Anders Jahre
Anders August Jahre (født 28. mai 1891 i Sandar kommune, død 26. februar 1982 i Sandefjord) var skipsreder. Jahre grunnla i 1922 Anders Jahres Rederi. Mest kjent er han som eier av hvalfangstselskapet Kosmos A/S, som opererte ut fra Sandefjord. Han etablerte Jahres Fabrikker A/S, som drev med fettherding. Jahre står bak Anders Jahres Humanitære Stiftelse.
Familie
Hans foreldre var gårdbruker Jørgen Hansen Jahre (1845–1920) og Anne Susanne Gulliksen Bøe (1851–1916).
Anders Jahre giftet seg i Sandefjord med Dagny Brun (født 7. januar 1896, død 12. november 1940), datter av lensmann Anton Jacobsen (1857–1907) og Dagny Brun (1869–1944). Han giftet seg på ny i 1946 med Bess Fredie Børresen (født 18. januar 1921, død 9. juni 2006) fra Tronstad Bruk i Finnemarka i Lier og datter disponent Nils Bache Børresen (1883–1971) og Astrid Elisabeth Olsen (f. 1888).
Utdypende artikkel: Midtåsen
I 1931-34 fikk Anders Jahre bygget villaen Midtåsen, den ble omgjort/påbygget i midten av 1950-årene og ferdigstilt ved innvielsen av «Arnebergstuen» i 1960. Eiendommen ble tegnet av Arnstein Arneberg som ansees som en av Norges mest kjente arkitekter på 1900-tallet. Hovedhuset ligger på en opprinnelig 60 dekar stor tomt med tilhørende parkanlegg. Hovedhuset med parkanlegg, skulpturer, trapper, fontener med bassenger er idag fredet som kulturminne. I hovedhuset er Anders Jahres kontor, Arnebergsalen og hovedsoverommet (Det grønne værelset), tre sentrale rom som er helt fredet med alt av interiør.
Anders Jahre eide også Osbyholms slott i Skåne fra 1939.
Utdannelse og yrke
Etter middelsskoleeksamen i Sandefjord og examen artium i Larvik i 1910, ble Jahre i 1914 cand. jur. og straks deretter overrettssakfører. Etter ett år som dommerfullmektig i Nordland, etablerte han i 1916 juristvirksomhet i Sandefjord. Han drev sakførerforretningen frem til 1928, hvoretter rederivirksomheten overtok all hans tid og arbeidskraft.
Anders Jahre dannet i 1928 det første Kosmos-selskapet, og i tiden 1929–30 ble seks hvalfangstselskaper stiftet på hans initiativ. Dessuten startet han blant annet fettherdingsbedriftene Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker, samt passasjertrafikk mellom Oslo og Kiel. I tillegg til å være reder og administrerende direktør for egne selskaper, var han i tiden mellom 1922 og 1978 styreformann eller -medlem i en rekke industri-, hvalfangst- og skipsselskaper.
Samfunnsbidrag
Anders Jahre bidro med betydelige midler til byutvikling i Sandefjord. Blant annet finansierte han drøyt halvparten av rådhuset i byen. Han ble i 1950 utnevnt til kommandør av St. Olavs orden og i 1962 kommandør med stjerne for sine samfunnsnyttige bidrag. I 1951 ble Jahre utnevnt til kommandør av Order of the British Empire for sitt arbeid for å fremme norsk-engelsk kulturelt samkvem. Han ble i 1961, som første norske borger, utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo, og han ble også æresdoktor ved Lunds universitet og æresmedlem blant annet ved Vitenskapsakademiet, i Det Nordiske Medisinske Selskap i Stockholm og i Det Norske Medicinske Selskab i Oslo. Han var dessuten innehaver av en lang rekke internasjonale ordener.
Anders Jahres navn er i dag i første rekke knyttet til Anders Jahres fond til vitenskapens fremme (stiftet i 1953), Anders Jahres Humanitære Stiftelse (stiftet i 1966), Anders Jahres kulturpris og Anders Jahres medisinske pris. Andre kjente gaver er gården Pukkestad til Sandefjord bymuseum i 1952, Ekeberg krematorium i Sandefjord og formidling av 40 millioner kroner til Sandefjord rådhus og Hjertnes kino og kulturhus.
Skattesaken
Fra 1980-årene innledet norske skattemyndigheter undersøkelser mot norske rederier og rederdødsbo for å avdekke mulige skatteunndragelser i 1960- og 1970-årene, så også mot Jahre etter hans død.[1] Den norske stat hevdet at Jahre og hans hjelpere hadde omgått norske skatteregler ved å plassere skjulte formuer i utenlandske skatteparadiser, og staten har skattekrav mot dødsboet.[1] NRK laget en dramaserie om dette, Affæren Anders Jahre, som ble sendt i 1992. Jahres nære medarbeider Bjørn Bettum kritiserte serien, og omtalte den som «usann, falskt, ufullstendig og misvisende».[2]
I 2002 vant staten delvis fram med noen av kravene,[1] og deler av formuen ble tilbakeført fra Caymanøyene.[3] Saken ble endelig avsluttet ved skiftesamling for Anders Jahres dødsbo den 12. juni 2012 i Sandefjord tinghus. Bostyrets jakt på Jahres utenlandsformue hadde innbrakt en milliard norske kroner,[4] av det gikk 400 millioner til kreditorene (staten, Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune), mens resten gikk til bostyrets arbeide gjennom 20 år.[5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Utdypende artikkel på SNL
- ↑ Hvem Hva Hvor 1993, s. 327.
- ↑ «Jakten på Jahre-formuen er over» NRK 1. november 2008
- ↑ «Godt og vel én milliard kroner, som i sin tid tilhørte Anders Jahre, har bobestyrerne hentet hjem. Ifølge bostyrerne antar de at formuen i realiteten kan ha vært dobbelt så stor.», fra «60 prosent av Jahre-formuen brukt opp», artikkel i Dagens Næringsliv, side 6-7, 13. juni 2012
- ↑ «Flere runder i rettsapparatet, søksmål og rettstvister i skatteparadiser har imidlertid tæret. 411 millioner kroner står igjen til fordeling til fordringshaverne i boet; kemneren i Sandefjord og staten.», fra «60 prosent av Jahre-formuen brukt opp», artikkel i Dagens Næringsliv, side 6-7, 13. juni 2012
Eksterne lenker
- Anders Jahre i Store norske leksikon
- Om Anders Jahre, fra Anders Jahres humanitære stiftelse
- «Sluttinnberetning i Jahresaken», fra finansdepartements nettsider
- Anders Jahre i Historisk befolkningsregister.