lokalhistoriewiki.no

Fauskevåg Samvirkelag

Fauskevåg Samvirkelag ble stiftet den 22. juni 1946. Det var medlemmene av Fauskevåg Kjøpelag som tok opp tanken om å få til et velfungerende samvirkelag i bygda. De første årene drev man i de gamle lokalene etter landhandleren som hadde lagt inn årene. Først i 1956 sto nybutikken ferdig, men da kom også rasjoneringsinspektøren på banen og anmeldte laget for brudd for rasjoneringsforskriftene. Oddmar Fuskevåg, som ble lagets første bestyrer, ble ansatt på grunn av avlagt handelsskoleeksamen, som ga ham muligheten til å løse handelsbrev. Utviklingen gikk lagets vei – til midt på 1970-tallet. Da begynte enda ei ny tid, som ledet til lagets undergang. I 1985 ble laget oppløst og butikken solgt.

Fauskevåg Samvirkelag etter ombygginga i 1970
Foto: Harstad Tidende
Lagets mangeårige bestyrer Oddmar Fuskevåg. Foto Oddveig Fuskevåg 1997
Karen og Magnus Walstrand, aktive kooperatører, som begge tok sin tørn i S-lagsstyret
(Lille) Fauskevåg med nyskolen framst. Samvirkelaget ser vi ved brygga
Foto: Harstad Tidende

Kjøpelaget tok initiativet

Fauskevåg Kjøpelag, som hadde vært i virksomhet fra 1920-tallet ville ha et skikkelig Samvirkelag som kunne ivareta lokalsamfunnets tarv på forbrukersida på en bedre måte. Etter andre verdenskrig var det rasjonering på det meste, også bygningsmaterialer, men i Fauskevåg ville de lykkes, og man satte ned en komité på tre mann som skulle arbeide med saken. På et møte 16. februar 1946 tegna det seg 23 medlemmer i det nye laget.

 
Bernhard Øverland, medlem av det første styret

Stiftelsesmøte

På møte i Fauskevåg forsamlingshus den 22. juni 1946 la formannen i planleggingskomiteen Oluf A. Fauskevåg, som ble valgt til å lede møtet, fram resultatene av det arbeid som til da var gjort. Nå hadde enda flere tegna seg, og 33 av dem møtte på det formelle stiftelsesmøtet. Man hadde fått tilsendt NKLs mønstervedtekter. O. A. Fauskevåg fortalte også at medlemmene i Kjøpelaget hadde gjort vedtak om å gå inn i det nye Samvirkelaget. Og da han foreslo at forsamlingen gjorde vedtak om å stifte Fauskevåg Samvirkelag ble det der og da gjort formelt vedtak om dette. Mønstervedtektene ble også vedtatt med et tillegg som klart viste hvilke sosial-etiske formål man tilstrebet ved etableringen: Salg av rusdrikk måtte ikke komme på tale.


Lagets første styre

Følgende styre ble valgt på stiftelsesmøtet:

Som varamenn ble disse valgt: Carl Røkenes, Kristian Nymoen, Henry Schjelderup og Ingvart Danielsen. Som revisorer ble valgt: Alfred Styrvoll og Mads Madsen med Albert Pedersen og Karl Styrvoll som varamenn.

Hvor skulle man holde hus

Å drive samvirkehandel krevde ordentlig husvære, og da krambua etter Othelius Benjaminsen ble ledig ved hans død, kom denne tidlig til å sette sitt preg på hvor man tenkte seg å starte opp, noe som selvsagt også hang sammen med mulighetene for å få hand om bygningsmaterialer. På stiftelsesmøtet valgte man også ei husnemnd der disse kom med:

  • Helge Nymoen, formann
  • Ottar Øverland
  • Albert Pedersen

På styremøte 26. august 1946 ble det framlagt et tilbud om leie av den gamle butikken med brygga, vekter, pengeskap, telefon og diverse inventar for 50 kroner i månedsleie.

De som signerte protokollen

 
Kristian Nymoen var en av de som gikk inn for de kooperative ideer.

Disse 33 menn godkjente stiftelsesprotokollen med sin signatur:

  • Oluf A. Fauskevåg
  • Alfr. Styrvoll
  • I. Danielsen
  • Helge Nymoen
  • Evald Hansen
  • Carl Røkenes
  • Ottar Øverland
  • Karl Styrvoll
  • Ulrik Olsen
  • Math. Mathisen (Eidberg)
  • Einar Hansen
  • Hjalmar Johansen
  • Olaf Johansen
  • Klaus Hansen
  • Arthur Pettersen
  • Håkon Fuhr
  • Kristian Nymoen
  • Albert Pedersen
  • Arthur Klausen
  • Bernhard Øverland
  • Sigvald Mortensen
  • Kristian Benjaminsen
  • Hagbart Hansen
  • Bendiks Heide
  • Magne Nyberg
  • Oddvald Pettersen
  • Einar Pedersen
  • Thorleif Madsen
  • Peder Hansen
  • Magnus Walstrand
  • John Aspenes
  • Peder Andersen
  • Haftor Larsen

Forretningsfører

Samvirkelaget måtte ha en bestyrer med anledning til å løse handelsbrev. Oddmar Fuskevåg, som hadde vært betjent hos Benjaminsen i perioden 1923 – 1928 ble tilsatt på prøve – i to år, blant annet med den begrunnelse at han hadde handelsskole, og derfor kunne løse handelsbrev. Hans tjeneste i laget skulle starte fra 1. januar 1947. På styremøte 7. desember 1948 fikk han fast ansettelse.

