Fet og Rælingen Sparebank

Fet og Rælingen Sparebank ble opprettet 10. november 1847 med navnet Fet Sparebank, og var den fjerde av sparebankene i Akershus fylke. . De første sparebankene ble opprettet i byene, men etter kort tid spredte sparebankideen seg til landsbygda. På Romerike var Hurdal først ute, i 1843, og før 1900 var det 16 sparebanker i denne regionen og 27 i fylket. Sparebanken var det første økonomiske samvirketiltaket i kommunen som fra 1837 til 1929 besto av bygdene Fet og Rælingen. I 1987 gikk banken inn i ABC Bank som i 2003 ble en del av DNB.

Tanken bak sparebanken

De første sparebankene ble etablert i byene i 1820-åra, men fra 1840-åra ble det opprettet sparebanker på landsbygda. Tanken var å oppdra folk til å spare. Bankene ble organisert ovenfra av de kondisjonerte som særlig var interessert i at de lavest sosiale gruppene i samfunnet skulle spare noen av de få skillingene de tjente. Sparingen skulle være en form for hjelp til sjølhjelp. Hvis arbeidsledighet og sykdom oppsto, og når alderdommen kom, ville ikke folk være pengelens. På denne måten mente sparebankstifterne at de som sparte, ikke ville være til byrde for samfunnet, for et lite bankinnskudd kunne hindre dem i å komme på fattigkassa. Selv om sparebanken har gjennomgått fem faser, eller «formative perioder» fra de første ble opprettet og fram til vår tid, har spareideen holdt seg.

Fet og Rælingen sparebanks kopibok viser tydelig at den samme tankene lå bak opprettelsen og driften av banken i Fet. Det må understrekes at bankens første forhandlingsprotokoll ikke er å oppdrive, og at jubileumsberetningens kilde for de første årene er en håndskrevet kopibok.

Kort tid etter at banken ble opprettet, ble kreditthensynet størst, men den sosiale og humanitære tankegangen holdt seg. Fra midten av 1800-tallet gikk landbruket i Fet som i andre østlandsbygder inn i en langvarig omleggingsperiode: Det store hamskiftet i bondesamfunnet. Bønder flest hadde ikke midler til å investere i moderne redskaper og driftsomlegging. Da bøndene begynte å kjøpe nye og moderne redskaper, å legge om fra åkerbruk til fedrift og forproduksjon og bygge nye driftsbygninger, var lånebehovet særlig stort. Fet-bankens funksjon utviklet seg derfor som i andre bygder til en viktig kredittinstitusjon. Allerede i 1848 var det meste av bankens kapital lånt ut, sannsynligvis til bygdas bønder, og det viser behovet for kreditt blant bøndene.

Bakgrunnen for banken

I Fet ble sparebanken opprettet som følge av ”et almindelig Ønske i Fets Prestegjæld”. På stiftelsesmøtet var ”samtlige Formænd og Representanter” . til stede, og det ble vedtatt at banken skulle ha et forstanderskap og et styre på fem. Det var vanlig at kommunenes kornmagasin ble solgt, og at salgssummen gikk inn som grunnfond i stedets sparebank. Men siden Fet ikke hadde kornmagasin, ble grunnfondet på 3210 spesidaler skaffet til veie ved frivillige innskudd.

Fet var tidlig ute

At banken kom så tidlig, skyldtes at bøndene kjente til markedet for landbruksvarer som fantes i hovedstaden. Det hadde sammenheng med kjøringa av planker og bord fra sagbrukene i bygda. En annen grunn var at nå var det billig importkorn å få kjøpt, og omleggingen fra manuell til maskinell drift og fra åkerbruk til husdyrhold og melkeproduksjon kunne begynne. Markedet ble større med Lillestrøms sterke ekspansjon fra 1860-åra. Da Hovedbanen kom i 1854, og en stasjon ble anlagt i Lillestrøm, ble transportvegen for Fet- og Rælings-bøndenes landbruksvarer betydelig kortere. Enda kortere ble transporten i Fet da Kongsvingerbanen kom i 1862, og det ble fem stoppesteder i bygda. Med toget kunne en frakte mye større og varierte varemengder enn tidligere. Landbruksvarer ble også fraktet på Øyeren med dampskipene til jernbanestasjonene. Med lån fra sparebanken kunne bøndene investere i et markedsorientert jordbruk.

Sokneprest og ordfører Niels Rosing Bull ble første leder av Fet og Rælingen Sparebanks styre.

Foto: Kvaal 1947.

