Bøverbru (tettsted)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
"Fødselsattest" for Bøverbru tettsted, da man ved folketellingen i 1920 for første gang regnet Bøverbru som en tettbebyggelse
Kilde: Digitalarkivet Folketelling 1920 Vestre Toten

Bøverbru er et tettsted i Vestre Toten kommune, omkring ti kilometer sørøst for kommunens administrasjonssenter Raufoss. Tettstedet har 752 innbyggere (2021). Tettstedet vokste fram rundt Bøverbru stasjon på Skreiabanen. Den ble åpnet i 1902, og samme år ble Bøverbru poststed.

Tettstedet ligger på grunn fra forskjellige omkringliggende garder: Åsjordet, Kluften under Prestegarden, Berg og Gjestrum på nordøstsiden av elva Bøvra; Sivesindhagen og Heksum nordre på sørvestsiden av Bøvra. Gardsbygningene på hovedbølene ligger – og har bestandig ligget – utenom tettstedet.

Tettstedet Bøverbru er senter i et større område med samme navn, se Bøverbru (krets)

Stedsnavnet

Navnet Bøverbru viser til en bru over elva Bøvra. Det er den gamle vegen mellom Blili og Ås kirke som krysset Bøvra. Det har vært en bru der i hvert fall siden 1700-tallet. Norges Statsbaner tok i bruk navnet Bøverbru på stasjonen som ble åpnet i 1902. På samme tid ble tidligere Vestre Toten poståpneri delt opp i flere poststeder, og Bøverbru ble fastsatt som navn på et av dem.

En kreativ vri på stedsnavnet har det lokale mikrobryggeriet Bøverbrew.[1]

I 1908 verserte et forslag som kunne ha fått stor betydning for hva stedet skulle bli kalt framover. Styret i NSB foreslo endringer i noen stasjonsnavn, og blant dem at Bøverbru skulle bli Breidal. Navnet virket helt fremmed for lokalbefolkningen, og kommunestyret protesterte. Protestene fikk gjennomslag i den videre behandlingen i NSB-systemet, og i møte 3.august 1908 sa tilsynskommisjonen for Gjøvikbanen nei til bytte av navn, og konstaterte at nye navn på stasjoner og poståpnerier ville medføre vanskeligheter for publikum.[2] Bøverbru ble aldri Breidal.

Bakgrunn og tidlig utvikling

Bru og beite

Brua over Bøvra var et landemerke, men skapte ingen ringvirkninger i seg selv. Den første utvikling av Bøverbru kom som en følge av husdyrholdet til presten på Hoff. Fram til 1825 var hele Toten ett prestegjeld, og soknepresten holdt til på Hoff. Han disponerte et beiteområde på vestsiden av Einafjorden, kalt Prestmarka den dag i dag.[3] Det var lang veg å drive buskapen fra Hoff til Eina, og det trengtes en hvileplass underveis. Like før de nådde brua over Bøvra var det en passende beitemark. Stedet lå på nedsiden av Gjestrumbakkgutua der den tok av fra hovedvegen, og etter som det var der vegen kløyvde seg fikk plassen navnet Kluften. Som mange andre steder ble støler etter hvert til permanente bosteder. Tidlig på 1700-tallet er det dokumentert at folk var bosatt fast på Kluften, som de første nær «Bøverbroen».[4]

En kommunal vegplan fra 1848 nevner vegen Breiskallen-Kluften, og vitner om at det var Kluften og ikke Bøverbru som ble brukt som stedsangivelse.[5] Nevnte vegbygging ble ferdig gjennomført på 1880-tallet, og resulterte i stedets første vegkryss. Med dagens vegnavn er det snakk om krysset mellom Gimlevegen og Bøverbrugata / Gjestrumvegen.

