Aksel Eivind Mysen

Aksel Eivind Mysen (født 17. desember 1900 i Kristiania, død 23. juli 1966), var ingeniør, i en årrekke ansatt som avdelingsingeniør, overingeniør og senere oppmålingssjef i Oslo kommune.

Aksel Eivind Mysen. Faksimile fra Studentene fra 1921 (1949).

Familie

Aksel Eivind Mysen var sønn av vaktmester Martin Julius Mysen (1868-1937) og Lydia Schjerven (f. 1877), og ble gift i 1930 med Annie Margot Øien (1905-1989).

Liv og virke

Aksel Eivind Mysen tok examen artium som privatist fra St. Hanshaugen skole i 1921. Han studerte deretter realfag ved universitetet i Kristiania 1921-1922, og ble immatrikulert ved Norges Tekniske Høgskole i 1923, hvor han tok eksamen som bygningsingeniør i 1926. Mysen foretok studiereiser til Danmark og Sverige i 1937 og til Tyskland i 1938.

Mysen var assistent i geodesi ved NTH 1926-1927. Han var deretter ingeniør ved Nerdrums oppmåling i Oslo fram til 1930. Mellom 1930 og 1936 var han kommuneingeniør i Nesodden kommune.

Mysen ble avdelingsingeniør i Oslo kommune, oppmålingsvesenet, i 1936. I 1952 ble han overingeniør samme sted, og i 1963 ble han oppmålingssjef. Han var dessuten lærer ved Oslo tekniske aftenskole fra 1936.

Enkelte bosteder

Ved folketellingen for 1910 er Aksel Eivind Mysen oppført sammen med foreldrene og fire yngre søsken i Fredensborgveien 10 i Kristiania.

I adresseboka for Oslo for 1929 er Mysen oppført i Frimanns gate 9, med tittelen ingeniør. I adresseboka samme sted for 1939 er han oppført som avdelingsingeniør, med bosted i vei 1247 på Grefsen i Aker. I adresseboka for 1950 er han oppført i Brannvaktveien 28 på Grefsen, fortsatt som avdelingsingeniør (dette kan være samme vei som han bodde i 1939, da Brannvaktveien først ble navngitt i 1940). I adresseboka for 1965/66 har han samme adresse, men er nå oppført som oppmålingssjef.

Ettermæle

 
Aksel Eivind Mysen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Aksel Eivind Mysen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Oppmålingssjef er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser