Bruksskole
Bruksskole var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige allmueskole, og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet[1], men ble først alminnelig utover på 1800-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.
Bakgrunn
Da konfirmasjonen ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar 1736, fastslo denne uttrykkelig skoleplikt. I første omgang var kristendomsundervisningen viktigst. Men allerede tre år etter, i 1739, ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7–12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6–7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla også befolkningen, om mulig, å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på omgangsskolen, som var den alminnelige type skole i over 100 år, og som kom i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig, ble nå en lovpålagt plikt for hele landet.
Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår
I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10. Dersom det alt var opprettet bruksskole, gjaldt plikten bedrifter med mer enn 20 ansatte:
Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.
Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene:
De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.
Denne loven førte til opprettelse av en rekke nye bruksskoler.[2]
Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.[3]
Fotnoter
- ↑ Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (ifølge Strømmen Vels nettsider)
- ↑ Se artikkelen Bruksskolene i Nedre Eiker
- ↑ Sammenslåingen av Vestfossen Kredsskole og Vestfossen Brugsskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om Vestfossen skole
Kilder
- Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860
- Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889
- Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff