lokalhistoriewiki.no

Engelund (Østre Toten gnr. 122/6)

Engelund, før kalt Kallrustadbakken, er et tidligere småbruk (gnr. 122/6) i Nordlia i Østre Toten kommune. Kallrustadbakken var opprinnelig husmannsplass under Øver-Kallrustad, men ble skilt ut som sjølstendig bruk i 1890. Bruket hadde om lag 15 mål dyrka jord, men mesteparten ble i 1977 solgt til boligtomter. Tre tomter til ble solgt fra rundt 2020, og de har adresse til den nyanlagte Engelundsvegen. Det eldste våningshuset i Engelund er utskilt som egen eiendom (bnr. 99), mens nyhuset fra 1970-tallet har beholdt det gamle bruksnummeret.

Engelund
Engelund.jpg
Engelund i høstsol 2009. Bildet viser den eldste delen av huset, fra ca. 1890.
Alt. navn: Kallrustadbakken, Kalrustadbakken, Kallerustadbakken
Sted: Nordlia
Fylke: Innlandet
Kommune: Østre Toten
Gnr.: 122
Bnr: 6
Adresse: Nordlivegen

Husmannsplass

Husmannsplassen Kallrustadbakken ble sannsynligvis bygd opp rundt 1810. I 1814 var ekteparet Halvor og Kari på «Kalrudstadbakken» faddere for dåpsbarnet Maria Håkensdatter i Gropen.[1] De kan ha vært i slekt med den Hans på Kallrustadbakken som i 1818 var dåpsvitne for guttebarnet Torkild Nilsen i Fjellsstuggua.[2] I 1822 bodde Johan Mortensen og Berit Hansdatter her.[3]

Plassen er avmerka på et kart over Toten fra 1827. Den tilhørte Kallrustad, som da var udelt, men som rundt 1816 hadde blitt kjøpt innåt nabogarden Breili av fogd Børge Johan Schultz. Etter at fogden var død, ble både Breili og Kallrustad delt. Kallrustadbakken fulgte Øver-Kallrustad da Kallrustad i 1832 ble delt i to bruk. I delingsforretningen heter det at Øver-Kallrustad skal ha «stuebygningen» på denne plassen samt «Hele den Lille Eng omtrent 7 a 8 Maal, som ligger Østen for Husmandspladsen Kalrustadbakken og før har tilhørt denne Plads, saaledes som denne Eng nu er særskildt indhegnet».

Etterpå finner vi blant annet Johannes Nilsen og Berte Marie Nilsdatter som husmannsfolk på Kallrustadbakken. De ble registrert her i 1836 da dattera Inge Andrine ble døpt.[4]

Plassen var bosatt da folketellinga 1865 ble tatt opp. Da var det husmannsenka Kari Tomasdatter (1782–1870) som bodde her sammen med dattera Marie Kristiansdatter.[5] Kari var opprinnelig bondedatter fra Glemmastad, og hadde vært gift med Kristian Johannesen fra Groset. På 1820-tallet forpakta de Helset i Vestre Toten.[6]

Sjølstendig bruk

 
På bakken til venstre i bildet lå trulig husmannsplassen Kallrustadbakken. Etter at plassen ble sjøleierbruk med navnet Engelund (1890), ble det bygd nye hus lenger nede, på andre sida av Nordlivegen.
Foto: Trond Nygård (2009).

Peder Anton Martinsen Engelund (1857–1937) fikk i 1890 skilt ut Kallrustadbakken som eget bruk.[7] Han bygde nye hus ca. 100 meter nord for tomta til den gamle husmannsplassen og kalte den nye eiendommen Engelund.[8] Peder Anton var gift med Mina Syversdatter (1857–1926) fra Vardal. De hadde kanskje møttes da Peder Anton kom til garden Bjørnsveen, litt nord for Gjøvik. Der dreiv han i flere år som gardsbestyrer for garvermester Hans Alfstad (1847–1917). Peder Anton og Mina fikk to barn som vokste opp: Anna (1889–1968, g. Granheim) og Martinus (1895–1973).

Det var ikke tilfeldig at de valgte å slå seg ned i Nordlia. Peder Anton hadde vokst opp her, og foreldrene hans (Martin og Anne Mathea) hadde siden 1870-tallet vært husmannsfolk i Frydenlund, som lå like ved Engelund. En annen naboplass var Bekkelund, der Peder Antons søster Sofia (1867–1958) og familien bodde. Peder Anton kjente nok godt til selgeren av Kallrustadbakken også. Martin Hansen Kalrustad (1855–1927) og Peder Anton var omtrent jevngamle og hadde som smågutter bodd få hundre meter fra hverandre på Nordlihøgda. Martin var sannsynligvis også motivert for å selge, for han hadde dratt på seg gjeld da han året før hadde kjøpt Øver-Kallrustad. Husmannsplassen Kallrustadbakken lå dessuten upraktisk til for han; den lå som ei «øy», omgitt av nabogarden Ner-Kallrustad og andre boplasser, men uten felles grense med Øver-Kallrustad.

