Bjørnstadøgarden (Østre Toten gnr. 112/1)
Bjørnstadøgarden, i nabolaget bare kalt Øgarden, er en tidligere gard (gnr. 112/1) i Nordlia i Østre Toten kommune. Garden ble i 1911 slått sammen med naboeiendommen Velt-Bjørnstad, men tunet ble etterpå skilt ut som egen eiendom (bnr. 2). Bjørnsgaard Meieri, som var i drift fra 1873 til 1893, lå på Øgardens grunn.
| Bjørnstadøgarden | |
|---|---|
| Alt. navn: | Øgarden, Bjørnstadødegaard |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 112 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Bjørnstadgutua 48 |
Gardshistorie
I 1838 var det Jens Christophersen som eide Bjørnstadøgarden.[1] Seinere tilhørte den Christian Hansen, som i 1859 ga skjøte på garden til hjulmaker Peder Olsen (1822–1915).[2] Peder (Pær)[3] var født på Korterud i Vestre Toten, men bodde på Haug i Nordlia da han i 1845 gifta seg med Berthe Marie Wilhelmsdatter (1824–1918) fra Kile i Østlia. Paret bodde på Kile før de kjøpte Bjørnstadøgarden, og der ble også de to barna deres født: Even (1845–1853) og Johanne Marie (1850–1929).
Johanne Marie ble gardkone i Lundstuen i Kolbu. Fordi broren hennes, Even, døde så tidlig, var det Johanne Maries sønn som alt som barn ble «utpekt» til å overta Bjørnstadøgarden. Ole Ødegaard (1870-1938),[4] som han kalte seg, vokste opp hos besteforeldrene. Han og ei tjenestejente hjalp Peder og Berthe Marie med gardsdrifta. Det var ikke så store eiendommen, men Peder fortsatte også som «Hjul og Slamager for egen Regning», som det heter i folketellinga 1891.[5] I tillegg leide Øgarden ut tomt til Bjørnsgaard Meieri, som var i drift fra 1873 til 1893. Meieriet lå like ved Bjørnsgård skole, og sammen skapte de et lite grendesentrum.
Rundt 1900 overdrog Peder garden til dattersønnen Ole.[6] Den nye brukeren på Øgarden gifta seg i 1902 med den åtte år yngre Helga Haavelsdatter (1878–1960) fra Søndre Land. De fikk to barn, men bare dattera Marie Bergljot (1911–?) vokste opp.
Ole kjøpte i 1911 innåt den større nabogarden Velt-Bjørnstad av Johan Seierstad.[7] Familien flytta dit, og i 1920 ble tunet på Øgarden solgt til Johan Mikkelsen.[8] Ole beholdt Velt-Bjørnstad og jorda på Øgarden til 1936, da Kåre Fjellstad og Astrid f. Kind kjøpte garden.[9]
Boligeiendommen
Johan Mikkelsen (1859–1929) og kona Johanne (1868–?) bodde på Bjørnstadøgarden da folketellinga 1920 ble tatt opp. De hadde tidligere eid nabogarden Faukalenga (Øverenga), men bytta ut den med boligeiendommen Øgarden. I 1920 bodde også døtrene Marta og Gerda Matilde, samt barnebarnet Edit Margit Homb, sammen med dem. Johan var på denne tida møller.[10]
Det er uvisst hvor lenge Mikkelsen-familien holdt til på Bjørnstadøgarden, men eiendommen ble i 1945 solgt til Karoline Enger. Hun døde like etterpå, og i 1946 kjøpte dattera Signe Bekkevold (1901-89)[11] stedet. Hun var lærerenke og hadde dattera Eli. I 1981 overdrog Signe Øgarden til Eli, men beholdt disposisjonsretten over huset.[12] Signe Bekkevold døde i 1989.[13]
Pr. 2023 er det Jan Steinar og Gunn Egenes som eier Bjørnstadøgarden.
Referanser
- ↑ Matrikkelen for 1838
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 110a.
- ↑ Peder Olsen Ødegaard i Historisk befolkningsregister.
- ↑ Ole Olsen Ødegaard i Historisk befolkningsregister
- ↑ Peder Olsen i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- ↑ Ole er oppført som «gaardbruger» alt i folketellinga 1900, men skjøtet ble ikke tinglyst før i 1908 (se litteraturlista).
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 109.
- ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 30, side 325a.
- ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1188. I 1940 solgte ekteparet Fjellstad en del av eiendommen (gnr. 111/8 og 112/3) til Hans P. og Johanne Løkken, men denne ble kjøpt tilbake av sønnen Per Arne i 1969 (se Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet). Ei boligtomt (bnr. 112/4) ble skilt ut i 1972.
- ↑ Johan Mikkelsen Bjørnstadødegården i folketelling 1920 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- ↑ Signe Emilie Bekkevold i Historisk befolkningsregister
- ↑ Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
- ↑ I lokalavisene er det en del artikler fra Signe Bekkevolds tid på Øgarden, blant annet en omtale av en pipebrann (1967) og en sak (med bilde) om den gamle tunbjørka (1981).
Kilder
- Matrikkelen for 1838
- Bjørnstadødegaard i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ødegaarden af Bjørnstad lille?? i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Bjørnstadødegaard i folketelling 1891 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Bjørnstadødegaard i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Bjørnstad - Ødegaard i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Ødegarden i folketelling 1920 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1188.
- Toten sorenskriveri: panteregister 30, side 325a.
- Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 109-110.
- Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.