Boger (Ski gnr 95)
Boger er en matrikkelgard i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Ski kommune). Navnet er en flertallsform av norrønt bugr, som betyr 'bøyning' eller 'krumning'. Det kommer trolig fra en bøyning i Langen, eller eventuelt fra en bøyning i en mindre bekk. Uansett er det et naturbeskrivende navn, hvilket tyder på at gården er svært gammel. Den ligger rett vest for Buvannet.
Boger | |
---|---|
Alt. navn: | Bugir*, Boghom (1327), Bougir (1600), Boufver (1723) |
Først nevnt: | 1327 |
Sokn: | Ski |
Fylke: | Viken |
Kommune: | Nordre Follo |
Gnr.: | 95 |
Adresse: | Siggerudveien |
Den er første gang nevnt i et diplom fra 1327[1] I 1641 er den nevnt som leilendingsgods, i 1647 var den i bondesjøleie og mot slutten av 1600-tallet ble den igjen leilendingsgods.
Matrikkelinformasjon
I den eldste matrikkelen var Boger en fullgård med skyld på 1 1/4 skippund. I 1657 var det to hester, seksten kyr, tretten geiter og tolv sauer på Boger.
I matrikkelforarbeidet 1723 ble det foreslått å forhøyre skylda med sju lispund. Det fortelles at jorda var middelmådig, at det var noe skog og at det ikke var noen husmannsplasser. Det ble sådd en halv tønne blandkorn og elleve tønner havre. Gården tok inn tredve lass høy, og hadde tre hester, ti kyr, seks sauer og seks geiter. Gården hadde matrikkelnummer 91.
I matrikkelen 1838 fikk Boger gårdsnummer 95, og en skyld på 9 daler 4 ort og 18 skilling. Denne ble i matrikkelen 1886 revidert til 27,14 mark.
Eiere/brukere
Mellom den første opplysningen vi har om gården, fra 1327, og 1600-tallet er det ikke kjent hvem som eide Boger.
- Hjarrang Halvardssøn, solgte 1/3 av gården i 1327.
- gift med Gunild.
- Torstein Arnaldssøn, kjøpte 1/3 av gården i 1327.
- Tore Toressøn Kump. Før 1405 pantsatte han noe gods til Herman Bolt, deriblant 1/2 markebol i Boger i Ski, på grunn av en bot han måtte betale til kongen.[2]
- Randi Alvsdotter. Enke etter Tore Kump. I skiftet etter ham fikk hun 1 markebol i Boger etter ham, ifølge skiftebrev av 08.09.1404-07.09.1405 mellom henne og deres barn.[2]
- Gudbrand Boger, nevnt 1647 som eier av ett skippund.
- Christen Eschilsen, rådmann. Eide Boger på slutten av 1600-tallet.
- Hans Ernst Tritzler, solgte i 1710.
- Båttel Syversson Foss (d. 1732), kjøpte i 1710. Eide også Foss og Skjegstad. Barn en kjenner:
- Sebjørn Båttelsen Boger, neste eier.
- Siver Båttelsen Skjegsted, overtok Skjegstad.
- Sebjørn Båttelsen Boger (d. 1734) (d. 1734), overtok Boger 1732.
- gift med Ingeborg Clemetsdatter Boger fra Nordre Løken. Gift 2) med Hans Amundsen Rud, til Østby i Enebakk. Barn en kjenner:
- Hans Sebjørnsen Boger (f. 1725), neste eier.
- Anders Sebjørnsen Greverud (1730–1783), gift til Greverud. Tvilling med neste.
- Anne Sebjørndatter Boger (f. 1730), tvilling med forrige. Døde som barn.
- Siri Sebjørndatter Mellegård (f. 1734), til Mellegård.
- Hans Sebjørnsen Boger (f. 1725), overtok da han ble myndig. Eide også Store Eikjol.
- gift 1) med Kristi Johannesdatter Boger (omkr. 1727–1762). Barn en kjenner:
- Hans Hansen Eikjol (1760–1794), til Store Eikjol.
- Ingeborg Hansdatter Kverne (f. 1745), gift med Jens Ottersen Kverne på Kverne.
- Sidsel Hansdatter Halstad (f. 1750), gift med Christopher Henriksen Halstad.
- Anne Hansdatter Haugen (f. 1752), gift med Sebjørn Haugen.
- Berthe Hansdatter Boger (f. 1755), døde ugift.
- Abigael Hansdatter Asgjerrud (f. 1758), gift med Anders Jacobsen Sinnerud på Asgjerrud.
- gift 2) med Ingeborg Ottersdatter Rud.
- Svend Ottersen Boger, svoger av forrige eier. Kjøpte 1788, solgte 1798. Til Finstad.
- Rasmus Holmsen Vevelstad (1763–1812), kjøpte Boger i 1798.
- gift med Dorte Taraldsdatter Heyerdahl. Barn en kjenner:
- Clemet Holmsen Vevelstad, overtok Vevelstad.
- Torvald Holmsen Boger (d. 1849), senere eier.
- Christian Holmsen Løken, til Nordre Løken.
- Dorte Taraldsdatter Heyerdahl, enke etter forrige eier. Overtok 1812, overdro til sønnen Torvald 1822.
- Torvald Holmsen Boger (d. 1849), overtok fra mora 1822.
- gift med Anne Marie Holmsen.
- Anne Marie Holmsen, enke etter forrige eier. Overtok 1849, solgte 1851.
- Morten Gilhus (d. 1853), kjøpte 1851 for 9000 spd.
- Hans Hansen Sander (d. 1855), kjøpte på skifteauksjon 1853 for 9220 spd.
- gift med Gunhild Johannesdatter Boger.
- Halvor Christiansen Blakkestad, Ole Christiansen Gåseviken, Christian Hans Høgenes og Johan Pedersen Kålstad kjøpte 1855 for 12000 spd.
Fra 1855 til 1857 eide de fire som kjøpte gården den i fellesskap, og i 1857 delte de den i fire bruk. For videre eierhistorikk, se de enkelte bruk.
Bruk
Den første delinga av gården kom i 1857 da den ble delt i fire. Senere har noen mindre bruk blitt utskilt. I denne oversikten er bare bruk tatt med, ikke skog- og boligeiendommer.
- Søndre Boger, gnr. 95/1, utskilt 1857.
- Pungen, gnr. 95/8, utskilt 1864.
- Nordre Boger, gnr. 95/2, også kalt Øvre Boger, utskilt 1857.
- Nordtangslora, gnr. 95/6, utskilt 1859.
- Kile, gnr. 95/7, utskilt 1859.
- Mjøvik, gnr. 95/3, utskilt 1857.
- Bergseng, gnr 95/4, utskilt 1857.
Referanser
- ↑ DN B. IV nr. 170.
- ↑ 2,0 2,1 DN XXI nr 235 og nr 236.
Litteratur og kilder
- Bouger i folketelling 1801 for Kråkstad prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Diplomatarium Norvegicum (DN).
- Østlid, Martin: Kråkstad: En bygdebok. Bind II. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket..