Fredensborgveien (Oslo)

Motiv fra Fredensborgveien i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Motiv fra Fredensborgveien, muligens nr. 50 og nabohusene.

Foto: Ukjent / Riksantikvaren (1908).

Fredensborgveien i Oslo ligger i bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka.

Veien går fra Schandorffs gate ved Trefoldighetskirken til Maridalsveien. Den krysser eller er tilstøtende til Grubbegata, Thor Olsens gate, Wilses gate, Dops gate, Rosteds gate og Damstredet.

Veien har navn etter en gammel ferdselsåre til Aker, oppkalt etter løkka Fredensborg. Øvre del ble tidligere benevnt Ladestredet.

Fredensborgveien preges av eldre trehusbebyggelse fra 1800-tallet. Ned til krysset Rostads gate / Dops gate har mange av trehusa blitt erstatta av murgårder, men fra dette krysset til Maridalsveien er flere trehus bevart. Fra nr. 28 til nr. 72 finner man rester av den gamle forstadsbebyggelsen i Bergfjerdingen. Husene på partallssida (bydel St. Hanshaugen) langs denne strekninga tilhører hensynssone bevaring Bergfjerdingen.

Trekantplassen foran nr. 54-70 mot krysset med Maridalsveien fikk i 2020 navnet Edith Carlmars plass.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
1	1827	Forstadshus	Oppført for arbeidsmann Halgrim Knudsen. Det eldste bevarte forstadshuset på Hammersborg.
1B	1860-åra	Bygård	Toeteasjes murgård. I 1890-åra var det her «Nattely for husvilde kvinder» drevet av Trefoldighet menighet. Dette ble senere, før 1905, flytta til nr. 16.
2	1862–1869	Bygård
3	omkr. 1860	Bygård	Treetasjes murgård, oppført 1860-åra eller muligens 1851, med fireetasjes bakbygning fra 1878. Fra 1910 meieriutsalg.
4	1862–1869	Bygård
5	omkr. 1830	Bygård	Oppført i utmurt bindingsverk, muligens som påbygg til eldre tømmerbygning. Den eldre bygningen ble omkring 1750 flytta fra Akershus festning til Hammersborg; det er uklart om den ble revet eller utgjør kjernen i bygningen fra omkr. 1850. To leiligheter ble i 1999 tilbakeført til 1850-standard. Freda i 2008.
6	Ca 1863.	Bygård	Oppført ca 1863 av Lars Christian Istad som drev fotograforretning her sammen med sin kone Karen Sofie Istad i slutten av 1860-årene. I folktellingen 1865 hadde denne gården nummer 42 - opprinnelig fra det gamle Ladestredet.
7	1939–1940	Bosenter	Oppr. Margaretahemmet, den svenske menighetens aldershjem. Ark. Bjercke & Eliassen. Aldershjemmet nedlagt i 1990-åra. Nå Fredensborg bosenter, som siden 2003 har gitt midlertidig botilbud for bostedsløse. Senteret har 67 plasser.
8	1862–1869	Bygård	Toetasjes murgård. Eid av Trefoldighet menighet siden 1893. Tidl. i mange år Hammersborg Barnekrybbe og Hammersborg børneasyl. Ved folketellinga 1885 bodde arkitektstudent Kristen Rivertz her.
9	1894	Bygård	Ark. A. Kjos.
10	1862–1869	Bygård	Ved folketellingen i 1910 var senere oppmålingssjef i Oslo kommune, Aksel Eivind Mysen (1900-1966), oppført her.
11	omkr. 1887	Bygård	Ark. A.J. Olsen. Verksteder i bakgården oppført 1887, gården mot gata muligens noe eldre.
12	1862–1869	Bygård	En gravstein fra 1600-tallet ble funnet i grunnmuren i 2000, og er nå frilagt og synlig.
