Even Gullord
Even Olsen Gullord (født 15. januar 1824, død 1908) var en norsk-amerikaner som i 1846 emigrerte fra Biri. Gullord tok initiativ til å få biringene til å skape seg en bedre framtid i USA, og han var med i den første gruppa fra bygda som reiste. Han grunnla i 1848 bosettinga Coon Prairie i Wisconsin og var en lederskikkelse der til i 1875, da han flyttet nordover til Black River Falls. På 1880-tallet bygde Even Olsen Gullord og familiemedlemmer opp en ny farm i Slayton, Murray County i Minnesota.
Unge år på Biri
Han var sønn av Ole Torsteinsen Gullord (f. 1788) og Randi Pedersdatter Gullord (f. 1788). Even ble født på Strandbakke. I 1831, da han var sju år gammel, tok foreldrene over moras slektsgård Øvre Gullord etter hennes far Peder Eriksen Gullord.
«Amerika-feberen»
På våren 1846 spredte «Amerika-feberen» seg blant folk i Biri. En av de som gikk i bresjen for å forlate fattigdommen og karrig jord å emigrere, var 21 år gamle Even Olsen Gullord. Han fikk med seg flere og i løpet av de neste 50 årene utvandret godt over 1.000 biringer til Amerika.
Det hadde lenge gått rykter om det rike landet i vest. Der jorda var gratis og lett å dyrke. Men så langt hadde ingen av de fattige husmannsfamiliene og andre i Biri våget seg ut en slik usikker, farefull og ukjent reise.
Men etter et besøk på Lillehammer begynte unge Even Olsen Gullord å tenke alvorlig på å forlate den fattige tryggheten i Biri. Han kom hjem med ei bok av J. R. Reierson kalt Veiviseren til Amerika. Reierson hadde nylig vært i Amerika og sett hvordan de første norske hadde klart seg i det fruktbare Midtvesten. Evens entusiasme spredte seg raskt til naboer og venner. En sambygding med penger, Peder Olsen Brønstad, hadde ingen grunn til å reise, men eventyrlyst og muligheten til å få det enda bedre i «den nye verden», gjorde at han bestemte seg for å satse. Han la ut reisepenger både for Even og tre andre som valgte å bli med.
25. mai 1846 hadde de solgt alt de eide og forlot Biri med et håp om et bedre liv og framtid for seg og sine barn. Lite ante de om reisens lengde og tida det ville ta før de nådde fram til sitt ukjente reisemål.
Stort pågangsmot
De som reiste sammen med Even Olsen Gullord, var foruten Peder O. Brønstad (46), Syver Nilsen Galtestad (30), hans kone Johanne (31) og deres datter Mathea (3). Alle nådde amerikansk jord i god behold og tok fatt på den lange reisen over land til sitt endelige mål. Etter flere uker på vandring og i båt på Lake Erie, en av de store sjøene, nådde de fram til Koshkonong i Dane County, sør i Wisconsin. Her kjøpte Peder O. Brønstad en allerede veldrevet gård. Peders kone Erika og deres sju barn mellom ett og 19 år kom etter året etter. Peder O. Brønstad døde for øvrig av kolera i 1848, men hans kone fortsatte å hjelp nyankomne nordmenn.
For å kunne betale tilbake lånet av reisepenger, arbeidet Even Gullord for Peder og andre. Da pengene var tilbakebetalt på høsten 1847, valgte Even å dra videre til fots. Han hadde hørt om blyminedrift i Galena i nordvestre hjørnet av Illinois. Her arbeidet han gjennom hele vinteren for tjene og spare penger. Planen var å kjøpe seg en liten gård neste sommer.
Våren 1848 gikk han om bord i en hjuldamper som tok ham nordover Mississippi til et sted nær byen La Crosse. Her fulgte han en elv i 30 kilometer før han kom fram til Coon Prairie, som han hadde hørt om. Her fant han urørt god jord og et vakkert landskap som minnet ham om Biri. Even tok seg god tid og satte seg godt inn i områdets muligheter og konkluderte med at dette var det perfekte stedet for et norsk settlement. Da høsten kom, vendte han tilbake til Galena og fortsatte i gruvene for å spare opp penger.