Man vet en del om situasjonen tidlig på 1890-tallet gjennom et kart fra 1890[6] og en folketelling i 1891. Innenfor den tettstedsgrensen som senere ble brukt, se punkt 4 nedenfor, var det bare 5 bebodde hus. Bolighuset på Kluften – på tomta som senere ble Heimly – var fremdeles huset tettest ved vegkrysset, og så var det tre hus litt høyere opp i vegen mot kirken: Skredderstua, Åsjordenga og Bergsødegården. Skredderstua var det opprinnelige navnet på huset som også var kjent som Sjukehuset, og lå mellom nåværende eiendommer Haugen og Furulund. Åsjordenga lå på tomta som mange bøverbruinger forbinder med «Nils Aas-villaen»[7], men som nå brukes til andre boligformål (Gimlevegen 22A-D). Bergsødegården ble i 1907 nyttet som tomt for legebolig og fikk navnet Gilje.
På den andre siden av Bøvra var det ett bolighus, kalt Broberget eller Bøverberget, anskaffet av fattigstyret i 1883. Det lå på plassen foran det som senere (1905) ble Håkonshallen.

Sand og skinner

Traséen for Skreiabanen ble bestemt høsten 1897. På Bøverbru fant jernbaneutbyggerne en viktig naturressurs, nemlig sand. Det kom til å bli hentet sand derfra til hele Skreiabanen og deler av Gjøvikbanen. Sandforekomstene lå på grunn fra garden Gjestrum.

Da skinnegangen var ferdig lagt og Bøverbru stasjon – og resten av Skreiabanen – kunne åpne høsten 1902, hadde jernbanen alt skapt aktivitet på stedet i flere år. Ved folketellingen i 1900 bodde det jernbanearbeidere i flere hus sentralt på Bøverbru: Bøverby [8], Furuly [9] og Åsjordenga.[10] Videre i retning Reinsvoll var det innlosjert 3 jernbanearbeidere fra Gudbrandsdalen på Grønnerud.[11] Anleggsarbeiderne kom fra et stort område, og blant annet bodde det svenske arbeidere både på Bøverby og Åsjordenga.

De første årene med jernbane

Fra høsten 1902 var anleggsarbeidere erstattet med personale som sto for driftsoppgaver på jernbanelinja og på stasjonen. Samtidig var det økt bosetting på Bøverbru, med folk i ulike yrker.

Jernbanens egen aktivitet ble den første tiden bemannet av innflyttere. Dette er samme erfaring som i stasjonsbyen Eina.[12]

Innen andre grupper enn jernbanefolk var det mye kortreist tilflytting til Bøverbru. Mange av de nye bosetterne var allerede vestertotninger, ofte fra høydedragene nær Bøverbru; enten Heksum / Sivesindhøgda på den ene siden, eller Kjørkjebygda på den andre.

Lars H. Aas var en gardbrukersønn på Åsjordet som flyttet ned til det nye sentrum og startet butikk på Lien; altså det man i nyere tid tenker på som Samvirkelagseiendommen. Fra november 1902 ble han den første poståpner på det nye poststedet Bøverbru. Tidligere hadde et større område blitt betjent av Vestre Toten poståpneri, beliggende på en av gardene nær Ås kirke; nemlig Berg (1859-1867) og Øfstås (1867-1902). Etter fire år med Lars H. Aas som poståpner overtok NSB posten juli 1906 og drev postkontoret som en del av jernbanestasjonen. Dette var den løsningen som postmesteren på Gjøvik anbefalte:

«Al Trafik samler sig gjerne paa Jernbanestationen, hvor Folk samtidig som de leverer sin Melk og sine andre Varer, har Anledning til at besørge sine Postsager. Der er desuden bygget flere Huse og et Par Handelssteder ved Stationen.»[13]

Postbudet Gustav Eriksrud forlot grenda han hadde navn fra (se gammelt kart i artikkelen Eriksrudtjernet), og kjøpte sentrumseiendommen Sandberg som bosted for seg og familien i 1903.

