Fet kommune
Fet kommune er en tidligere kommune på Romerike i Akershus, og hadde sitt administrasjonssenter i Fetsund. Kommunen grenset mot Skedsmo og Sørum i nord, Aurskog-Høland i øst, Trøgstad i sør og innsjøen Øyeren med Enebakk og Rælingen på den andre siden i vest. Den 1. januar 2020 ble Fet del av nye Lillestrøm kommune.
| Fet kommune | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 0227 |
| Fylke | Akershus |
| Kommunesenter | Fetsund |
| Areal i km²(2020) | 176,36 km² |
| Folketall 2020 | 11 663 (2018) |
| Grunnlagt | 1838 |
| Opphørte | 2020 |
| Delt i | 1929: Rælingen kommune utskilt. |
| Slått sammen med | 1962: Del av Enebakk kommune innlemma. |
| Nå del av | Lillestrøm kommune |
| Målform | Bokmål |
| Liste over ordførere | |
| |
| Fetsund kirke med Glomma og deler av det tidligere lenseanlegget i forgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2021).
| |
Kommunen ble i 1929 delt i to, da Rælingen ble skilt ut som egen kommune. I 1962 fikk den sine nåværende grenser da Enebakkneset ble overført fra Enebakk kommune.
Fet er tydelig preget av beliggenheta ved østbredden av Øyeren og på begge sider av Glommadeltaet, Nordens største innsjødelta. Tømmerfløting har tradisjonelt vært ei viktig næring i bygda, noe som gjenspeiler seg i at man valgte nettopp fløterhaken som symbol i kommundvåpenet. Fetsund Lenser ble anlagt i 1861, og er i dag Nord-Europas eneste lensemuseum.
Kommunen har tre stoppesteder på Kongsvingerbanen: Nerdrum holdeplass, Fetsund stasjon og Svingen holdeplass. De to holdeplassene betjenes bare av lokaltogene Skøyen – Årnes.
Norges eldste person var fetsokning: Maren Bolette Torp ble 112 år og 61 dager gammel. Hun levde imidlertid mesteparten av sitt voksne liv i Oslo.
Galleri
Fetsund stasjon.Foto: Fet historielag (rundt 1910).
Fet prestegard i andre halvdel av 1800-tallet.Foto: Ole Tobias Olsen
Fet kirke.Foto: C. Christensen Thomhav
Gan gard.Foto: Anders Bugge (1931).
Dalen kirke i Gansdalen.Foto: Siri Johannessen (2010).
Stasjonsområdet i Fetsund sett fra veibrua som krysser Glomma.Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
Se også
|
