Arne Lund (1900–1991)
Arne Lund (født 2. juli 1900 i Vestre Toten, død 28. november 1991 samme sted) var gardbruker, lokalpolitiker og travsportorganistator.
Bakgrunn og oppvekst
Foreldrene var Bredo Stang Lund og Elna født Møller. Faren var lege. Arne hadde to eldre søstre og en yngre bror.
Han ble født og levde sine første år på garden Prestesæter der familien leide husrom i vilkårsbygningen.[1] I 1907 flyttet de til Gilje, den nybygde legeboligen på Bøverbru.
Egen familie
Arne Lund giftet seg 6. januar 1925 med Bertha Nygård.[2] Hun var gardbrukerdatter fra Nygard i Vardal, og to år yngre enn Arne.
Ekteparet fikk sønnen Bredo og datteren Randi.
Gardbrukeren
Arne Lund tok landbruksutdannelse på Storhove landbruksskole i Fåberg og holdt til der ved folketellingen i 1920.[3]I 1924 ble Arne Lund forpakter på Vestre Toten prestegard. Med dette tok legesønnen et viktig steg på vegen inn i en livslang arbeidsdag i landbruksnæringen. Det var ikke uvanlig at driftige folk uten egen gard kom seg inn i landbruket ved å starte som prestegardsforpaktere.[4]
Arne Lund fortsatte som forpakter fram til 1932. Særlig de 3 siste årene må ha vært travle, for da anskaffet han også to egne gardsbruk. Det er tale om Skarten og Listerud. Disse har adresse og kretstilknytning Bøverbru, men ligger sørøst i Vestre Toten, nær Østre Toten kommune.
Garden Skarten kom på handelen i 1928. En kreditor (Bøverbru Innkjøpslag) krevde tvangsauksjon da eieren ikke hadde betalt det han skyldte innkjøpslaget. Ved auksjonen var innkjøpslaget eneste budgiver. De ba om at skjøte ble utstedet direkte til Arne Lund, som hadde inngått kjøpekontrakt med innkjøpslaget. Sorenskriveren utstedte og tinglyste slikt auksjonsskjøte 19.november 1928.[5] Året etter kjøpte Arne Lund den tilstøtende garden Listerud av daværende eier. Skjøte ble tinglyst 7.oktober 1929.[6]
De to gardene har siden blitt drevet sammen som én eiendom.[7] Listerud - eller vanligvis Lesterud blant totninger - er navnet som har blitt brukt. Arne Lund sto som eier fram til 1970. Da overdro han eiendommen til sønnen Bredo, som alt hadde vært forpakter i et tiår.[8]
Lokalpolitikeren
Allerede som ung mann kom Arne Lund inn i kommunepolitikken. «Det fysste vervet je hadde i kommun' kjæm je hau var formænn i arbeidsledighetskomiteen. Je trur itte je var mer enn 26-27 år. Dæ var liksom en urias-post som ingen ville ha. Og den fækk da vi (de borgerlige).»[9]
Fra 1932 til 1955 - bortsett fra 5 krigsår - representerte han Bondepartiet i kommunestyret. Han satt også i formannskapet i 11 år, og i tallrike kommunale nemnder.
Han «nyter aktelse og tillit også blant politiske motstandere» fremholdt lokalavisen.[10]
Hestekaren
Arne Lund mente selv at han var født hestegærn, og husket godt hester han hadde hatt kontakt med i barndom og oppvekst.
Han gjennomlevde hele tidsaksen der hesten gikk fra å være viktigste trekkraft i landbruket til primært å bli brukt i fritid og hestesport. Han innså tidlig at travbaner og totalisatorspill var viktig for utviklingen av hestesporten, og var en drivkraft for at det ble åpnet travbaner i distriktet: Vikodden Travbane på Gjøvik i 1957 og Biri travbane i 1985. Arne Lund satt ti år i styret for Det Norske Travselsskap, og omkring dobbelt så lenge som styremedlem og periodevis formann i Oppland Travselskap. Han ble æresmedlem i begge de nevnte organisasjonene, og det samme ble han i Totens Travselskap, Norsk Hesteeierforbund og Landslaget for Dølahest.[11]
Slik mintes travmiljøet han i en nekrolog: «Selv om det er mange år siden "han far sjøl" gikk ut av styre og stell, var han helt til det siste en av bærebjelkene innen travsporten i sitt fylke.»[12]
Siste del av livet
«Han er klar i hodet og kjapp i replikken, kjører bil daglig og griper lett til pennen» het det i en avisomtale til Arne Lunds 90-årsdag.[13] Han skrev mye og gjerne, både som samfunnsdebattant og lokalhistoriker. Han kjørte bil som 90-åring, liksom han hadde gjort 70 år tidligere. Arne Lund tok førerkort for motorkjøretøy i 1918, som den 23. personen i Oppland.[14]
Arne Lund var innehaver av Kongens Fortjenstmedalje.[15]
Arne Lund døde 28. november 1991.[16]
Referanser
- ↑ Lund, Arne: "Minner fra min oppvekst på Prestesæter" i Totn 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 114-119
- ↑ Klokkerbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1909-1928 i Viede 1925 fra Digitalarkivet
- ↑ Arne Lund i folketelling 1920 for Faaberg herred fra Digitalarkivet
- ↑ Horgen, Jan E.: Norske prestegarder. Landbruksforlaget 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 82
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 39, 1928-1929, side 390 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 41, 1929-1930, side 81 i Digitalarkivet
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket side 1127
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 278
- ↑ Totens Blad 2.juni 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 4
- ↑ Totens Blad 1.juli 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 2
- ↑ Oppland Arbeiderblad 2.desember 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket side 6
- ↑ Nationen 3. desember 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 22
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30. juni 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 6
- ↑ Totens Blad 2.juni 1988. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 8
- ↑ Spørring på Kongehuset.no
- ↑ Døde 1951-2014 i 1991 fra Digitalarkivet
Eksterne lenker
Bibliografi
Lokalhistoriske artikler og småskrifter av Arne Lund:
- «Minner fra min oppvekst på Prestesæter», i årboka Totn, 1982, side 114-119 Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Håkonshall på Bøverbru», i årboka Totn, 1984, side 118-123 Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Byggingen av Gimle aldershjem i 1913», i årboka Totn, 1985, side 131-137 Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Fra skysstasjonene, handels- og butikkvirksomhet», i årboka Totn, 1988, side 22-30 Digital versjon på Nettbiblioteket
- «Begravelser i gamle dager», i årboka Totn, 1990, side 70-75 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere. Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, T-A-227
- Gimles historie 1913-1985, utgitt 1986 av Gimles Venner