lokalhistoriewiki.no

Eidet tømmertunnel

Eidet tømmertunnel er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler.

Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene.
Tunnelen er markert med en stiplede linje som går blant annet under Eidettunnelen på E6
Foto: OpenStreetMap (2018).

Bakgrunn

Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.

I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.

Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.

Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet.

Bygging

 
Fra tunnelgjennomslaget

Arbeidet ble påbegynt rett etter nyttår 1906, og selve tunnelsprengningen begynte 1. juni 1906 og tunnelen stod ferdig 18.september 1908. Anleggsarbeidet var krevende. For å komme til ble det to steder sprengt sjakter, kalt «synker», på henholdsvis 40 og 90 meters dybde ned til der tunnelen skulle gå og går litt på skrå slik at de kommer opp på et platå ved siden av selve tunnelen. Slik kunne man sprenge ut i seks retninger og forskjellige deler av tunnelene samtidig.

Gjennom sjaktene var det en skinnegang hvor en dampmaskin med vinsj som halte opp steinmassene i vagger, og fraktet bort med hestekraft. Rundt 10 000 kubikkmeter fjell ble tatt ut. Også anleggsarbeiderne ble fraktet ned gjennom disse. Gjennom bankesignaler kunne kjørekaren kommunisere med arbeiderne dypt nede i fjellet. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.

Tunnelmunningen mot Visterflo er utformet som et portal i hugget granitt, og over selve munningen er det festet en bronseplate hvor det står skrevet «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar».

Etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. Den som hadde ideen, sto for utformingen og var den ansvarlige konstruktøren av tunnelen var ingeniør Wilhelm Blakstad (1863–1936) som senere ble direktør i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ordfører i Fredrikstad kommune og stortingsmann for Høire fra Østfold i årene 1919 til 1933. Blakstad ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for arbeidet med tunnelen.

Drift

 
Fra inntaket. Bildet er tatt fra en av flåtegangene langs ledelensa mot tunnelinntaket. På begge flåtegangene står det fløtere som med en hake skyver litt på stokkendene slik at tømmeret endres fra å ligge nokså parallelt på tvers av strømretningen, til å flyte med lengderetningen i tømmertunnelens lengderetning. Før tunnelinngangen går en enkel bru. Tunnelåpningen er bebygget med en høy gråsteinsmur med en bygning over hvor vanninntaket blir regulert etter den varierende vannstand i Glomma.
Foto: Hans Fredrik Westby/Norsk Skogmuseum (1963).
 
Utløpet, med bronseplaten som har innskriften «Bygget i kong Haakon VIIs 1-3 regjeringsaar», under fløting.

Fra våren 1909 kunne tømmerfløtingen foregå i en trerenne gjennom tunnelen, som sørget for at stokkene gled best mulig, og har et jevnt fall på 21 meter. Fra tunnelutløpet og videre til Visterflo lå det planker i bunnen av renna for å få mest ut av vannstrømmen. Ved utløpet ble tømmeret fordelt ut gjennom to lenser, styrt fra en liten skiftebu.

I høysesongen sørget rundt 90 mann, fordelt ved både inntaket i Vestvannet og uttaket ved Visterflo, for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen, og de brukte mellom 13 og 14 minutter på turen fra Vestvannet til Visterflo. Toppåret var i 1953 da ble det ekspedert over sju millioner stokker gjennom anlegget. Dette var midt under gjensreiningen etter andre verdenskrig med stor etterspørsel etter byggematerialer.

Ved inntaket var det drevet ned to parallelle stolperekker som forankret flåtegangene som fløterne gikk på når de sørget for at tømmeret drev mot tunnelen og lå riktig. Litt framfor inntakspunktet var det en liten hytte på den ene siden hvor det var en innretning som kunne heve og senke den såkalte «inntaksskuffen», som var en rundta 30 meter lang jernrenne under vannspeilet, og slik kunne tilpasse inntaket til den noe varierende vannføringa i Isnesfjorden.

Fra Eidet ble tømmeret slept videre over Visterflo i store bunter, kalt «moser». I 1901 ble det konstruert en maskin for å lage disse, og denne besto av en fast og en bevegelig del. Fløterne ordnet slik at rundt 300 stokker gikk parallelt inn i maskinen, hvor de ble klemt sammen og buntet med 3 til 4 vaiere med regulerbare låseanordninger. Mosene kunne ble lagret over hele Visterflo hvor de ble forankret til peler før de ble buksert videre til mottakerne. Dette kunne skje ved hjelp av motorbåtene DS «Per» og DS «Vister», eller dratt ut ved hjelp av et gangspill ytterst på lensa. Spillet hadde en talje på den såkalte «flyndra» rundt 400 meter ute. Dette faste punktet er i dag den siste synlige rest av lenseanlegget til vanns. De to motorbåtene slepte mosene utenfor Rolvsøysund bru, hvor større slepebåter overtok slepingen ut Glomma og rundt kysten til de forskjellige mottakere.

På lensene hvilke de tunge maskinene på godt forankrede pontonger, og mannskapsbrakker med oppholdsrom og utedoer hvilte på store tømmerstokker.

Driften skjedde uten uhell, bortsett fra da fløteren Anton Hansen 14. juli 1953 ramlet ned i innløpet ved Isnesfjorden og forsvant inn i tunnelen. Han kom lykksalig nok relativt uskadd ut av utløpet i Eidet, 13-14 minutter senere.

Anlegget hadde behov for løpende vedlikehold, og dette ble ivaretatt ved hjelp av egen sag, smie og mekanisk verksted, beliggende ved Eidet.

Betydning

Lensearbeidet i Eidet var en god arbeidsplass, og tok imot mange arbeidere fra Sanne og Soli brug da dette ble lagt ned i 1925. Virksomheten ga i denne perioden en jevn sysselsetting, og en relativ velstand i en periode hvor økonomien slet mange steder i landet, selv om det var sesongarbeid. Men i sesongen ga det sysselsetting til mange ulike grupper, fra småbrukeren til kjøpmannen og skoleeleven, og slik ble fløtingen en betydelig ressurs for Tune kommune. Ved kommunevalget i 1934 var f.eks. seks lensearbeidere oppført på Tune Arbeiderpartis liste og syv var oppført på Tune Høires liste.

Idag

Tunnelen gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985, og for å sikre almenheten fri ferdsel, kjøpte Tune kommune anlegget av Glomma Fellesfløtningsforening. Dette lå midlertid brakk i mange år, før en venneforening tok tak i dette. Med bistand og rådgivning fra Fylkeskonservatoren i Østfold og Sarpsborg kommune er installasjonene og utearealene restaurert og åpnet for publikum. Bygningsmiljøet på Eidet er ivaretatt, sammen med utstyr som ble brukt under arbeidet med tunnelen og i lensearbeidet, herunder de typiske lensebåtene med spiss i begge ender.

Selve tunnelen leder i dag drikkevann fra Vestvannet til Fredrikstad, videre i rør under Visterflo, da Visterflo ligger så lavt at det får saltvannsinnslag av tidevannet.

Åpningene til anleggssjaktene ligger fortsatt i terrenget, og er sikret. Med et litt øvet blikk kan man også se stedene der hvor mye av fyllmassene ble tippet på skogbunnen for over 100 år siden.

Galleri anlegget idag

Kilder


Koordinater: 59.3194° N 11.0163° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Eidet_tømmertunnel&oldid=1814322»