Brugata 22 (Oslo)

Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette. Tidligere hadde stått et eldre hus på tomta hvor blant annet rådmann Jens Jacobsen startet et tobakkspinneri i 1730-åra, en tidlig forløper til J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik.

Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900.

Brogården 1936.

Foto: Fritz Holland/Oslo Museum

Brogården i 1938

Foto: Ukjent/Oslo Museum

Brugata 22 avbildet i 1966.

Brugata 22 avbildet rundt juletider omtrent 1971-1972.

Detaljer fra bygningen i Brugata 22, avbildet omkring 1971-1972.

Beskrivelse av tomten rundt midten av 1700-tallet

I branntakstene fra 1763 og 1766 kan vi lese at rådmann Jens Jacobsen eide tomten. Det var et tobakksspinneri her på denne tiden, og tomten ble i 1763 vurdert til 3414 riksdaler. Hovedbygningen lå ved elven, og var bygd av lafteverk. Bygningen var 1 ½ etasje høy, og stod på en høy grunnmur med kjeller. Inni selve bygget var det tre kakkelovner, fem tobakkspresser og 12 spinnerokker. I tillegg til denne hovedbygningen, var det også en annen laftebygning på 1 ½ etasje. Her var det et værelse, et kjøkken og en bod.

På Nasjonalbibliotekets nettsider kan man få et innblikk i hvordan tobakksspinning foregikk på 1700-tallet.

I branntaksten fra 1779 hadde tomten fått en ny eier, Sr. Hans Caspar Seier, og den bestod av tre bygninger. Hovedbygningen var laget av bindingsverk og bygd oppå høye, gråmurte kjellere. Dette var et garveri, og bestod av en etasje. Ved siden av lå en mindre bygning av lafteverk og et vedskjul. Hele tomten ble taksert til 1770 riksdaler.

Beskrivelse av tomten rundt første halvdel av 1800-tallet

I branntaksten fra 1803 står det at det nå var Friderich Rasch som eide tomten, og at den hadde blitt betydelig forbedret siden sist taksering i 1779. Det presiseres blant annet at:

Reqvirenten var nerværende og anmerkte at han betydelig har forbedret alle gaardens Bygninger, og ligesaa opført en gandske nye Bygning, som han nu anviiste, og da vi befandt forbedringerne alt for vidtløftlige til Speciel at kunde beskrive dem, resolverede vi til fra nyt af at ansette Taxten saml.

Tomten ble nå taksert til 5037 riksdaler, og det fantes fire bygninger der. Hovedbygningen var av bindingsverk og hadde en grunnmur. Under bygningen fantes det tre store bjelkekjellere og et bryggerhus med skorstein. Bygningen var en etasje høy, og hadde fire værelser, to kjøkken og et spiskammer. Ellers fantes det en bygning av bindingsverk, brukt til oppbevaring, en bygning av lafteverk, bestående av ett stort værelse og en kjeller, og en mindre bygning av reisverk innredet med spiltau og ellers brukt til å oppbevare dyrefôr.

I 1812 var fortsatt Friderich Rasch eieren av tomten, og verdien hadde gått opp til hele 36700 riksdaler. Det fantes nå to bygninger på tomten. Hovedbygningen bestod av to etasjer og inneholdt åtte værelser, ett kjøkken med skorstein, en egen trappegang, ett spiskammer, en forstue, et portrom, fire bjelkekjellere og et loft. Den andre bygningen bestod også av to etasjer og inneholdt to værelser, en matbod, et portrom, en fjøs, en stall, en gjødselbinge, to toaletter og ett loft for oppbevaring av høy.

I 1829 ble tomten taksert til 10040 spesidaler, og eieren var nå Andreas Ell. Det var fortsatt kun to bygninger på tomten. Hovedbygningen var fortsatt to etasjer høy og bestod av omtrent de samme rommene som ved sist taksering. Noe som blant annet var nytt ved denne takseringen var at bygningen hadde fått en åpen svalgang, at det var et bryggerhus med bakerovn og bryggerpanne i kjelleren, sammen med tre bjelkekjellere, og at det presiseres at bygningen var bygd med både mur og bindingsverk. Den andre bygningen var også to etasjer høy, og bygd med mur og bindingsverk. Også denne bygningen bestod av omtrent de samme rommene som ved sist taksering, men hadde fått ett ekstra værelse, ett vedskjul samt en åpen svalgang.