 
Fra Fauskevåg Samvirkelag. De små kundene har friminutt, og de store må stille seg i kø. Klikk på bildet og se hvem de er.
Foto: Harstad Tidende

Fauskevåg Samvirkelag

Da Samvirkelaget åpnet butikkdøra den 31. januar 1947 var det med varer til en verdi av kr 1.979, som var overdratt fra Fauskevåg Kjøpelag og varelageret etter O. Benjaminsen som ble overtatt for kr 3.722,91. Fra kjøpelaget overtok man dessuten vekter og inventar til en verdi av kr 670,-. Fauskevåg Samvirkelag var nå alene om markedet fra Halsebø til Leikvikfjell, og medlemstallet steg raskt. Omsetningen til og med august 1947 ble på kr 77.675,- (tilsvarende 1.375.891,16 2009-kroner). Phillip Nymoen ble snart tilsatt som betjent. Han kom til bygda som ettåring fra USA i 1919. På samvirkelaget ble han snart en høyt ansett medarbeider. Men som de fleste i samme stilling; han måtte stå på for å få ei anstendig lønn.

Åpningstider

I styremøte 12. september 1947 vedtok man å holde butikken åpen hver dag, med en times middagspause, men slik at lukningsvedtektenes bestemmelser om lukning på kvelden ble overholdt. Vedtaket ble gjort gjeldende fra og med mandag 15. september.

Første årsmøte - med innbudte gjester

Lagets første årsmøte, som var innkalt til 22. februar 1947 ble ikke avviklet, på grunn av for få frammøtte. Men neste gang; 7. februar 1948 møtte 45 medlemmer. Man valgte formann Oluf A. Fauskevåg til møtedirigent og styret la fram et resultat som viste kr 5.834,74 i overskudd. Av dette ble 1.500 kroner avsatt på reservefondet, mens 3.265 ble godskrevet lagets medlemmer som kjøpebonus. Valgene ble gjennomført på forskriftsmessig måte og med forventet resultat, idet Oluf A. Fauskevåg ble gjenvalgt som formann, og de tre uttredende styremedlemmer Bendiks Heide, Magne Nyberg og Hjalmar Johansen også ble gjenvalgt, men protokollen sier ikke noe om hvem som ble foreslått som "motmenn".

Gjester

Kvinneforening

Andreas Moen tillot seg på vegne av styret i distriktsforeningen å fremme forslag om dannelse av en kooperativ kvinneforening i distriktet. Han viste til at man hadde stiftet kvinneforening under samvirkelaget i Vika og at man hadde hatt kvinneforening i Harstad fra 1924. Møtet vedtok «å ta saken opp til nærmere drøfting på et nærmere tidspunkt».

Seinere årsmøter

 
Fauskevåg fra sør (fotograf Ståle Knutsen, Harstad Tidende)
  • Man fortsatte å invitere gjester til årsmøtene.
  • I 1949 var Harstad Samvirkelag representert med sin styreformann, og fra distriktsstyret møtte igjen Andreas Moen. Begge bar fram hilsener til årsmøtet.
  • I 1950 ser vi at Medkila også har fått Samvirkelag, og det ble representert ved Olav Olsen og Ole Myhre.
  • I 1951 møtte Leonard Lauritsen som gjest fra Trondenes Samvirkelag.
  • Både i 1952 og 1953 ble det åpnet adgang for at ikke-medlemmer i lagets nedslagsfelt kunne møte med to representanter for hver husstand. Det er imidlertid ikke oppgitt hvor mange som benyttet seg av dette.
  • Fram til og med 1952 ble årsmøtene avviklet i Fauskevåg Forsamlingshus. Første gang skolen ble benyttet var i 1953, fordi da var forsamlingshuset opptatt.
  • I 1954 var man tilbake på forsamlingshuset. Der kom det fram bemerkninger om at beretningen burde forelegges trykt for møtedeltakerne, noe formannen hadde forståelse for å ville se på mulighetene for.
  • På alle årsmøter fra 1948 var formannen i styret, Oluf A. Fauskevåg blitt valgt til dirigent. Tradisjonen ble brudt på årsmøtet i 1955, da nestformannen Mathias Eidberg ble valgt. Men i 1956 var man igjen tro mot tradisjonene med påfølgende brudd i1957 da Kristian Nymoen dirigerte årsmøtet. I 1958 valgte årsmøtet Magnus Walstrand til å dirigere seg.
  • På årsmøtet 1959 (27. juni) har Mathias Eidberg blitt formann - uten at protokollen sier fra når, Oluf Fauskevåg var syk. Eidberg ledet årsmøtet.
  • Årsmøtene 1960 og 1961 ble ledet av styrets nye formann Evald Hanssen.
  • På årsmøtet 1961 henstilte lærer Per Aas om at samvirkelaget sluttet å føre "litteratur som er av dårlig klasse", og ba styret sjekke mulighetene for å få medisinutsalg. Kristian Nymoen ville vite om det ble solgt tobakksvarer til mindreårige, og Peder Hanssen etterlyste et fryseboksanlegg ved samvirkelaget.
  • Et og annet år ser man at laget har hatt filmframvisning eller foredrag på årsmøtet. Da gjerne ved lokale personligheter som kommunistene Halfdan Hansen og Andreas Moen, men på årsmøtet den 4. mai 1974 slo man til med forbrukersombudsmann Inger Louise Valle, som ga en utførlig redegjørelse for den nye markedsloven - med temaet "Forbrukerne i sentrum".