Et eksempel på at lokalbefolkning og innflyttere fant sammen, er datteren på Gjestrum som giftet seg med en kjøpmann fra Hedmark, slik at paret fra 1902 av ble de første driverne av butikken på Hjørnset, akkurat ved vegkrysset. Det var hennes far, gardbrukeren på Gjestrum, som fikk bygget forretningsbygningen og på den måten gjorde en investering i det nye sentrumet et par kilometer unna gardsbruket.

Også på den andre siden av Bøvra fantes en gardbruker med investeringsvilje. Mathias Fremstad, som alt hadde ryddet sin egen gard Fremstad på Heksumhøgda, kjøpte i 1902 en romslig tomt nær jernbanestasjonen og bygget bolighuset Nybø, først for utleie, senere salg. I 1904 delte han fra en tomt til den driftige sydamen Jørgine Børthus, som flyttet fra Heksumhøgda ned til sin nye systue Bøvre.

I 1904 flyttet baker Larsen «hjem». Ludvik Alfred Larsen var født i Kristiania og utdannet bakermester der, men hans far Peder Larsen var en gardsbrukersønn fra Frogarden på Sivesindhøgda som hadde flyttet til hovedstaden. Som ung voksen søkte Ludvik Alfred tilbake til røttene, riktig nok ikke på Sivesindhøgda, men i den nye stasjonsbyen og eiendommen Haugland. I et halvt århundre framover var han Baker’n for folk på Bøverbru. På fritiden var han av pådriverne for å få i gang en folkeboksamling. Han betjente selv utlånene fra biblioteklokalet, og brukte i tillegg bakeribilen som bokbil.

Bøverbrus byggmester Karl Kluften hadde allerede vært på plass noen år da de øvrige tilflytterne kom. Han var husmannssønn fra Elvedalen ved Hunnselva, litt lenger vest i Vestre Toten. I 1891 giftet han seg med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter på plassen Kluften. Når teksten foran nevner ulike byggherrer som «fikk bygget hus», var det vanligvis Karl Kluften som utførte det praktiske arbeidet. Ekstra fart i byggeaktiviteten ble det fra 1909, da han etter avtale med Kirkedepartementet overtok hele den tidligere husmannsplassen Kluften, inkludert en utmark som egnet seg som boligtomter.

Forsamlingslokalet Håkonshallen åpnet i 1905, og nøt godt av nærheten til jernbanestasjonen. Folk fra et stort distrikt fant at lørdagsdansene på Håkonshallen var verdt en togtur. I 1913 kom det strengere regler som fastsatte at dansefestene måtte slutte klokken 04.00, dog slik at de som skulle reise hjem med morgentoget fikk vente innendørs.[14]

Stasjonsbyen i 1920

I folketellingen i 1920 ble Bøverbru for første gang registrert som et tettsted. Det hele er nøkternt oppsummert på et skjema fra Statistisk sentralbyrå: 20 hus og 134 fastboende. (Se illustrasjon i innledningen av artikkelen). Det er kategorien «tettbebyggede strøk omkring stasjoner» som ser ut til å passe på Bøverbru.

Det meste av den definerte tettsstedsbebyggelsen lå langs Gimlevegen. På kartskissen og i tabellen nedenfor er hver av de 20 husene identifisert med en bokstavreferanse. I kolonnen "Navn" er det klikkbare lenker som leder til artikler om den enkelte eiendom.

Ref. Navn Matrikkelnr. Vegadresse Skylddelt Kartskisse over Bøverbru tettsted 1920.

Veger er tegnet med svartlilla,

jernbane med grønt, og elva Bøvra med blått.

a Gilje 62/3 Gimlevegen 26 1907
b Aaslie 63/11 Gimlevegen 21 1904
c Kjellberg 63/16 Engvegen 5 1911
d Furulund 63/10 Gimlevegen 19 1904
e Sjukehuset (del av gnr. 63/2) (mellom Gimlevegen 17 og 19) Aldri
f Haugen 63/9 Gimlevegen 17 1904
g Gimle 63/15 Gimlevegen 10 1910
h Heimly 60/10 Gimlevegen 9 1912
i Sandberg 63/7 Gimlevegen 6 1901
j Haugland 63/6 Gimlevegen 4 1901
k Vang 63/12 Bøverbrugata 13 1905
l Lien 63/3 Bøverbrugata 9 1901
m Furuly 63/4 Bøverbrugata 3 1901
n Hjørnset 63/5 Gimlevegen 2 1901
o Nordberg 60/8 Gimlevegen 1 1909
p Bøverbru stasjon 63/94 Børsvollvegen 1 1901
q Nybø 82/3 Børsvollvegen 17 1902
r Bøvre 82/4 Børsvollvegen 21 1904
s Bøverby 82/2 Børsvollvegen 25 1902
t Broberget 88/6 (foran Børsvollvegen 20) 1862

Det fantes et ganske variert tjenestetilbud i stasjonsbyen allerede i 1920. Det var et par dagligvarebutikker og et bakeri på stedet. Bøverbru var senter for helse- og omsorgstjenestene i Vestre Toten, for der fantes aldershjemmet, distriktslege og distriktsjordmor. Kommunikasjonsmessig var Bøverbru fullt på høyden med større tettsteder, med jernbanestasjon, postkontor, telefonsentral og gjennomfartsveger både i nord-sør og øst-vest-retning. Telefonsentralen lå der den holdt det gående helt til 1975, på Furuly i Bøverbrugata 3. Postkontoret lå på jernbanestasjonen det meste av tiden mellom 1906 og 1965, men i 1920 var man inne i en periode (mellom 1918 og 1926) da Martin Hager – far til postbudet Kristian Hager – hadde postkontoret hjemme hos seg på Aaslie.

Elektrisk strøm var også et gode som gjorde livet enklere, og som man hadde hatt siden julekvelden 1915.[15]

I årene omkring 1920 var stasjonsbyen også «kirkested», for etter at Ås gamle kirke brant i 1915 ble forsamlingslokalet Håkonshallen midlertidig brukt til kirkelige handlinger fram til 1922.

Senere utvikling

Hvor i sentrum det ble bygget var avhengig av hvor noen var interessert til å selge tomtegrunn. Lenge var gamlehjemmet Gimle en restriktiv grunneier. Gimle var fra grunnleggelsen i 1913 en tradisjonell gamlehjemsgard med en del egenproduksjon av landbruksvarer. Dette holdt man på, og det ble således delt fra bare én tomt på 1920-tallet (nåværende Bøverbrugata 33) og én tomt på 1930-tallet (nåværende Bøverbrugata 31). Senere har gardsdriften opphørt og arealet er utbygget. Noe er brukt til kommunale formål (skole, barnehage og omsorgstjenester), men det er også solgt atskillige boligtomter. I perioden 1940-1999 er det delt fra 32 bruksnummer direkte fra Gimle.[16]

Nærmest jernbanestasjonen, mellom Bøvra og den daværende riksvegen, satt Norges Statsbaner lenge på sin eiendom. «Skålerudsletta» er et navn mange husker på jernbanens grasslette midt i sentrum, ved nåværende kiosk / gatekjøkken og bakover. Navnet kom av småbrukeren som slo graset der.[17]

På Kluften var derimot tomtesalg og eiendomsutvikling en forretningsidé fra et tidlig tidspunkt. I Karl Kluftens levetid og de første årene som fulgte var det snakk om å dele fra enkelttomter. Så i 1952 foretok Berthe Kluften – den 84 år gamle enken etter Karl Kluften – et salg av 13 mål av Kluftjordet til kommunen.[18] Kommunen opparbeidet området og kunne våren 1953 registrere 9 boligtomter på omkring halvannet mål.[19] De lå stort sett langs det som nå er Tåjevegen. Dette er trolig Vestre Totens første kommunale boligfeltet utenom Raufoss.