I folketellinga 1900 og seinere kilder finner vi familien i Engelund. En kort periode, rundt 1910, var de riktignok bosatt på nabogarden Annekstad, der Peder Anton var gardsbestyrer.[9]

I 1923 overdrog Peder Anton Engelund til sønnen Martinus.[10] Han ble gift med Anna, som han fikk tre barn med: Magnhild, Aslaug og Aasmund.[11] Rundt 1935 overtok de bruket Øvergård på Biristranda etter Annas foreldre, og flytta dit. Martin(i)us Engelund var også lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og satt i kommunestyret i både Biri og Østre Toten.[12]

Dattera Magnhild (1924–1999)[13] ble gift med Thorleif Engen (1923–1957). De overtok i 1947 Engelund[14] og fikk barna Borghild (Lita) og Marvin før Thorleif døde, bare 33 år gammal.

Sønnen (Tormod) Marvin Engen (1953–2006) fikk skjøte på Engelund fra mora i 1975.[15] Han og kona Ester (1953–) fikk sønnene Vidar (1973) og Roar (1978). Marvin var rørlegger, og i 1998 starta han og Ester også en rørleggerbutikk i tidligere Steinsjå Handel.[16]

Tomtesalg

I 1977 solgte Marvin og Ester Engen mesteparten av jordvegen i Engelund til tomter. På øversida av Nordlivegen ble det satt opp fire eneboliger, i tillegg til at det ble anlagt et fellesareal og bygd adkomstveg til de nye husa.[17] Dette skjedde samtidig med at naboen Maurits Bekkelund la ut tomter på nabobruket Bekkelund.[18] Boligområdet fikk fellesnavnet Engelund-Bekkelund, og ble seinere en del av tettstedet Nordlia.

Marvin og Ester bygde sjøl nytt hus, mens Magnhild beholdt det gamle. Etter at hun døde, overtok barnebarnet Vidar og familien gamlehuset, som de også har bygd på en vinkel.

I perioden 2017–2021 solgte Ester fra tre tomter til (bnr. 108, 110 og 111), på det arealet som var att nedafor husa.[19] De nye eneboligene ligger innerst i vegen som har fått navnet Engelundsvegen.[20]

Referanser

  1. ↑ Halvord (fadder) i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 fra Digitalarkivet
  2. ↑ Hans (fadder) i Ministerialbok for Toten prestegjeld 1814-1820 fra Digitalarkivet
  3. ↑ Johan Mortensen i Historisk befolkningsregister
  4. ↑ Johannes Nielsen (far) i Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1828-1839 fra Digitalarkivet
  5. ↑ Kallerudstadbakken i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
  6. ↑ Kari Tomasdatter Kallrustadeie i Historisk befolkningsregister
  7. ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.
  8. ↑ Husa i Engelund lå ikke på en bakke, slik husmannsplassen hadde gjort. Dette var nok den strengt saklige grunnen til navneskiftet til Engelund. I tillegg markerte det nye navnet at stedet ikke lenger var underlagt Kallrustad. Etterleddet -lund dominerte forresten i nabolaget, der en fant både Bekkelund og Frydenlund.
  9. ↑ Peder Anton M. Engeland i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
  10. ↑ Toten sorenskriveri: panteregister 32, side 136a.
  11. ↑ Oppland Arbeiderblad, onsdag 28. februar 1973: dødsannonse. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Oppland Arbeiderblad, lørdag 17. januar 1970: «75 år». Digital versjon på Nettbiblioteket.
  13. ↑ Magnhild Engen i Historisk befolkningsregister
  14. ↑ Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
  15. ↑ Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
  16. ↑ Samhold-Velgeren, fredag 30. januar 1998: Digital versjon på Nettbiblioteket.
  17. ↑ Grunnboksblad 1935-1993 fra Digitalarkivet.
  18. ↑ Oppland Arbeiderblad, fredag 14. mai 1976: «Eiendomssalg – Østre og Vestre Toten». Digital versjon på Nettbiblioteket.
  19. ↑ Se Oppland Arbeiderblad, 9. desember 2017, 6. september 2019 og 14. april 2021.
  20. ↑ Oppland Arbeiderblad, 11. mai 2015. Østre Toten kommune hadde året før vedtatt at vegen skulle kalles Kallrustadbakken, men dette ble omgjort etter innsigelse fra flere naboer.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Engelund_(Østre_Toten_gnr._122/6)&oldid=1914916»