Arne Sunde

Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883 i Kristiania, død 30. juli 1972 i Oslo) var offiser, jurist, politiker (V), banksjef og embetsmann med en lang og variert karriere, blant annet var han ordfører i Aker herred, statsråd i Nygaardsvold-regjeringen under andre verdenskrig, og FN-ambassadør.

Arne Sunde (1883-1972), fotografi fra første halvdel av 1930-tallet.

Familie

Arne Sunde var sønn av statsråd og generaldirektør i NSB, Elias Sunde (1851–1910), og Benedicte Louise Tjersland (1852–1939). Han ble gift i 1916 med språklærer, sangerinne og organisasjonskvinne Sigrid Nicoline («Didi») Aubert Lie (1895–1972).

Før og under andre verdenskrig

Arne Sunde tok artium ved Kristiania katedralskole i 1902, før han gikk tre år på Krigsskolen. Han ble premierløytnant i 1905, og tok eksamen ved Den militære Høiskole i 1907. I følge folketellingen for 1910 var løitnant Arne Sunde bosatt på adressen Frognerveien 7 i Kristiana sammen med moren (som nylig var blitt enke), to søstre og en bror.

I 1911 ble Sunde cand. jur. med rent laud, og i 1913 studerte han statsvitenskap i Paris. I 1912 deltok han som idrettsmann under sommer-OL i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær, som resultat.

Sunde var blant annet sekretær i Statens finansråd (1917-20), før han i 1922 tok han advokaturen og ble høyesterettsadvokat, etter praksis som sakfører i Kristiania. Ifølge adresseboken for Oslo fra 1929 hadde han advokatkontor i Tollbugata 24.

Sunde var ordfører i Aker i to kortere perioder i 1930 og 1931. Han var i 1929 registrert med bopel i Slemdalsveien ved Gaustad i Vestre Aker.

Under Grønlandssaken ved den internasjonale domstolen i Haag 1931–33 var han den ene av Norges to advokater. Fra april 1935 var Sunde høyesterettsdommer i ett år.

Fra 1936 til 1940 var han banksjef og leder av Bergen Privatbanks Oslokontor. I forbindelse med utnevnelsen som banksjef slo Aftenposten 27. februar 1936 fast: Den nye bankchef er 52 år gammel, og er en personlig behagelig mann, en ikke uvesentlig egenskap for en bankchef.

Arne Sunde var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, i Mowinckels andre og tredje regjering. Under krigen var han medlem av Nygaardsvolds eksilregjering i London 1940–1945, hvor han var henholdsvis forsyningsminister (1940-42) og skipsfartsminister (1942-45). Som major i reserven deltok Sunde også under felttoget i Norge i april 1940, hvor hans avdeling blant annet tok til fange nærmere 50 tyske fallskjermsoldater på Dovre.

Etter andre verdenskrig

 
Arne Sunde er gravlagt i familiegrav ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Etter krigen ble Sunde styreformann i Nortraship, og var med på å avvikle organisasjonen han hadde vært med på å bygge opp. Mellom 1945 og 1948 var han igjen banksjef ved Bergen Privatbanks Oslokontor.

Sunde etterfulgte Finn Moe som Norges FN-ambassadør i 1949, en posisjon han hadde til 1952. Han var i den forbindelse president i FNs sikkerhetsråd ved innledningen av Koreakrigen sommeren 1950. Sunde avsluttet sin karriere med nok et internasjonalt verv, som formann 1953-58 i NATOs kommisjon for kontroll av utgifter ved fellesfinansierte forsvarsanlegg.

Ettermæle

I forbindelse med Arne Sundes 85-årsdag skrev Aftenposten 6. desember 1968 blant annet:

En imponerende rekke av høye embeder har han bekledt siden han i det bevegede år 1905 tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdelinger og deretter sin juridicum. Næringsliv, diplomati, rettsvesen og politikk - nasjonalt og internasjonalt - har nydt godt av Arne Sundes allsidige faglige kvaliteter og hans utrolige kapasitet. ... Sindighet og ro har preget hans virke ute og hjemme, og som ivrig fjellvandrer og skytter har han holdt sin fysikk og sin helse iorden. Den høyt dekorerte samfunnsbygger runder 85-årsmerket i god vigør.

Arne Sunde er gravlagt i en familiegrav i form av en bauta som bærer portrettrelieffet til hans far, Elias Sunde, ved Vår Frelsers gravlund i Oslo. Her ligger også sønnen, Erik Sunde (født 1918), som var jagerflyger under andre verdenskrig, og som ble skutt ned over Nederland i 1944.

Kilder og referanser

Eksterne lenker


Forgjenger:
 Wilhelm Stenersen 
Akers ordfører
Etterfølger:
 Erling Schiøtz 


Forgjenger:
 Erling Schiøtz 
Akers ordfører
Etterfølger:
 Erling Schiøtz