Beboere i 1801

I folketellingen fra 1801 presiseres det at det var to hus på denne tomten. I hus nr. 1 bodde den 31 år gamle garvermesteren Arne Stoltenberg, sammen med sin familie og tjenestefolk. Han var gift med 50 år gamle Elen Stoltenberg, og de hadde en åtte år gammel sønn med navn Hans Seyer. I tillegg bodde 92 år gamle Anne Seyer med dem, Elens mor, som hadde blitt enke etter sitt tredje ekteskap. Av tjenestefolk hadde de en garversvend (55 år gamle Anders Ringstrøm), en garverdreng (14 år gamle Erik Hansen) og en tjenestepike (60 år gamle Kristine Hansdatter). De hadde også en leietaker med navn Jørgen Meslet, som var 27 år gammel og sekundløjntnand.

I hus nr. 2 bodde den 29 år gamle kjøpmannen Jens Clausen, sammen med sin kone, 30 år gamle Torine Clausen, sin sønn, to år gamle Rasmus Clausen, og hans mor, 61 år gamle Bodil Clausen.

På 1900-tallet

Restauranten hadde på 60-tallet ingen spiseplikt, men serverte likevel faste retter som varierte med ukedagene. Hver kveld var det levende musikk, med Ivar Haugen på fiolin, Erling Eriksen på trekkspill og hans kone Sonja på piano. I tillegg ble stedets utkaster kalt Fele-Mattis, fordi det hendte at han spilte fele.

I en omtale i A-magasinet nr. 10, 11. mars 1978, skrev journalist Haakon B. Nielson at:

Både gjestene og serveringen var alltid av det folkelige slaget her på dette stedet i Vaterland. Maten var billig og god, og porsjonene store og velmente. På de firkantede marmorbordene fant man hele flasker med øl og vin i skjønn forening, og tobakksrøyken svevet tett og gråblå over gjestenes hoder. Praten gikk uavbrutt, og svært muntert ved alle bord, og her kunne man - særlig fredager og lørdager - more seg uhemmet, efter den høyrøstede latteren og de glade ansikter å dømme. Ved ukens slutt hadde som regel en utkaster sin plass i Brogaarden. Stor og bred sto han vaktom som en kjerub ved inngangsdøren til paradiset, men det ble skjelden bruk for ham. Midt i restaurantlokalet i første etasje sto i de siste årene en voldsom søyle som Langfeldt-Christiansen hadde dekorert med scener fra det gamle Christiania.

Brogårdens siste innehaver var restauratør Leif Thorstensen, som etter at stedet stengte 30. april 1971 fortsatte med å drive Sinsen Restaurant, Sagene Lunsjbar og Wessels kro.

Andre virksomheter

Huset har i tillegg til Brogården restaurant vært boliger og noen mindre virksomheter. På midten av femtitallet huset Brogården seks leiligheter og S. Hullmeyers Sportsforretning.

Tidslinje over bevertningssteder i Brogården

• 1880 - Enkemann A. Moe. (Det framgår ikke av Johnsen om dette var et skjenkested.)
• 1893 - Det Blaa Baands Nøgterhedscafé.
• 1897 - Sofie Svendsen Café og Christiania Samlag for Handel med Brendevin.
• 1900 - Olsen & Kolstad Afholdskafé. I Folketellingen 1900-er det oppført at Ingrid og Sigrid Kolstad, samt Karoline Olsen som var medlem av «Fri Misjon Betlehem» drev afholdskafe i bygget.
• 1904 - Inger Kolstad Afholdskafé.
• 1912 - Christiania Samlag.
• 1915 - Arkitekt Harald Aars innredet kafé i 2. etasje, som ble drevet av Kristiania Samlag.
• 1922 - Dina Haugerud Avholdskafé i andre etasje.
• 1925 - Kristiania Øl- og Vinsamlag.
• 1926 - Oslo Øl- og Vinsamlag. (Det står ikke om dette er samme bedrift som året før.)
• 1928 - Brogården Spisesal og Restaurant.
• 1946 - Isbar, lunsjbar og delikatesseforretning i 1. etasje.
• 1958 - Lunsjbaren ble utvidet.
• 1971 - Brogaarden Café og Selskapslokaler.
• 1971 - Restauranten stengte 30. april, og bygningen ble revet i juni.

Kilder

• Johnsen, Per-Erling 2005: Oslos brune kafeer. Schibsted, Oslo

Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.