Utvidet fellesskap

  • På styremøte i juni 1948 vedtok styret å la seg representere på Troms Felleskjøps årsmøte iBardu 11. juli. Til behandling forelå forslag til vedtektsendring som ville åpne adgang for Samvirkelag til å knytte seg til Felleskjøpet som medlemslag. Men etter at saken hadde vært oppe i to styremøter, vedtok de å ikke slutte seg til. Begrunnelsen for denne holdninga ble gitt å være at Felleskjøpets vedtekter ikke var gode nok og at medlemsskap ikke ville gi laget noen økonomiske fordeler. På styremøte i mars 1950 diskuterte man mulighetene for å omsette kraftfôr, men det ble ikke gjort vedtak i saken. Men så; i referat fra styremøte 27. november 1962 referer bestyreren at netto-omsetningen per 30. september var økt med kr 56.500, hvorav kraftfôret utgjorde 21.000 kroner.
  • Styremøtet i juni 1948 møte vedtok også å tegne en andel i A/L Fiskernes Redskapsfabrikk.
  • Styret vedtok i møte den 10. juni 1954 å melde laget inn i Melvik-Fauskevåg melketransportlag, for på den måten å sikre varetransport på så rimelige vilkår som mulig. Men først i januar 1956 søkte man meieriet om å få rett til å selge melk fra butikken. Men søknaden ble «foreløpig avslått».
  • Høsten 1956 skulle det inngås avtale med Jakob Grønlund og Johannes Mikalsen om et vassanlegg med begrenset fellesskap, som omfattet en halvdel av inntakskummen ca 5 meter fra Mølnelva i Middagsmyra. Dertil omfattes avtalen av hovedledning til grensa mellom Jakob Jakobsen og Johannes Mikalsens eiendom hvor forgreining var foretatt til Samvirkelaget med egen ledning. Vedlikehold skulle deles likt mellom de tre parter. Men Grønlund fant ikke å kunne undertegne. Mathias Eidberg ble valgt til å forhandle videre med Grønlund - og i november 1957 ble han pålagt å utferdige en skriftlig avtale med partene.
  • I oktober 1965 behandlet man søknad om tilkopling på vannledninga fra Sverre Nilsen. Styrets innstilling ble positiv, om han underskriver den samme overenskomst som de øvrige medeiere.
  • Styremøte 22. juli 1961 behandlet lagets omsetning av iskrem. Laget hadde da en tid omsatt is fra Trønderis i Trondheim. Nå ville man gjøre et nytt framstøt mot Harstad meieri for å få en avtale om omsetning av iskremen deres: Diplomis. Dette synes å ha lyktes, idet styret i neste møte, den 1. oktober, bokførte at man skal underhandle med Harstad meieri om leie av kabinett når saken blir aktuell.

«Folk treng hus og hus treng folk»

Forretningslokalet var slett ikke tjenlig, men problemet med å få frigitt materialer ble bøygen som vanskeligjorde en løsning for ny butikk. Man vurderte å få tak i ei tyskerbrakke, men da disse ble prioritert for de tvangsevakuerte finnmarkingene som skulle repatrieres, ble tanken forkasta. Også forsamlingshuset ble vurdert, men løsninga lå selvsagt i å bygge nytt på ei høvelig tomt. Styret ga formannen fullmakt til å kjøpe tomt av br. Nr 10, Johnsgård i Fauskevåg – til en pris av 2000 kroner den 7. desember 1948. Men det skulle gå både vinter og vår før man kunne sette i gang bygginga på eiendommen «Samhold». Hvert år satte man av noe til byggefond; ja i 1950 satte man nær hele overskuddet inn i dette fondet, samtidig ble styret gitt fullmakt av årsmøtet til å starte bygging «så snart det ble anledning». Også dette vedtaket ble en papirtiger. Men på årsmøtet i 1953 ble Hjalmar Johansen, Kristian Nymoen og Bernhard Øverland valgt til å komme med kostnadsoverslag og byggeplan.

 
Lille Fauskevåg 1964

Problemer i kø

Byggeutvalgets framlegg ble på styremøte 3. oktober 1953 sendt tilbake til byggeutvalget der det ble bedt om å få tomta opp-risset og nivellert. Saken verserte i styret og det ble avviklet ekstraordinært medlemsmøte i forsamlingshuset lørdag 12. desember 1953. Der viste det seg at frontene var steile, og man kompromisset ved å velge Per Pedersen og Evald Hansen inn i byggeutvalget, uten at det ser ut til å ha løst knuten. På årsmøtet 27. mars 1954 ble Carl Røkenes valgt inn i utvalget i stedet for Kristian Nymoen, som hadde bedt seg fritatt.

På årsmøte 19. mars 1955 ble vedtatt å oppføre forretningslokalet uten å innrede leilighet med en kostnadsplan på 85.000 kroner, hvorav laget stilte med egenkapital på kr. 25.000,-. Styret ble ellers gitt fullmakt til å oppta lån og pantsette bygningen.

Låna ble innvilget og bygginga ble påbegynt. Sommeren gikk og i september ser vi at 10 lagsmedlemmer møtte til et noe ekstraordinært møte. Samvirkebanken vegret å utbetale byggelånet på 60.000 kroner, fordi byggeløyva enda ikke var utstedt. Man drøfta situasjonen og beslutta å søke et "foreløpig" lån i Trondenes Sparbank der alle 10 stilte seg som kausjonister. Lånet ble gitt og styret gjorde sine nødvendige vedtak for å ha det formelle i orden.