13	1899–1901	Bygård
14	1861	Bygård	Treetasjes murgård, utvida fra porten til nabohuset i vest 1866.
15A	omkr. 1870–1900	Bygård
15B	omkr. 1870–1900	Bygård	Oppr. håndverks- og småindustribygning.
16	1862–1869	Bygård	«Nattely for husvilde kvinder» drevet av Trefoldighet menighet, opprinnelig i nr. 1B. Senere Sven Bruns Minde.
17	1894	Bygård	Arkitekt Karl Høie.
21	omkr. 1870–1900	Bygård
22A	1937/1938.	Bygård	Bygård / blokk i funkisstil, arkitekt Gunnar Schultz.
24/24B (tidl 26)	1869 / 1876 / 1888	Industribygninger	Bygninger fra 1876 og 1888 brukt av Centralbryggeriet og De forenede Bryggerier Fortuna & Central holdt til her 1896–1924, fra da og fram til 1971 Axel Jensen Pølsefabrikk, som lagde kjøttprodukter og hermetikk og ble et begrep i byen. Oslos første indiske restaurant, Maharaja, åpna her i 1982. På 1990-tallet bl.a. departementskontorer og senere Westerdals School of Communication. Nå restaurant, kontorer og Det vietnamesiske pastoralsenter med det katolske kapellet De vietnamesiske martyrers kapell, approbert 7. mars 2001.
25	omkr. 1870–1900	Bygård
27	omkr. 1870–1900	Bygård
28B	1800-tallet	Trehus
29	omkr. 1870–1900	Bygård
30	omkr. 1875	Trehus og murhus
30B	omkr. 1870–1900	Bygård
32	1827	Bygård
32B	omkr. 1800–1825	Bygård	Toetasjes gård i utmurt bindingsverk. Fredensborg legekontor.
33	omkr. 1870–1900	Bygård
34	omkr. 1850	Bygård
35	omkr. 1870–1900	Bygård
36	omkr. 1850–1875	Bygård
37	omkr. 1870–1900	Bygård
38	1871	Trehus	Deler av bygningens muligens oppført på slutten av 1700-tallet. Éntretilbygg i mur fra 1889.
39	omkr. 1870–1900	Bygård
40	omkr. 1821	Trehus	Oppført på tomt utskilt fra nr. 38 i 1821. Påbygd i 1860-åra. Skada av brann i 1992.
41B	2002–2003	Bygård	Bolig- og forretningsgård. Tidligere bygård fra omkr. 1890 som ble totalskadd av brann 20. mars 2001. En kvinne mista livet da hun hoppa ut fra den brennende bygningen.
42	1814	Trehus	Historikeren professor Gustav Storm vokste opp her. Den spanske restauranten La Guitarra siden 1970-åra, nedlagt 2011. Denne gården var nummer 9 i folketellingen fra 1865.
43	2009	Boligblokk
44		Trehus	Jimmy's Sushi Bar.
45	2009	Boligblokk	28 av leilighetene eies av Stortinget, og brukes til boliger for stortingsrepresentanter.
47	2009	Boligblokk	Har bakre fasade mot Maridalsveien.
48	1800-tallet	Trehus	Oppført tidlig på 1800-tallet.
50	1800-tallet	Trehus	Oppført tidlig på 1800-tallet.
54	1800-tallet	Trehus	Oppført tidlig på 1800-tallet.
56	omkr. 1860	Trehus
58	1800-tallet	Trehus	Oppført tidlig på 1800-tallet.
60	omkr. 1830	Trehus
62	1800-tallet	Trehus	Oppført tidlig på 1800-tallet.
64	Omkr. 1870	Bygård	Toetasjes hus, dels i tømmer og dels i utmurt og panelt bindingsverk.
66	1800-tallet	Trehus	Oppført tidlig på 1800-tallet.
68	omkr. 1800–1850	Trehus	Enetasjes trehus fra begynnelsen av 1800-tallet.
70	1700-tallet / 1850	Løkkebygninger	Løkka Nedre Hukebak. Eldste bygning fra 1700-tallet, toetasjers bygning fra omkr. 1850. Kjøpt av kommunen i 1970-åra.
72

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)