Billighetserstatning

Billighetserstatning er en erstatning som kan gis av myndighetene der vanlige lover og regler ikke gir mulighet til å erstatte tap. Ordet 'billighet' er et juridisk begrep som betyr 'det som er rimelig/hensiktsmessig'. Dels fastsettes billighetserstatning skjønnsmessig, og dels etter regler som er fastsatt for ulike tilfeller. Ofte omtales billighetserstatning som erstatning «for tort og svie», altså en økononomisk kompensasjon for lidelse man er urettmessig påført.

Ordninga ble overtatt fra dansk rettspraksis, og ble nedfelt i en forordning i 1814. Fra 1938 hadde Finansdepartementet ansvaret for vurdering av saker. I 1953 ble då Rettsvederlagsutvalget oppretta av Stortinget for å avgjøre saker i første instans, med klagerett til Stortinget. Forbruker- og administrasjonsdepartementet overtok ansvaret i 1972, og Justisdepartementet i 1981. I 2004 ble dagens ordning innført da Justisdekretariatene ble oppretta.

Slik erstatning kan gis på tre forskjellige måter:

• Ved rettsavgjørelse.
• Etter søknad.
• Etter stortingsvedtak.

Erstatning ved rettsavgjørelse

Billighetserstatning gitt av en domstol er oftest knytta til konsekvenser av straffesaker, og da særlig justismord. De største erstatningene er utbetalt i forbindelse med personer som har sona flere år i fengsel. Det gis også erstatning for utholdt varetekt dersom det er åpenbart at personen ikke var skyldig etter anklagen; slike erstatninger gis med et sjablongmessig beløp per utholdte dag i varetekt. Billighetserstatningen kan kombineres med erstatning av dokumenterte tap, for eksempel tapt arbeidsinntekt i en varetektsperiode kombinert med et sjablongmessig beløp «for tort og svie».

Den kan også kombineres med oppreisning, som i Hetle-saken der det ble gitt oppreisning i 1943 og billighetserstatning i 1959. En forskjell mellom de to typene erstatning er at oppreisning er tydeligere definert i lover og regler, mens billighetserstatning fastsettes skjønnsmessig. Oppreisning oppfattes også som en rehabiliterende ordning, med en noe sterkere grad av innrømmelse av skyld overfor den som får erstatning.

Erstatning etter søknad

Ved udokumenterbare økonomiske tap eller tap av ikke-økonomisk art kan enkeltpersoner, firmaer og organisasjoner søke om billighetserstatning fra Justissekretatiatene. Stortingets billighetserstatningsutvalg avgjør i saken, med en øvre ramme på kr. 200 000 i de fleste saker, og 300 000 i enkelte tilfeller. Slik erstatning gis for eksempel personer som har fått feilbehandling på sykehus eller har blitt mishandla på barnehjem, og som uten å selv være skyld i det ikke kunne søke erstatning innenfor vanlige frister

Erstatning etter stortingsvedtak

Rammene for denne typen erstatning er de samme som for erstatning etter søknad. Forskjellen er at det her gjelder grupper av personer, for eksempel krigsseilerne eller Nordsjødykkerne. Slike saker kan startes opp av gruppa det gjelder, eller av stortingsrepresentanter.

Billighetserstatning ex gratia

Ex gratia er et juridisk uttrykk som brukes om visse typer billighetserstatning, der man ikke må gi erstatning, men der det er det enkleste for å få saken ut av verden. Når erstatninga omtales slik, er det et uttrykk for at det ikke egentlig er enighet, men at man inngår et forlik til beste for begge parter. Som et eksempel kan det nevnes at utbetalingene fra Nortraships hemmelige fond til krigsseilere ble gjort ex gratia.

Kjente saker

Noen av de mest kjente sakene, der erstatningsbeløpene til dels har vært svært høye, er justismordsaker:

• Hoel-sakene.
• Dysthe-saken.
• Hetle-saken.
• Liland-saken.
• Rødseth-saken.
• Hage-saken.
• Moen-saken.

Voldsoffererstatning og erstatning til etterlatte er også gitt som billighetserstatning der saken falt utafor de normale ordningene. Et kjent eksempel på dette er Lillehammer-drapet.

Av fellessaker er dette noen av de mest kjente:

• Til personer som var utsatt fra uberettiga overvåking av Politiets overvåkingstjeneste mellom 8. mai 1945 og 8. mai 1996, med maksimal erstatning på kr. 100 000.
• Til krigsbarn for skader de led som følge av samfunnets holdninger til «tyskerunger».
• Til romanifolk som ble utsatt for overgrep.
• Til samer og kvener som fikk mangelfull skolegang.
• Til barn på barnehjem og spesialskoler som ble utsatt for mishandling, overgrep og annen lidelse.
• Til etterlatte etter Mehamn-ulykka.

Litteratur og kilder

• Billighetserstatning på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Billighet i Store norske leksikon.