Garantister

  • Oluf A. Fauskevåg
  • Oddmar Fuskevåg
  • Mathias Eidberg
  • Magnus Walstrand
  • Bernhard Øverland
  • Bernh. Benjaminsen
  • Magnulf Fauskevåg
  • Johan Nilsen
  • Martin Pettersen
  • Anders Voldstad

Men problemene var ikke over, for i styremøte 24. januar 1956 ble det gjort følgende vedtak: «Trass i at det for tiden ser mindre bra ut for å få byggeløyve, blir bygningsarbeidene å fortsette».

Først i april 1956 var forretningslokalet under tak, akkurat slik kommuneingeniøren i Sandtorg, Harald Gamnes hadde tegna huset, og 28. november kunne styret holde sitt første møte i nybygget.

Rettssak

Da butikken stor ferdig anmeldte rasjoneringsinspektøren samvirkelaget for brudd på rasjoneringsforskriftene. Samvirkelaget hadde jo starta bygging av butikklokale uten byggeløyve. Politimesteren i Senja skrev da ut et forelegg på 200 kroner i bot, som straks ble godtatt av styret i samvirkelaget. Men statsadvokaten underkjente forelegget. Han ville ha en større bot, og da den kom var den på 5.000 kroner til laget + 1000 kroner for formannen og 700 kroner til hver av styrets medlemmer fra 1955; Math. Eidberg, Evald Hansen, Birger Styrvoll og Johan Nilsen samt bestyreren. Da laget ikke kunne godta et slikt forelegg gikk saken til Trondenes herredsrett som felte slik dom: Formannen 500 kroner og hvert av styrets medlemmer kr 250,- i tillegg til 50 kroner i saksomkostninger på alle. Samvirkelaget slapp altså å bli ilagt noe forelegg. Man vedtok dommen, men søkte Kongen om ettergiving, som ble avslått av Justisdepartementet. Alle de bøtelagte fikk refundert boten av samvirkelaget.

 
Forsida på beretninga for Fauskevåg Samvirkelag i 1962. Den fungerte også som innkalling til årsmøtet som også det året ble avviklet i «Fauskevåg skolehus lørdag 27. april 1963 kl 20».

Personale

Av referatene fra styrets møter framgår at lønn til ansatte ofte har stått i fokus. Men da helst fra de ansattes side. Bestyreren begynte med 250 kroner per måned, men ble etter hvert tilgodesett med det tariffene tilsa. Betjent Phillip Bernhard Nymoen som starta høsten 1947 måtte imidlertid vente lenge før ham fikk det han mente seg fortjent til. Fra 1. januar 1948 ble den fastsatt til kr 250,- per måned (mot en stemme for 300 kroner og to stemmer for kr 275,-) Og når vi ser at ekstrahjelpa våren 1960 ba om lønnsforhøyelse, så innvilget styret henne kr 3,- i tillegg, slik at hun da skulle få 18 kroner per dag.

  • 3. mai 1961 ble det foretatt ansettelse av Gunvor Pettersen «på samme betingelse som den forrige», uten at protokollene sier noe om hvem dette var. Styret skulle fastsette lønna, og styreren hennes arbeidstid.
  • I styremøte 15. januar 1962 forelå resultatene fra tariffoppgjøret. Dette innebar at bestyreren nå skulle ha kr 15.600,- per år. Phillip Nymoens årslønn ble kr 13.290,- og Gunvor Pettersens lønn skulle forhøyes til kr 22,- per dag fra 1. januar 1962. Men i tillegg kom et krav fra ekstrahjelpa om å få etterbetalt for tidsrommet november/desember. Laget måtte etterkomme kravet, og utbetalte 144 kroner.
  • Styret besluttet i møte den 19. mars 1965 å lyse ledig ekstrahjelpstillingen ved oppslag i butikken. I møte 24. mai innstilte de på at Jorunn Jacobsen fikk stillingen med Karen Tharaldsen som nr 2.
  • Per januar 1967 ble bestyrerens lønn forhøyd til 20.600 kroner. Phillip Nymoens lønn ble fastsatt til kr 18.024 og Jorunn Jacobsen skulle da ha 31 kroner per dag. Dessuten ser vi at renholderen ble verdsatt til kr 5,91 per time.
  • Betjent Phillip Nymoen døde i mai 1970. Etter en tid ble Gunvor Pettersen ansatt som butikkdame.
  • Ca 1976 ble Grete Pedersen tilsatt som ekstrahjelp og ferievikar.
  • I 1977 må laget ha fått ny bestyrer, for da opptrer Oddmar Fuskevåg som lagets revisor. Selv om årsmeldingene ikke angir hvem som ble ansatt - må dette ha vært Erland Theodorsen. I september det året ble Asbjørg Hansen ansatt som deltidshjelp. Dessuten var Svanhild Nilsen, Grete Pedersen og Anne Reidun Haukås ekstrahjelp ved behov det året.
  • Beretningen for1978 forteller at Oddny Andreassen var ansatt som rengjøringshjelp.
  • I beretningen for 1979 heter det at styret har gjort vedtak om reduksjon i betjeningen, på grunn av sviktende omsetning og følgelig dårlig resultat som kan relateres til de forutgående store investeringer. Styret mante til å støtte lagets butikk, det var en reell fare for at den kunne bli lagt ned.
  • Årsmeldingen for 1981 forteller at bestyrer Erland Theodorsen døde i september, og laget var da uten formell ledelse i fem måneder, men fikk drahjelp av Jorunn Jacobsen som sammen med tidligere bestyrer Oddmar Fuskevåg, tok oppgaven.
 
