 A. J. Christensen. Østlands-Posten (15. mars 1940).
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Løken, Rolf (16. mars 1940). In memoriam A.J. Christensen. Østlands-Posten.
- ↑ Frivillige til Finnland. Østlands-Posten (6. januar 1940).
- ↑ To norske frivilliges siste reis. Aftenposten (28. mars 1940).
- ↑ Nybrott (15. mars 1940): Larviksmann falt i Finland.
- ↑ 9,0 9,1 Studentene fra 1910 · Biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1960. P. M. Bye & Falch & Co. A.S (1960).