Garden Gjestrum solgte sentrumsnære tomter både i Gjestrumbakkgutua og langs riksvegen i retning Reinsvoll. Oppover Gimlevegen vokste randbebyggelsen på enkelttomter kjøpt fra Åsjordet.

Tall fra 1930 viser at tettbebyggelsen på Bøverbru da hadde 185 innbyggere og 30 bebodde hus.[20] Alt tyder på at det ble brukt samme tettstedsgrense som i 1920, for økningen innenfor området lar seg forklare med at det hadde kommet til seks boliger på Kluften, et par på tomter fra Åsjordet og en på tomt fra Gimle. Detaljer vil ikke foreligge før folketellingen i 1930 offentliggjøres i 2030.

I tiårene etter 1920 fortsatte Bøverbru å ha flere nærbutikker. Hjørnset var bestandig der. I Samvirkelagsbygningen var det periodevis ingen butikk, men i løpet av 1920-årene ble det butikk i bolighuset Nordberg («Lind-Jenssen-butikken») nær jernbanebommen.
Skreiabanen fortsatte å være bærebjelken i kommunikasjonene.

I 1963 var det slutt på passasjertrafikken på Skreiabanen. Dette kan ha berørt arbeidsplasser ved selve stasjonen, men folketallet i tettstedet viser på samme tid en positiv utvikling og økte fra 339 i 1960 til 487 i 1970.[21] Bøverbuingenes muligheter for å reise var sikret gjennom alternativer til jernbane. Etter at begrensningene på kjøp av personbiler ble opphevet i 1960 var det flere som kjørte selv[22], og det var atskillig mer busstrafikk enn i Skreiabanens tidlige år. Spesielt godt – og lettfattelig – ble busstilbudet fra mars 1966 da Ringruta startet på Gjøvik/Toten. Da fikk Bøverbru to bussforbindelser i timen; én i retning Raufoss/Gjøvik og én i retning Lena/Gjøvik.[23]

Gjeldende tettstedsavgrensning

Statistisk sentralbyrås definisjon på tettsted er nå at det bor minst 200 personer der, og det ikke er mer enn 50 meter avstand mellom husene. Grensene endres etter hvert som det skjer nye utbygginger.[24] Husklynger med minst 5 bolig- eller næringsbygninger regnes med som «tettstedssatellitter» hvis de ikke ligger mer enn 400 meter unna.

Kartet nedenfor er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.
Sammenlignet med 1920-avgrensningen har den sammenhengende bebyggelsen – og dermed tettstedsgrensen – utvidet seg betraktelig på begge sider av Gimlevegen. Vegen i retning Reinsvoll regnes også med så langt som til Grønnerud (Bøverbruvegen 353). På denne strekningen var det 8 bolighus alt i 1920, men de ble av ukjent grunn ikke inkludert i tettstedet da.
I sør er det Moltestien som utgjør grensen, slik at boligområdet Hagenfeltet kommer innenfor tettstedet.

Langs en del av Nærstenvegen finnes det som ovenfor er forklart som en «tettstedssatellitt». Dette er området rundt Kytdalen.

  • Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, kart.ssb.no/

    Kart over Bøverbru tettsted 2021. Kilde: Statistisk sentralbyrå, kart.ssb.no/

Nåtid og framtid

Befolkningsutvikling

I inneværende årtusen har det vært en jevn og moderat økning i innbyggertallet i Bøverbru tettsted:

2002: 694 innbyggere
2012: 732 innbyggere
2021: 752 innbyggere[25]

Servicetilbud

Den siste dagligvarehandelen ble lagt ned i april 2021.[26]

Bøverbru har kiosk/gatekjøkken.[27] Post-i-butikk-tjenester må oppsøkes på en bensinstasjon på Reinsvoll, 4 kilometer unna. Vegen dit, og til nærmeste dagligvarebutikk, oppleves som trafikkfarlig for syklister og gående.

