Annekstad
| Annekstad | |
|---|---|
| |
| Alt. navn: | Anekstad, Annexstad |
| Først nevnt: | 1669 |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 125 |
| Bnr: | 1 |
| Adresse: | Gjøvikvegen 963 |
Annekstad (også skrevet Annexstad og Anekstad) er en gard i Nordlia i Østre Toten. Sia 1840 har også nabogarden Åsmundrud vært brukt under Annekstad. Med Åsmundrud er eiendommen på ca. 728 mål, hvorav 236 mål dyrka jord og 455 mål skau (2011). Jorda har sia 1970-tallet blitt brukt til korndyrking. Anekstad har atkomst fra Gamle skolevegen.
I 1902 kom garden i familien Halléns eie. Hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania kjøpte da Annekstad som «lystgård». Sia 1990-tallet har oldebarnet Richard Juell drevet Annekstad som en besøksgard, med utleie av lokaler, markeder, kafé o.l.
Fra 2007 har Nordli barnehage leid et lite skauareal rundt Åsmundrudlåven som friluftsbarnehage.
Ifølge Rygh kan gardsnavnet opprinnelig ha lydt Arngeirsstaðir, av mannsnavnet Arngeirr, som var vanlig på Island alt i landnåmstida, men som det er usikre belegg for i Norge. Tradisjonell uttale er /a:`neksta/, nå også /a`neksta/. Preposisjon: på.
Hallén
Størrelsen på garden ble grunnlaget for en langvarig strid som til slutt havna i Høyesterett. Offiseren og politikeren Alf Mjøen fra Gjøvik hadde i 1901 kjøpt Annekstad, men alt året etter solgte han den til hanskefabrikant Wilhelm Hallén fra Kristiania. Mens det under salget ble hevda at Annekstad var på ca. 1200-1300 mål, kom det under oppmåling fram at eiendommen bare var vel halvparten så stor. Etter å ha tapt i både under- og overretten vant Mjøen saken, blant annet fordi Hallén ikke skulle leve av garden, men bruke den til feriested.
Hallén beholdt Annekstad sjøl om han tapte i Høyesterett, og han ble en velkjent skikkelse i Nordlia. I mellomkrigsåra arrangerte han juletrefester for barna i nabolaget, og mange kvinner ble sysselsatt med å sy hansker. I dag er det et av Halléns oldebarn som bruker Annekstad. I tillegg til korn- og tømmerproduksjon driver han med gardsturisme og utleie av selskapslokaler. På Annekstad kan de besøkende blant annet studere Wilhelm Halléns vesle folkemuseum, ei samling bondehus som ble flytta dit på 1900-tallet.
Eiere
- 1828-1840: Brede Olsen, gift med Siri Larsdatter.
- 1840-1873: Johannes Amundsen, gift med Brede og Siris datter Agnete.
- 1873-1899: Børre Johannesen Anekstad
- 1899-1901: Johannes Børresen Anekstad
- 1901-1902: Alf Mjøen
- 1902-1957: Wilhelm Hallén
- 1957-1972: Egil W. Düring Hallén
- 1972-XXXX: Ellen Hallén Juell
Gardsbestyrere
- 1930-åra: Sigurd Frydenberg
Husmannsplasser
Kilder og litteratur
- Anexstad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Annexstad i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Anexstad i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Annexstad (med Aasmundrud) i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Anekstad i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gardskart på internett (Skog og landskap)
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Norske Gaardnavne
- Panteregister for Toten, Vardal og Biri
- Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 45.
Galleri
Den gamle nissen fra Halléns hanskeutsalg på Egertorget i Oslo. I 2011 var den med på julemarkedet på Anekstad.
Inntunet på garden, med de to våningshusa.
Noen av de gamle tømmerstuene som Hallén-familien har flytta til garden.
