lokalhistoriewiki.no

Barnepark

Barnepark, også kalt barneparkering eller parktanteplass, er et begrenset barnehagetilbud som opprinnelig var en avlastning for hjemmeværende husmødre og som sikret barna noen timer lek ute i frisk luft med tilsyn av voksne, parkene ble både offisielt og uoffisielt omtalt som «parktanteplass» og personalet tilsvarende titulert som «parktanter»/«tanter». Med flere ansatte var det også en «parkleder». Tilbudet var som regel mellom kl 10:00 til kl 14:00, men kunne på kalde dager ble redusert til tre timer og bli avsluttet kll 13:00, eller bli helt stengt de ekstra kalde dagene.

Barnepark i Bjølsenparken, «Kryp-inn»-skur i bakgrunnen.
Foto: P. A. Røstad/Oslo Museum (1953).

Særnorsk fenomen

 
Seljestad barneparkering i Seljestad i Harstad.

Tilbudet eksisterte over hele landet og de er som fenomen unike for Norge, noe som også fikk internasjonal oppmerksomhet. Blant annet laget BBC i 1953 et innslag om norske barneparker som ble sendt flere ganger, et eksotisk innslag om nordmennenes betingelsesløse kjærlighet til friluftslivet.

De første parkvirksomhetene

Den første parktanten i hovedstaden var Vera Hansen som startet opp i 1923 på en benk ved en sandkasse i Frognerparken, og hun fikk snart følge av Molla Schmidt hvor de sammen tok seg av 50 barn. Aktiviteten økte utover i mellomkrigstiden og mot slutten av 1930-årene var det 42 parktanter i byen.

De første tiårene var virksomhetene på faste plasser, men helt uten noen fasiliteter, heller ikke gjerder. Det ble etter hvert virksomheter i alle byens parker, hvor de som ønsket å starte opp virsomhet måtte søke kommunen og ble tilvist plass av bygartner Marius Røhne.

Parktankene hadde en usikker tilværelse, ofte alene og arbeidet som selvstendig næringsdrivende og dermed et svakt sikkerthetsnett. Det var uvanlig for kvinner den gangen å arbeide som selvstendig næringsdrivende, og de trengte å stå sammen. Oslo Parktanteforening ble stiftet 10. januar 1938 som senere også tok opp i seg parktantene i Aker.

Organiserte barneparker

 
Huk barnepark i Strømsborgveien 46, parkhuset var det siste av «Kryp-inn»-typen og ble flyttet til Observatorie terrasse kort tid etter at bildet ble tatt.
Foto: Roy Olsen (2015).

Først etter krigen kom virksomhetene inn i mer ordnede forhold, og antallet vokste. Eksempelvis gikk 4000–5000 barn i Oslo i 1950– og 1960–årene, anslagsvis 16–17 % av de aktuelle barna i byen.

De første organiserte barneparkene ble startet av private, som borettslag, husmorlag og lignende, etter hvert kom det også kommunale tilbud. I 1964 var det 142 ansatte i barneparkene i Oslo, av disse var 100 kommunale.

Tilsammen er det registert barneparkvirksomhet 271 steder rundt i Oslo, men ikke alle av disse var i drift smtidig.

Kryp-inn

I Oslo kom i 1950 det såkalte «Kryp-inn»-huset, tegnet av Byarkitekten, eller «Leskur for parktanteplass» med tre vegger med grind i front, bøttedo og ikke vann. Både ute og inne i det treveggete rommet var det knagger til tørking av klær, benker langs veggene som kunne åpnes til å lagre leker, og på baksiden av huset var det en liten utedo. Disse var hovedskakelig et leskjul, hvor barn og voksne kunne søke ly for vær og vind.

Disse ble utplassert utover på 1950-og 60-tallet over hele byen, fra Bøler i øst til Røa i vest, det første på Schous plass i 1950.

Dette kom i stedet for at barna, og personalet, som tidligere ikke hadde noe ly i det hele tatt i løpet av de fire timene de var utendørs. Skuret tilfredstilte imidlertid ikke barnevernsnemndas retningslinjer fra 1950, som sa at alle barneparker burde ha vaskemuligheter og et oppvarmet rom på rundt 12 kvm.

I tillegg til disse leskurene kom det også flere lekeapparater, særlig husker og sandkasser, og det ble satt opp gjerder slik at barneparkene fikk mer preg av det man kan kalle en liten barnehage.

Alf Bastiansen-huset

 
Sofienbergparken barnepark, Sofienberggata 14, med typehuset fra 1970-åra, tegnet av Alf Bastiansen.
Foto: Roy Olsen (2015).

De kommerlige forholdene både for barn og personale gjorde at Oslo kommune omsider tok grep rundt 1970, og fikk tegnet en ny bygning som et standard typehus for barneparkene i byen. Dette typehuset ble tegnet av arkitekt Alf Bastiansen og hadde et oppvarmet oppholdsrom/varmestue med god plass til bord og benker, og med et lite kjøkken, samt toalettrom med to toaletter og håndvask og et lagerrom til leker. Lageret og toalettrommet har egne innganger.

Det første ble utplassert i barneparken ved Arkitekt Rivertz' plass i 1972. Husene erstattet/supplerte de enkle «Kryp-inn» skurene etter hvert som disse ble utskiftet og ble stort sett revet.

Etter at parkene ble stengt, fikk «Alf Bastiansen-husene» annen bruk som eksempelvis barnehage, frivillighetssentral og bydelshage.

Også andre typehus var i bruk, blant annet av Selvaag-bygg, Thams og Gaare, OBOS, den såkalte Ål-hytta (ark. Lund & Slaatto), kommunens egne «parktantehus» og ulike Moelven-varianter.

Nedbygging

Barneparkene var opprinnelig tenkt å skulle være midertidig, men skulle vare i årtier. I 1968 gikk det 15 000 barn i barnepark i Norge, mens bare rundt 9 900 gikk i barnehage.

Etter den omfattende utbyggingen av pedagogisk tilrettelagte heldagsbarnehager de siste tiårene og fulltidsarbeidende småbarnsforeldre har behovet for dette enkle korttidstilbudet blitt sterkt redusert.

Uranienborg barnepark i Uranienborgparken er valgt ut som representant for barneparker i bypark og er kommunalt listeført for bevaring.

Parkhus

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Barnepark&oldid=1874614»