En bølge av emigranter
I Biri hadde slekt og venner bestemt seg for å følge etter til Amerika. På våren 1847 forlot en gruppe på 29 personer Biri. Blant dem var Erika Brønstad og hennes sju barn og Hans Næperud med sin kone og fire barn. Næperud ble senere en av de ledende blant nybyggerne i Minnesota.
Året etter dro en ny gruppe fra Biri, 48 i alt. En av dem var Hans Iversen Haugen med kone og fem barn, pluss Torstein Eriksen Kjenseth, som var 56 år gammel. Han solgte gården og reiste med kone og ni barn. I 1849 reiste både Even Gullords foreldre og søsken, og moras bror Even Pedersen Gullord med hans familie, til Amerika.
I de følgende årene vokste antall emigranter fra Biri år etter år. Fra 1851 var ni av dem fra Snertingdal. Men den virkelig store bølgen fra området startet i 1865, da den amerikanske borgerkrigen var over. Mellom 1865 og 1875 emigrerte mer enn 1.000 fra de to bygdene. Samme antall utvandret mellom 1876 og 1890. Deretter sang antallet årlig til det stoppet opp ved utbruddet av første verdenskrig.
Hardtarbeidende nybyggere
Biri- og Snertingdal-emigrantene utgjorde et formidabelt antall under etableringen av de første norske settlementene i Midtvesten. Det store settlementet i Coon Prairie ble bygd opp folk fra de to bygdene. Deres liv og arbeid her er et godt eksempel på hvordan norske immigranters innsats for å skape et godt liv for seg og sine. Her fant de god jord og nok land de kunne dyrke gratis og nok mat til fø store barneflokker.
Brevene de sendte tilbake til Biri og Snertingdal, inspirerte mange til å komme etter til det samme området. Det er derfor dagens historikere snakker om Valdres settlement, Gudbrandsdal settlement og Biri settlements i Coon Prairie.
Even Olsen Gullord alene inspirerte mange og hjalp de som kom via de store sjøene og til Milwaukee i Wisconsin, videre vestover til Coon Prairie og andre områder der de hadde slektninger.
I 1849 giftet Gullord seg med Helene Hansdatter Næperud (1833–1893).
En viktig person
Even Olsen Gullord kom til å spille en viktig rolle i Coon Prairies historie. Det var han som grunnla settlementet og ledet an i kirkelige sammenhenger og hverdagsliv blant nybyggerne. Han hjalp alle som kom til ham med råd og hjelp. Gullord bodde i Coon Prairie til 1875. Da hadde innbyggertallet med biringer og snertingdøler blitt stort og med veldrevne gårder. Nå valgte han å flytte nordover til Black River Falls for å hjelpe et søskenbarn med hans sagbruksbedrift. Men hellet fulgte ikke med Even på flyttelasset. Etter noen vanskelige år var han blakk. Så ved 61-års alder måtte han starte på nytt. Sammen med tre sønner kjøpte de en gård på 320 acres i Slayton, Murray County i Minnesota. Etter hvert kom hele hans familie etter til Slayton. Også her gjorde han seg bemerket som en lederskikkelse på mange områder. Han klarte igjen å skaffe seg og sine et godt liv. Gullord donerte et område av eiendommen til parkområde, som i dag bærer hans navn.
Et problem med et bein resulterte i at Even måtte amputere den ene foten. Fra da av måtte han bruke krykker livet ut.
Med sin kone Helene Hansdatter Næperud fikk han 12 barn, seks gutter og seks jenter. Even Olsen Gullord døde 85 år gammel i 1908.
Kilder og litteratur
Historien om Even Olsen Gullord er basert på en avisartikkel av Odd Martin Hesjadalen, og er tidligere publisert i Gjøviks Blad. Versjonen på lokalhistoriewiki kan fritt redigeres og utvides. Hesjadalens arbeid bygger i sin tur på:
- Biri-Snertingdal bygdebok 2, 1952.
- Torpen, Hans: Gullordroa, 2012.
Artikkelen er også utvida med følgende kilder og litteratur:
- Even Gullord i Historisk befolkningsregister
- Biri-Snertingdal bygdebok. Utg. [s.n]. Gjøvik. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.