Arbeidsplasser

Innenfor tettstedsgrensen er det mange offentlige (kommunale) arbeidsplasser; på sykehjemmet, skolen og barnehagen. Bøverbru ble grunnlagt på statlig aktivitet, nemlig Norges Statsbaner, men Bøverbru så sine siste statstjenestemenn på 1980-tallet, da distriktslegen ble kommunelege og den siste jernbanefunksjonær – en stasjonsbetjent på deltid – låste døren på Bøverbru stasjon.

Siden 1996 har man hatt et næringsareal – «Gjestrum industriområde» – litt utenfor tettstedsgrensen.[28] På tettstedet ligger en næringsmiddelbedrift, «Toten Kjøtt».[29] Mange bøverbruinger har sitt daglige arbeid på noen av de 2600 industriarbeidsplassene på Raufoss[30], vel 10 minutters kjøretur unna.

Bomiljø, oppvekst og fritid

I annonser for boliger på Bøverbru er «Stille og rolig» betegnelsen som går igjen; f.eks. «et stille, rolig og trygt boligområde med kort vei til sentrum.» Noen peker på turstier og rekreasjonsområder like i nærheten, idrettsplassen et steinkast unna, og bademuligheter og sandvolleyballbane (Holetjernet). Salgsargumenter som «Kort avstand til Lena, Raufoss og Gjøvik» viser at kommunikasjon med distriktet for øvrig er et gode. Samtidig er det slik at vekst stimulerer til ytterligere vekst: «På feltet er det oppført mange nye boliger i senere tid og nye er under utvikling og bygging.»[31]

At kultur og fritidsaktiviteter står sterkt illustreres av at musikkorpsets eget lokale («Musikkhuset») er sentralt plassert midt i tettstedet. Musikkhuset var opprinnelig et bedehus, så her vises evne til omstilling, i dette tilfelle fra sakrale til verdslige formål.

Skolebarna på Bøverbru kan gå de sju første skoleårene på hjemstedet. Skolen beskriver seg som «sentralt plassert i Bøverbru sentrum med skogen som nærmeste nabo. … Det blir drevet et organisert arbeid med skolebesteforeldre på skolen. Den siste økta på mandager kommer en gruppe pensjonister fra nærmiljøet og deltar som ekstra voksenressurs i aldersblandede grupper i småskolen.»[32] Opplegget med skolebesteforeldre startet før årtusenskiftet, og har fungert sammenhengende siden.[33] Det har blitt lagt merke til på landsbasis.[34] Etter noen år fanget Norsk språkråd opp fenomenet og registrerte «skolebesteforeldre» som et nyord i 2006.[35]

En lokalavis har stilt spørsmål om hva folk på Bøverbru synes de har mest grunn til å være stolt av.[36] Foruten et par enkeltpersoner (skihopperen Maren Lundby og Urbane Totningers Ida Maria Ringerud) er disse faktorene nevnt:

Alt dette er elementer som gjør tettstedet til en god plass å bo. Rent materielt ikke det er mulig å livnære seg av disse punktene alene, men ved å inngå i et større distrikt når det gjelder arbeidsplasser og servicetilbud viser Bøverbru seg som et levedyktig tettsted.

Referanser

  1. ↑ Artikkelen «Bøverbrew beste Bøverbru-brygg» i Totens Blad 25.februar 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 10-11. En av gründerne vedgår der at navnet er bedre enn ølet, og kan brukes internasjonalt
  2. ↑ St.pr.1, 1909, Statsbudsjett Hovedpost IX A, Arbeidsdepartementet side 211. Spørring på Stortingets hjemmeside, lastet ned bilde 214
  3. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 491
  4. ↑ Første gang Kluften finnes i kirkeboken er ved en tvillingdåp i 1708. Hans Christophersen og Birte Christophersdatter i Kirkebok for Toten (døpte) fra Digitalarkivet
  5. ↑ Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket side 187
  6. ↑ Nysethbakken, Rina (red): Handel på Bøverbru, hefte 1 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel, 2016, side 2-3
  7. ↑ Nils Aas (1886-1971) var kjøpmann på Hjørnset
  8. ↑ Bøverby i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  9. ↑ Furuly i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  10. ↑ Åsjordengen i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  11. ↑ Grønnerud i folketelling 1900 for Vestre Toten fra Digitalarkivet
  12. ↑ Ødegaard, Svein-Erik, Hilde M. Larsen Austarheim og Bjørn Bækkelund: Totens bygdebok V - Folk og liv i hus, gard og grend: Eina, Toten økomuseum, Kapp 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket side 65-67
  13. ↑ Kollevoll, Bernt Odd: Samling av opplysninger om poststedene i Vest-Oppland. Lastet ned juni 2011 fra internett. Ikke lenger tilgjengelig der
  14. ↑ Bøverbru Vel: Håkonshallen på Bøverbru : Bygdas storstue og flerbrukshus i 115 år - Hefte nr. 3, 2020, side 24
  15. ↑ Fortalt 1990 av gammel bøverbruing, og underbygget av Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 579
  16. ↑ Grunnboksinformasjon fra Kartverket
  17. ↑ Bøverbru Vel: Lek og oppvekst på Bøverbru gjennom 100 år - Hefte nr. 2, 2018, side 38
  18. ↑ Oppland Arbeiderblad 6.juni 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket side 3
  19. ↑ Grunnboksinformasjon fra Kartverket, gnr. 60/28 i Vestre Toten
  20. ↑ Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket Side 231
  21. ↑ Statistisk sentralbyrå: Statistikk for tettsteder. Publisert 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket. Tabell på side 27. Forfatteren av artikkelen her tar forbehold om at tettstedsavgrensningen kan være gjort på ulike måter opp gjennom årene. Således er det en uforklart topp i 1980 med 850 innbyggere.
  22. ↑ Statistisk Sentralbyrå: Artikkelen Bilen ble allemannseie i 1960, utgitt 1999
  23. ↑ Førstesideoppslaget "Ringrutene på Toten åpner 15.mars" i Totens Blad 10.mars 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket
  24. ↑ Statistisk sentralbyrå: Tettsteders befolkning og areal, Avsnittet «Om statistikken», punktet «Definisjoner»
  25. ↑ Spørring på siden 4859 Areal og befolkning i tettsteder, etter tettsted, statistikkvariabel og år hos ssb.no
  26. ↑ Artikkelen "Slutt for butikken på Bøverbru" i Totens Blad 14.april 2021 side 11 Digital versjon på Nettbiblioteket
  27. ↑ Artikkelen "Vilma og Rimas overtar kiosken", side 32 i Oppland Arbeiderblad 7.desember 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket
  28. ↑ Artikkelen "Nytt industriområde åpnet i Vestre Toten" i Samhold-Velgeren 1.august 1996 side 11. Digital versjon på Nettbiblioteket
  29. ↑ Hjemmesiden til Toten Kjøtt, besøkt juni 2022
  30. ↑ Hjemmesiden til Raufoss industripark, besøkt juni 2022
  31. ↑ Diverse søk på Finn.no, eiendom vinteren/våren 2022
  32. ↑ "Om Bøverbru skole", på kommunens hjemmeside
  33. ↑ Artikkelen "Eldre som ressurs : Nytt spennende prosjekt ved Bøverbru skole", side 15 i Oppland Arbeiderblad 12.oktober 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  34. ↑ Reportasje i NRK mars 2014
  35. ↑ Språknytt nr 2, 2006
  36. ↑ Artikkelen "Hva er viktig for folk som bor på Bøverbru?" side 11 i Oppland Arbeiderblad 18.november 2019. Digital versjon på Nettbiblioteket


Koordinater: 60.6651358° N 10.67314176° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bøverbru_(tettsted)&oldid=1899207»