Bjørn Farmanns gate (Oslo)
Bjørn Farmanns gate går fra Skarpsnogata til Drammensveien på Skillebekk i Oslo. Gata fikk i 1896 navn etter Bjørn Farmann (død 927), som var konge i Vestfold.

Motiv fra søndre del av Bjørn Farmanns gate i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)
Store deler av byggelsen er oppført på utfyllingen av Skillebekkbukta som ble gjenfylt som følge av etableringen av Drammenbanen.
Langs gata finner man for det meste leiegårder fra 1890-åra.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1914 | Villa | Toetasjes murvilla, oppført i 1914 for skipsreder Erling Lund, arkitekt Thoralf Christian Hauff. Rekvirert av tyskerne under krigen og brukt av Stab I, Luftnachrichten Regiment 50. | |
3 | 1894 | Bygård | ||
4 | 1897 | Bygård | Ark.: Ivar Cock | |
6 | 1896 | Bygård | Ark.: Ivar Cock. Kunstgalleriet Galleri K. | |
7 | 1893 | Bygård | Arkitekt Olaf Boye | |
8 | 1897 | Bygård | Norgreengården, oppført for overrettssakfører Ludvig Th. Norgreen, arkitekt Ivar Cock. Utført i nybarokk i to og en halv etasje, med fasader i pusset tegl og i annen etasje frilagt gul tegl. Bolig med to utleieleiligheter. | |
10 | 1927 | Bygård | Leiegård i mur i to etasjer med innredet loft. To garasjer og treleiligheter: to 5-roms og en 6-roms. Arkitekt Henrik Nissen. | |
11 | 1900 | Bygård | Arkitekt Alfred Køhn | |
12 | 1902 | Bygård | ||
14 | 1934 | Boligblokk | Arkitekter: Michalsen & Michalsen. | |
16 | 1958 | Boligblokk | Arkitekter: Michalsen & Michalsen. Her sto det tidl. en murvilla fra 1860-åra, bygget på den østlige delen av lystedet og tidligere husmannsplassen Terningbekken under Frogner, omgjort til lyststed etter at Ole Eger tok over eiendommen i 1806. Den herskapelige villaen var under andre verdenskrig hirdheim. Revet i forbindelse med oppføring av dagens boligblokk. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
- Nr. 10: Oslo gårdkalender, s. 24. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.