Annar Johansen er kommet på plass for å bidra til redningsaksjonen for Samvirkelaget i Fauskevåg. I kassa sitter Asbjørg Hansen som betjener Irene Henden(foto Harstad Tidende)
  • I februar 1982 kom Annar Johansen som ny bestyrer. Sammen med seg hadde han da Jorunn Jacobsen. Mens Asbjørg Hanssen, Solveig Hanssen og Grete Johansen var ekstrahjelper, var Anne Gerd Hanssen rengjøringsassisten. Imidlertid ville bestyreren gå ned til halv stilling, og man regnet ikke med å få ha ham lenger enn til ut 1983.
  • Annar Johansen gikk av for aldersgrensen den 1. april 1983. Som ny bestyrer ble ansatt Arne Ekløv Johansen.

Fryseboksanlegg

Det ble Trondheim Kjøleservice som vant anbudsrunden. Det fikk de beskjed om etter styremøtet 1. juni 1962 der komiteen som tegnet potensielle leiere rapporterte at 88 hadde tegnet seg. PÅ medlemsmøtet 8. juni 1962 fattet man de formelle vedtak etter at prisen ble oppgitt til kr 18.801,50. Det ble montert 130 bokser, som ble til stor nytte for folket – i sær de første åra.

  • 26. januar 1964 behandlet styret henvendelser ang en innretning for transport av varer i anlegget. Man besluttet å la Per Pedersen arbeide en slik. Men allerede på årsmøtet i 1966 ble det opplyst at laget hadde underskudd på fryseboksanlegget som kom av en ekstraordinær avskriving på grunn av at stadig flere skaffer seg egne frysebokser.
  • Men tida gikk og på årsmøtet i 1982 ble det besluttet å avvikle anlegget, som året før bare hadde gitt en inntekt på 800 kroner.

Utvidelser og vedlikehold

I 1961 ble leiligheten i 2. etasje ferdigstilt slik at leietakerne kunne flytte inn til jul.

  • Årsmøtet 1963 drøfta blant annet mangelen på reoler på lageret, og styret fulgte opp ved å engasjere Per Pedersen til å bygge fler reoler. Han lovte å komme i gang «like etter slåttonna».
  • I styremøte 21. september 1964 ble det opplyst at laget hadde kjøpt 933 kvadratmeter av eiendommen Johnsgård; 825 kvm på øvre side av riksvegen og 108 kvm på nedre side. Prisen var kr 5.- per kvm.
  • I 1965 oppsto en tvist om forståelsen av grensene for kjøpet med Brødrene Johnsen som forlangte grensegang med bistand av Trondenes jordskiftekontor.
  • 14. desember 1965 vedtok styret å rive veggen mellom finlageret og butikken, for å få bedre plass i forretningen.
  • I 1966 ble huset malt utvendig til en kostnad av kr. 1.200,-. Seinere ble det installert elektrisk oppvarming i butikken, og man kunne da kaste ut den store ovnen.
  • På grunn av den allmenne velstandsutvikling ble det nødvendig å anlegge parkeringsplasser i tilknytning til butikken. Blant annet derfor ble eiendommen Johnsgård kjøpt høsten 1966 – for kr 20.000,-.
  • I 1967 ble butikklokalet utvida. Denne ombygningen kostet 45.000 kroner. Det ble lagt om til selvbetjening, og elektrisk oppvarming. Dessuten slutta man opp om NKLs S-opplegg, og dette later til å ha uroet en del av medlemmene. Samvirkelags-S-en ble innført som samvirkelagenes felles logo. Året etter brukte man 6.000 på innvendig og utvendig vedlikehold.
  • I 1971 ble gjerdet og kloakken delvis reparert, men dette arbeidet ble ikke ferdiggjort før i 1975.
  • Arbeidet med nybygget ble påbegynt våren 1977 og ferdigstilt februar 1978. Entreprenør Dankert Eilertsen sto for bygginga, som beløp seg til omlag 225.000 kroner. Julian Woldstad sto for el-installeringene, som kom på ca 70.000 kroner. Nytt kontor, oppgang til leiligheten, spiserom, garderobe og sanitærrom for betjeningen ble bygget av Mathis Andersen og Per Nyberg. Til å finansiere disse arbeidene ble det opptatt et tilleggslån på 50.000 kroner i Samvirkebanken.

Byggetomter

  • Beretninga for året 1973 forteller at da ville Harstad Tomteselskap kjøpe Samvirkelagets eiendom til boligformål, saken ble nok drøfta på årsmøtet i 1974, men slike kilder foreligger ikke. Beretninga slår fast at man ikke stilte seg avvisende, men ville se tiden an i forhold til hvilke behov laget selv ville få i framtida.
  • I beretninga for 1981 framgår det at laget henvendte seg til Harstad kommune med anmodning om å velge Fauskevåg som utbyggingsområde i Fauskevåg skolekrets.

Medlemsutvikling

Det er veldig få referanser til medlemsutviklingen å spore gjennom protokollene. Vi så at det var 33 medlemmer som var med på stiftelsesmøtet i 1946, deretter får vi vite om en og annen som har søkt om medlemsskap, men det foreligger ingen samlet oversikt. Men på årsmøtet i 1963 ble det spesielt nevnt at man ønsket seks nye medlemmer velkommen i laget. Året etter; 1964 var det kommet ytterligere fire nye. I referatet fra årsmøtet 1965 er ikke nye medlemmer nevnt, men i beretningen framlagt på årsmøtet i 1966 sier man velkommen til tre nye medlemmer,slik at man da var 102 medlemmer. I 1966 kom det ytterligere sju medlemmer, men noen må ha falt fra for totalen ble oppgitt til 107. Neste år gikk to ut og fire inn slik at de nå var blitt 109.