Bygdas mest betrodde menn styrte banken

Sokneprest og ordfører Niels Rosing Bull ble valgt til formann i den første bankdireksjonen, og den utgjorde i tillegg lensmann Johan Christian Pind og tre av de største gårdbrukerne i bygda: Hans Olsen Holt, Hans Olsen Jahr og Hans Olsen Skovholt. Fram mot 1900 satt noen av bygdas mest bemidlede og betrodde menn i både forstanderskapet og direksjonen, og slik var bankledelsen vanligvis satt sammen i sparebankene som ble opprettet på dette tidspunktet. Bankene hadde dermed en halvoffentlig karakter fordi det var vanlig at det satt folk fra formannskapet og representantskapet (kommunestyret) i bankstyret.

Sjøl om vi ikke har oversikt over hvem som lånte i Fet og Rælingen sparebank i den tida protokollene mangler, er det naturlig at de fleste var bønder. Fet-bøndene unngikk nå private lån med høye renter fordi de fikk rimelige lån i sparebanken. Renta lå i flere tiår mellom 4 og 5 %, men avdragstida var kort. Banken la på denne måten til rette for at bøndene kunne utvikle jordbruket. På landsbasis gikk 90 % av sparebankenes lån til store og mellomstore bruk. . Det er ingen grunn til å tro at forholdene var annerledes i Fet. Bankene var derfor med og fremmet hamskiftet.

Bankens innskytere

Tabell 1.Innskytere i Fet Sparebank i 1848

Innskytergrupper	Antall
Gårdbrukere	75
Gårdbrukerkoner og -enker	4
Barn av gårdbrukere	63
Embetsmenn	1
Ombudsmenn	5
Husmenn	26
Husmannsbarn	23
Tjenere	55
Andre	3

Allerede i 1848 hadde banken 255 innskytere. At 255 av Fet og Rælingens 3120 innbyggere (i 1845) støttet opp om dette ukjente foretaket, viser interessen og behovet for en bygdebank. I 1875 var tallet på innskytere steget til 303, i 1890 til 565 og i 1900 til 644. Folketallet i Fet og Rælingen kommune var disse årene 4271, 3665 og 4154. Tabellen viser at gårdbrukerne og deres barn utgjorde 57 % av innskyterne, men også at de sosialt laveste gruppene i bygda, husmenn og tjenere, utgjorde 41 % av de som satte penger i banken. De sistnevnte gruppenes innskudd var naturligvis ubetydelige sammenliknet med innskuddene som kom fra de økonomisk godt stilte bøndene i bygda. Det høye tallet på gårdbruker- og husmannsbarn gir et uttrykk for å sikre neste generasjons økonomi.

Vi finner ingen med yrkestitlene skogbruksarbeider, sagbruksarbeider, elvearbeider eller tømmerfløter sjøl om disse yrkesgruppene var store allerede i 1840-åra. De skjuler seg bak benevnelsen husmann siden mange husmenn kombinerte arbeidet på husmannsplassen med lønnsarbeid i skogen, på saga og elva. Disse kombinasjonsbrukerne er det utvilsomt flest av blant husmennene i tabellen.

Stort lånebehov

Det var vanlig at mesteparten av pengene i bygdebankene ble lånt ut i hamskifteperioden, og det er igjen et eksempel på at bøndene var kommet med i pengeøkonomien. Skulle en bonde kjøpe gården, utløse andre arvinger eller anskaffe husdyr og maskiner til drift, var han avhengig av kapitaltilførsel utenfra.

Jubileumsberetningen forteller at på bankens åpningsdag 29. januar 1848 ble det inntegnet og innbetalt 2019 spesidaler, 2 ort og 12 skilling, og dette økte til 3591 spesidaler ved utgangen av året.

Regnskapet ved årets utgang i 1848 viser lånebehovet. Da var 3674 spesidaler og 60 skilling utlånt, og det utgjorde så å si hele bankkapitalen. Paragraf 15 c i bankens vedtekter heter det at «Indvaanere af Fet Præstegjeld ere fortrinsberettigede til at erholde Laan af Banken Låntakerne fikk kreditt gjennom vekselobligasjoner, og de måtte ha to til tre kausjonister.

Lånesøknadene var i 1871 så mange at banken måtte ta opp lån i nabobanker for å kunne imøtekomme alle. I 1890 var overskuddet i banken så stort at kr 30 000 ble plassert i statsobligasjoner. Bare ti år etter var situasjonen en annen ifølge direksjonsprotokollen: ”Da bankens kontante Beholdning er så liden kan noget større Laan verken for Tiden eller i nærmeste Fremtid bevilges”. Banken innvilget bare halvparten av søknadene dette året.

I kopiboka finnes ikke opplysninger om hvilke sosiale grupper som fikk kreditt. Derimot gir de årlige statistiske opplysningene om innskudd, antall innskytere, rentesatser, overskudd m.m. et innsyn i økonomiske og sosiale forhold i bygda ved at en kan se sammenhenger med oppgangs- og nedgangsperioder. Den økonomiske krisa som satte inn i midten av 1870-åra, vises gjennom nedgangen både i innskudd og forvaltningskapital.

