lokalhistoriewiki.no

Ditlef Andersen Strømmen

Ditlef Andersen Strømmen (født 3. mai 1817, død 20. juli 1904) var gardbruker fra Røros, og en av de 106 som reiste ut fra Trondhjem i oktober 1850 for å bli gullgraver i California.

Liv og virke

Ditlef ble født på garden Flekkvik (gnr. 65/1) i Flekkvika av innsjøen Aursunden, og var sønn av Johanna Larsdatter Tørres (1777—1869) og Anders Pedersen Strømmevoll (1786—1853) fra vestre Strømmevoll i Hitterdalen.[1] Han var eldst av to sønner i andre ekteskapet til mora Johanna, og ble kalt opp etter første ektemannen til mora, Ditlef Christoffersen Viken (1753—1813), som var forrige brukeren på Flekkvik. Fra moras første ekteskap hadde unge Ditlef fem halvsøsken som alle vokste opp.[2]

I 1850 var utvandringa fra Norge til Amerika godt i gang sønnafjells, men hadde nesten ikke berørt Trøndelag. Det året ble det imidlertid utrustet en ekspedisjon av Trondhjem for å grave gull i California, der det var funnet gull to år tidligere. På Røros var det i utgangspunktet ni mann som tegnet seg, men bare fire rørosinger reiste med skuta «Sophie» i slutten av oktober 1850. En av dem var Ditlef, og reisekameratene hans var Peder Pedersen Aune, opphavlig fra Tydal, Ole Olsen Jamt, og Ernst Lorentsen Kroken.[3]

På nyåret i 1851 ankom «Sophie» Rio de Janeiro, som på den tida var hovedstaden i Brasil. Skipet ble erklært å være i dårlig stand, og kondemnert, og de 106 nordmennene sto derfor uten muligheter til å komme seg videre. Da kom et tilbud fra et koloniseringsselskap av Hamburg om å bli kolonister lenger sør i landet, et tilbud 74 av de 106 nordmennene slo til på. Reisekameratene Aune, Jamt og Kroken slo til på tilbudet, og var ei tid i kolonien som etter hvert ble til byen Joinville. Ditlef var ikke med dit, og det er noe usikkert om han kom seg til California eller dro rett hjem.[4]

Ditlef må iallfall ha vært tilbake på Røros senest i 1859, da han ble gift med Elen Olsdatter Kjelsberg (1825—1883). De drev Strømmeseteren (Strømmevoll, gnr. 132/188) i Hitterdalen, som faren Anders Pedersen hadde fått av sin svoger Peder Andersen Buck i 1839.[5] Han er bosatt her i alle folketellingene fra 1865 til 1900. Det var ikke noen stor gard: I folketellinga 1875 står det at familien hadde en hest, fire kyr, tre ungfe og åtte får, og i 1900 står det at de ikke dyrket korn eller poteter.

Familie

Ditlef Andersen Strømmen og Elen Olsdatter Kjelsberg fikk fire barn:[6]

  1. Johanna Ditlefsdatter Strømme, født 1861, ugift. Hun var bosatt hjemme i alle folketellingene 1865-1900, var ei tid husholder hos farbroren Peder Andersen (1820-1898) på Flekkvik, og i 1934 bosatt på Røros hos brorens familie.
  2. Anders Ditlefsen Strømme, født 26. juni 1863, død 10. mai 1934, gift 9. juli 1898 med Ingrid Christensdatter Trønnes (født 18. desember 1864). Han overtok bygselen etter faren, og kjøpte siden bruket av Røros verk.
  3. Berit Ditlefsdatter Strømme, født 1864, død juni 1880.
  4. Olia Ditlefsdatter Strømme, født 1867, død 1920, ugift.

Noter

  1. ↑ Se Strømmevold, s. 12 ff.
  2. ↑ Rørosboka, bind 5, s. 259.
  3. ↑ Rørosboka, bind 1 s. 483.
  4. ↑ Ludvig Saxe i Rørosboka, bind 1 sår noe tvil om dette, mens de andre forfatterne i samme bokverk slår fast at han var i California.
  5. ↑ Strømmevold s. 43; Rørosboka, bind 3 s. 441.
  6. ↑ Strømmevold, s. 44-46; Rørosboka, bind 3 s. 441.

Litteratur

  • Lund, Fredrik Larsen: Norske utposter - Nordmenn utenfor allfarvei. Vega forlag, 2017.
  • Rørosboka. Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. Utg. Rørosbok-komiteen. 1942-74.
  • Strømmevold, O.: Strømmeeiendommene : gårds og slektshistorie. Utg. Fjell-Ljoms forl.. 1934. 124 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ditlef_Andersen_Strømmen&oldid=1561545»