Carl Fredrik Wisløff

Carl Johan Fredrik Wisløff (født 31. desember 1908 i Drammen, død 25. juni 2004 i Oslo) var luthersk teolog, forfatter og forkynner. Han var en innflytelsesrik leder innen den konservative delen av norsk kirkeliv, man kan si at han overtok den rollen som Ole Hallesby tidligere hadde hatt. I over ti år var Wisløff professor i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet (MF). Som pensjonist deltok han i utarbeidelsen av en ny norsk bibeloversettelse, som kom ut i 1988.

Wisløff i sitt hjem, 2. juli 2002. Foto: KolbjornA (Wikimedia Commons/CC BY-SA 3.0)

Familie

Carl Fredrik Wisløff var sønn av stadsingeniør Nils Fredrik Wisløff (18791961) og Dagny Johanne Waalmann (18851915). Han giftet seg med Ingrid Brun i 1934, men ble enkemann i 1988. Han var nevø av Johan Martin Wisløff og fetter til Hans Edvard Wisløff og Fredrik Wisløff.

Oppvekst

Familien flyttet fra Drammen til Sarpsborg i 1913, da Wisløff var fem år. To år etter døde moren. Nils Fredrik Wisløff var en aktiv kristen, og det var husandakt i hjemmet. Carl Fr. Wisløff opplevde et kristelig gjennombrudd som 18-åring.

Studier ved MF og arbeid som prest

I 1931 ble Wisløff cand.theol ved MF. Han tok praktikum og ble først hjelpeprest, fra 1936 hovedprest ved Vaterland småkirke i Oslo.

I årene 1940 til 1947 var Wisløff sogneprest i BirkenesSørlandet.

Ansatt ved MF

Etter tiden i Birkenes ble han ansatt som rektor ved MF. Fra 1961 var han professor i kirkehistorie der.

Utover i 1970-årene ble det stadig tydeligere at det var teologiske uenigheter blant lærerne ved institusjonen. Dette utkrystaliserte seg blant annet i en debatt om hvorvidt kvinner kunne bli ordinert til prester. Gjennom dette kom det fram at uforenelige oppfatninger stod mot hverandre når det gjaldt blant annet Bibelens autoritet i lærespørsmål. Da Wisløff ble pensjonist i 1975, var han tydelig på at han ikke kunne akseptere den utviklingen som hadde vært ved MF i teologiske spørsmål.

Kilder og eksternt stoff