Fet og Rælingen sparebanks lokaler fra 1922 til 1990-åra. Fra Årringen 2006.

Bank på flyttefot

Fram til 1869 leide banken et rom til sin virksomhet hos gårdbruker Hans Olsen Jahr på Jar gård. Deretter holdt den til i skole- og kommunebygningen på Øverby som lå like ved Fet kirke. I 1899 flyttet banken til lensmannsgården på Balnes. Banken oppførte sin egen bygning i 1922. Den ble kalt på Høienhall, og der hadde den sine lokaler til den flyttet til Fetsund sentrum i 1990-åra.

Støtte til lokal virksomhet

Sparebanken støttet tiltak i kommunen ved at både kommunal utbygging og private tiltak ble tilgodesett med pengegaver. Spesielt støttet banken kommunen da jernbanebrua ble bygd i begynnelsen av 1860-åra. Dette var et stort og tungt økonomisk løft som banken så nødvendigheten i å støtte fordi det hadde uvurderlig betydning for næringslivet og kommunikasjonen i bygda. Et annet stort løft var det nye kirkeorgelet. Banken ga kr 1600 til dette formålet. Ellers bidro banken med midler til kirken, landbruket, de mange nye frivillige organisasjonene o.fl.

Andre kredittinstitusjoner i Fet

I tillegg til Fet Sparebank ble en filial av Kongeriget Norges Hypothekbank som ble opprettet i 1870-åra og Fet Byggebank (Stortingets Huslaanefond) i 1895, viktige kredittinstitusjoner i kommunen. Byggebanken ble avløst av Arbeiderbrug- og Boligbanken i 1903. Sammen var disse bankene den viktigste årsaken til at jordbruket kunne mekaniseres, men også og at ulike næringstiltak kunne iverksettes. 80 % av Hypotekbankens lånekapital gikk til gårdbrukerne i landet. Dessuten ga byggebanken, og til dels sparebanken og Hypotekbanken, mulighet for sagbruksarbeidere, tømmerfløtere og andre elvearbeidere og lønnsarbeidere i nye bedrifter å skaffe seg rimelige lån til nye boliger. Byggebanken og Hypotekbanken utvidet lånemulighetene i en tid da utlånskapitalen i sparebanken var for lav til å dekke lånebehovet.

Vanskelige mellomkrigsår

I de vanskelige økonomiske årene etter første verdenskrig hadde mange problemer med å betjene sine lån. Bankens styre viste forståelse for dette, og de ble hjulpet kriseperioder til de klarte folk sine forpliktelser. Verst var stillingen i 1930-åra.

Filialer i Skedsmo og i Rælingen

Fra 9. november 1939 hadde banken en kontordag i uka i Rælingen på Lille Strøm gård. Kontortida var fra 15-18. Hadde folk ærend i banken før den tid, måtte de dra til Fet. Men noen benyttet seg av bygdas representanter i bankstyret ved å la dem ordne banksaker for seg. Særlig benyttet folk seg av Chr. J. Hoel. Han gikk under navnet Rælingsbanken fordi han utførte banktjenester for sambygdinger i de 32 åra han satt i bankdireksjonen. Etter krigen ble åpningstidene utvidet, og banken flyttet til et annet lokale.

I Skedsmo kommune hadde banken fra 1950-åra lokaler i kommunebygningen på Torvet 1 i Lillestrøm, men flyttet senere til andre lokaler.

Etterkrigstida

Samfunnsutviklinga i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen, og derfor kom en ny lov i 1961 der flere innstillinger til endringer forelå. Nå begynte sparebanker å slå seg sammen, men først i 1987 gikk Fet og Rælingen Sparebank inn Sparebanken ABC, også kalt ABC Bank, som etter flere fusjoner gikk inn i DNB i 2003.

Kilder og litteratur

• Fet Formandskabs Forhandlings Protokol for 1847.
• Fet Sparebanks første «Plan» 11. november 1847.
• Fet Sparebanks vedtekter 1924.
• Kiær, A. Th.: Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar. Kristiania 1921.
• Kvaal, M. T.: Fet Sparebank 1847-1947. Fet 1947.
• Pryser, Tore: Norsk historie 1800-1870. Fra standssamfunn mot klassesamfunn. Oslo 1999.
• Seiersted, Francis: «En teori om den økonomiske utvikling i Norge i det 19. århundre». Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. Manus 1979. Gjentrykk i Francis Seiersted: Demokratisk kapitalisme. Oslo 2002.
• Thue, Lars: Forandring og forankring. Sparebankene i Norge 1822-2014. Oslo 2014.
• Våge, Nils Steinar:«De første kredittinstitusjonene i Fet og Rælingen kommune». I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift, 2006.