  • Man skal ikke se bort fra at den bonus som medlemmene fikk, kan ha bevirket en øking i medlemsstokken. Formannen redegjorde litt for dette i årsmøtet 1966 der han framhevet at fram til 1966 var det tilbakebetalt om lag 126.000 kroner i bonus.
År Innmeldt Utmeldt Total
1946 33 0 33
1965 3 ? 102
1966 7 2 107
1967 4 2 109
1968 1 4 112
1969 2 2 112
1970 ? ? 109
1972 ? ? 115
1973 ? ? 119
1975 ? ? 126
1976 3 2 111
1977 ? ? 121
1978 ? ? 121
1982 ? ? 103
  • Det er ikke samsvar mellom tallene i 1975-1976. Det skyldes at tallet for 1976 er "aktive" medlemmer.

Snarkjøp med melk

Året 1970 ble et merkeår i Fauskevåg. Da gikk samvirkelaget over til selvbetjeningsprinsippet. Årsmeldinga det året tyder på at nyordninga ble godt mottatt, noe også årsresultatet ga beskjed om; omsetningen økte med nær 59.000 kroner, og betjeningen var også meget godt fornøyd. I 1956 hadde styret tatt opp spørsmålet om å få selge melk, og i 1971 omsatte man ca 900 liter melk per uke.

Sosiale tiltak og bevilgninger

  • Årsmøtet 1949 ga styret fullmakt til å forære en gjenstand fra varebeholdningen, til Studenthjem for Nord-Norges ungdom i Oslo, der verdien ikke måtte overstige kr 20,-
  • Styret besluttet i 1951 å gi en duk som gave til lotteri til inntekt for Nord-norsk student og elevhjem.
  • Hovedkomiteen for reisning av Nord-Norges Åndssvake-hjem ba i 1960 om bidrag til foretaket som enda var under oppbygging. Styret fant ikke at laget kunne bidra, men oppfordret medlemmene til å gi støtte.
  • Hålogaland Blindeforbunds søknad om bidrag ble oversendt årsmøtet til avgjerd, men Advokat Dehlis fond ble bevilget kr 20,- på styrets møte 7. april 1960. Carl Røkenes foreslo på årsmøtet at både Blindeforbundet og Trastad kunne bli tilgodesett med bidrag fra laget, og forsamlingen ga styret fullmakt til å finne et passende beløp. Men styret fant det ikke økonomisk tilrådelig å yte noe.
  • På årsmøtet i 1961 ble det samlet inn kr 68,30 til Hålogaland Blindeforbund.
  • På årsmøtet i 1962 ble det samlet inn kr 101,41 til «Åndssvakeheimen på Trastad»
  • I møte 3. juli 1964 behandlet styret en henvendelse fra NKL om bidrag til aksjonen for Dahomey. Bestyreren opplyste da at det var sendt 113 kroner fra Fauskevåg samv.lag, mao; mer enn en krone per medlem.
  • I januar 1965 forelå brev fra Hålogaland Blindeforbund om bidrag. Laget ga dem 100 kroner.
  • I mai 1965 ble det bevilget 100 kroner til Norges Røde Kors i anledning «jubileumsaksjonen».

Fortjente medlemmer

  • Da Oluf A. Fauskevåg i 1958 ble syk og leverte inn formannsklubba etter 12 år, fikk han både rosende omtale og en pengegave som lagets årsmøte forhøyet med 50 kroner i forhold til hva styret hadde foreslått.
  • Lagets mangeårige revisor Hjalmar Johansen valgte å gå av i 1963, og fikk overbragt et tinnfat for sin uselviske innsats for laget.
 
Mathias Eidberg, en av de som sto i spissen for realiseringen av samvirkelaget. Satt i styret fra 1946 til han gikk av for aldersgrensen i 1964 (70 år).
  • Årsmøtet 1965 takket av Mathias Eidberg for de 18 årene han hadde vært styremedlem, der han hadde møtt hele 97 ganger. Det var den nye bestemmelsen om at 70 år som aldersgrense for tillitsmenn i Samvirkelaget, som bevirket hans avgang. Han fikk overlevert en blomstervase i tinn.

Årsmøtet 1966 takket av Birger Styrvoll, som måtte tre til siden på grunn av aldersgrensen. Han fikk overrakt en blomstervase som erkjentlighet for de mange år fra han som varamann i 1952 kom inn i styringa av laget.

Stort vareutvalg

Fra første dag har butikken et meget variert varespekter, som spenner fra dagligvarer som mel og margarin via stentøy, manufaktur og skotøy. Tid om annen må dette varelageret fornyes og da arrangers billigslag, men dette skjer bare på foranledning av formelt vedtak i styret, noe som viser at det lokale direkte demokrati fungerte godt, også innen den lokale vareomsetninga. Med fjernsynets inntreden i starten på 1960-tallet ble det en ny utfordring som laget tok på strak arm. Det ble montert antenner og skaffet apparater av forskjellig merker.

Varebringing

Årsmøtet 1964 drøftet hva som kunne gjøres for å bedre servisen overfor medlemmene med hensyn til vareutbringing. Forslaget som ble vedtatt mot to stemmer lød på å la styret vurdere å gå til innkjøp av en overbygd traktortilhenger. Men av protokollen får vi ikke vite om saken ble tatt opp før den kom opp på årsmøtet 1965. Da foreslo Bendiks Heide at styret må arbeide videre med spørsmålet, ut fra at 21 av 40 stemmeberettigede ville ha varebringing.

  • Det ble aldri innkjøpt traktorhenger, og ikke anskaffet man liten varebil heller, slik noen seinere foreslo. Derimot vedtok styret i møte 31. mars 1966 at 10 husstander på Leikvikfjell, i Leikvik og Halsebø kunne få godtgjort bussbilletten med maksimum kr 2,- per uke.

Styrets sammensetning

 
Oluf Andreassen Fauskevåg, ihuga kooperatør og lagets første formann - ble på post i 12 år
 
Per Jacobsen, mangeårig styremedlem, hvorav 4 år som forman
År Formann N.formann Sekretær Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem
1946 Oluf A. Fauskevåg Mathias Mathissen Bendiks Heide Bernhard Øverland Magne Nyberg Hjalmar Johansen Magnus Walstrand
1948 Oluf A. Fauskevåg Mathias Mathissen Bendiks Heide Bernhard Øverland Magne Nyberg Hjalmar Johansen
1949 Oluf A. Fauskevåg Mathias Mathissen Bendiks Heide Ingeborg Størkersen Magne Nyberg Hjalmar Johansen
1950 Oluf A. Fauskevåg Mathias Mathissen* Bendiks Heide Ingeborg Størkersen Magne Nyberg Hjalmar Johansen
1951 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg* (byttet etternavn) Bendiks Heide Karen Walstrand Magne Nyberg Hjalmar Johansen
1952 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg Kristian Nymoen Karen Walstrand Magne Nyberg Johan Nilssen
1953 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg Kristian Nymoen Kristine Kristiansen Magne Nyberg Johan Nilssen
1954 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg Evald Hanssen Kristine Kristiansen Magne Nyberg Johan Nilssen
1955 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg Evald Hanssen Kristine Kristiansen Magne Nyberg død 16/6 Johan Nilssen Birger Styrvoll 17/6
1956 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg Evald Hanssen Kristine Kristiansen Birger Styrvoll Anders Voldstad
1957 Oluf A. Fauskevåg Mathias Eidberg Evald Hanssen Astrid Fauskevåg Birger Styrvoll Anders Voldstad
1958 Mathias Eidberg (ukj.dato) Mathias Eidberg Evald Hanssen Astrid Fauskevåg Birger Styrvoll Per Jacobsen
1959 Evald Hanssen Per Jacobsen Mathias Eidberg Astrid Fauskevåg Birger Styrvoll Per Jacobsen Per Pedersen
1960 Evald Hanssen Per Jacobsen Mathias Eidberg Astrid Fauskevåg Birger Styrvoll Per Pedersen
1961 Evald Hanssen Per Jacobsen Mathias Eidberg Astrid Kristiansen Birger Styrvoll Per Pedersen
1962 Evald Hanssen Per Jacobsen Mathias Eidberg Astrid Kristiansen Birger Styrvoll Per Pedersen
1963 Evald Hanssen Per Jacobsen Mathias Eidberg Astrid Kristiansen Birger Styrvoll Per Pedersen
1964 Evald Hanssen Per Jacobsen Mathias Eidberg Astrid Kristiansen Birger Styrvoll Per Pedersen
1965 Evald Hanssen Per Jacobsen Steinar Albrigtsen Astrid Kristiansen Birger Styrvoll Per Pedersen
1966 Evald Hanssen Per Jacobsen Steinar Albrigtsen Astrid Kristiansen Klaus Hesjevik Julian Woldstad
1967 Per Jacobsen Per Pedersen Steinar Albrigtsen Astrid Kristiansen Klaus Hesjevik Julian Woldstad
1968 Per Jacobsen Per Pedersen Steinar Albrigtsen Astrid Kristiansen Klaus Hesjevik Julian Woldstad
1969 Per Jacobsen Per Pedersen Steinar Albrigtsen Astrid Kristiansen Klaus Hesjevik Julian Woldstad
1970 Per Jacobsen Per Pedersen Steinar Albrigtsen Astrid Kristiansen Greta Aspenes Julian Woldstad
1971 Julian Woldstad Per Pedersen Emil Halseth Astrid Kristiansen Greta Aspenes Kåre Hanssen
1972 Julian Woldstad Kjell Hanssen Emil Halseth Astrid Kristiansen Bjørghild Mauseth Kåre Hanssen
1973 Julian Woldstad Kjell Hanssen Kåre Hanssen Gulla Iversen Bjørghild Mauseth Solveig Hanssen
1974 Julian Woldstad Johan Johansen Magnulf Vollstad Gulla Iversen Per Pedersen Solveig Hanssen
1975 Julian Woldstad Johan Johansen Magnulf Vollstad Gulla Iversen Per Pedersen Solveig Hanssen
1976 Julian Woldstad Johan Johansen Magnulf Vollstad Gulla Iversen Per Pedersen Solveig Hanssen
1977 Julian Woldstad Johan Johansen Magnulf Vollstad Gulla Iversen Per Pedersen Solveig Hanssen
1978 Julian Woldstad Kjell Helge Styrvoll Lillemor Kristiansen Gulla Iversen Edgar Hansen Solveig Hanssen
1979 Kjell Helge Styrvoll Edgar Hansen Lillemor Kristiansen Per Jacobsen Kjell Hanssen Kirsten Vollstad
1980 Kjell Helge Styrvoll Edgar Hansen Lillemor Kristiansen Per Jacobsen Kjell Hanssen Kirsten Vollstad
1981 Edgar Hansen Knut Eilertsen Kristian Storhaug Per Jacobsen Kjell Hanssen Torunn Nilsen
1982 Kjell Hanssen Knut Eilertsen Kristian Storhaug Lillemor Kristiansen ? Torunn Nilsen
1983 Magnulf Vollstad Knut Eilertsen Kristian Storhaug Lillemor Kristiansen Kjell Hanssen Johan Petter Røkenes
1984 Magnulf Vollstad Knut Eilertsen ? ? ? Johan Petter Røkenes

Fusjon eller nedlegging

Etter de massive investeringer i 1977 og utover, ble underskuddet på drifta så stor at styret tok kontakt med NKLs kontor i Tromsø hvor de ba om gjeldssanering. De fikk ikke svar på dette i første omgang, men etter en tid kom det signaler om at det var på trappene å forslå sammenslåing av flere lag i denne regionen. Men enda til årsmøtet i mai 1981 forelå det intet konkret svar.

  • En nøye gjennomgang med bistand fra Ulf Holm-Hansen ved NKLs kontor i Tromsø endte med anbefaling om å søke fusjon med Harstad Samvirkelag. Rådet ble fulgt, men fra ledelsen i Harstad-laget var man nok ikke særlig interessert i en slik løsning. Bestyrer Henry Halsebø ville i mai 1980 sjekke mot NKLs organisasjonsavdeling før saken ble lagt fram for styret. Det ble seinere innkalt til felles styremøte, men derfra finnes ingen arkivert protokoll. Men i brev av 28. september 1981 ga styret i Harstad Samvirkelag tilkjenne at de ikke ville anbefale sin generalforsamling å la Fauskevåg Samvirkelag bli en avdeling av Harstad Samvirkelag. NKL ville ikke ha fortsatt drift der kooperasjonen (NKL) ble påført stadig større tap.
  • Fra Tromsø anbefalte man da at man fant en bestyrer til å overta driften etter Erland Theodorsen som døde i september 1981. Annar Johansen kom fra Nesttun Samvirkelag i Hordaland og tiltrådte stillingen i Fauskevåg den 1. februar 1982.
  • Etter søknad fikk laget innvilget et driftstilskott på 60.000 kroner ved utgangen av 1982. Ny søknad ble sendt 31. januar 1983 og presiserte der at selv om et tilskudd nå var nødvendig hadde laget en eiendom som om de ble frigjort til bygningsformål, kunne gi plass til 5-6 bolighus. Underforstått ville dette 1; gi handfast kapital i en slunken lagskasse, og 2; gi flere potensielle S-lagskunder. Det kom negativt svar på denne søknaden datert 2+. april 1983: «Det som må gjøres er at laget ytterligere tilpasser kostnadene til omsetnings og inntektsmuligheter laget har. (...) Driften kan ikke opprettholdes ved stadige tilskudd fra NKL, den må legges slik at det framkommer overskudd eller i det minste balanse». Da dette svaret forelå ble responsen et hakk skarpere fra Fauskevåg: Man ønsket hjelp til å få redusert renteutgiftene, ikke «stadige tilskudd». Dessuten pekte man på nytt på lagets tomtefelt, som nå ble stipulert til å kunne gi plass til 12 - 15 boliger.

Slutt / avvikling

I oktober 1984 var tålmodigheten slutt fra flere av medlemmene i Samvirkelaget. Noen gikk i bresjen for et krav om ekstraordinært årsmøte. 13. oktober og i et par dager skrev 27 medlemmer under der de krevde møtet avviklet i løpet av uke 44 1984; fjorten dager etter aksjonen. Den ekstraordinær generalforsamling den 30. november 1984 samlet 75 personer, inklusive styrets medlemmer. Der redegjorde organisasjonssekretær Ulf Holm-Hansen fra NKL Tromsø om den økonomiske situasjonen der man forventet et akkumulert underskudd på 358.000 kroner per 31. oktober 1984. Styret hadde i forkant innstilt på å legge ned laget, noe som ble enstemmig vedtatt. Til å gå inn i avviklingsstyret sammen med en representant fra NKL ble disse foreslått: Judith Albrigtsen, Harald Hansen, Peder Hesjevik, Per Jacobsen, Oddmund Røkenes, Annar Schjølberg og Kristian Storhaug. Ved skriftlig avstemning fikk Judith Albrigtsen og Annar Schjølberg flest stemmer. Møte ble avviklet på halvannen time.

  • Avviklingsstyrets første protokollerte møte fastslår at det var kommet seks skriftlige tilbud på kjøp av butikken/eiendommen. Høyeste konkrete budgiver ble vedtatt kontaktet av Albrigtsen og Schjølberg, som fikk de fornødne forhandlingsfullmakter.
  • Prosessen videre ble utvidet ved at to til kom med konkrete bud på hele eiendommen inklusive varebeholdningen, og det ble gjort vedtak i avviklingsstyret i samsvar med budenes størrelse,
  • I neste møte som avviklingsstyret har protokollert framgår det at alle de tre antatte bydere hadde gått fra avtalene, og man hadde på nytt avertert eiendommen. Resultatet som styret da kom fram til ble at en muntlig budgiver fikk tilslaget på eiendommen inklusive inventar og varebeholdning for kr 720.000,-.

Kilder

  • Heide, Bendiks: Handel i Fauskevåg : Fauskevåg Samvirkelag 25 år 1947 – 1972, Harstad 1972
  • Fauskevåg Samvirkelags møtebok 22. juni 1946 – 23. februar 1961
  • Fauskevåg Samvirkelags møtebok 23. mars 1961 – 27. april 1968
  • Kopi av protokoll fra Ekstraordinær generalforsamling i Fauskevåg Samvirkelag 30. november 1984
  • Protokoll for Avviklingsstyret i Fauskevåg Samvirkelag 10. januar 1985 - 28. februar 1985
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fauskevåg_Samvirkelag&oldid=1919432»